Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.
| Linje | Hovedoversikt investeringer | Regnskap 2016 | Justert budsjett 2016 | Avvik | Regnskap 2015 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Sum investeringsinntekter | -443 334 | -437 525 | 5 809 | -369 266 | |
| 2 | Brutto Investeringsutgifter | 1 161 842 | 1 285 317 | 123 474 | 1 148 483 | |
| 3 | Finanstransaksjoner | 568 342 | 491 815 | -76 527 | 422 103 | |
| 4 | Finansieringsbehov | 1 286 850 | 1 339 607 | 52 756 | 1 201 320 | |
| 5 | Dekket slik: | |||||
| 6 | Bruk av lån | 884 932 | 986 915 | 101 982 | 890 134 | |
| 7 | Salg av aksjer | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| 8 | Mottatte avdrag på utlån | 191 035 | 148 600 | -42 435 | 214 775 | |
| 9 | Overføring fra driftsregnskapet | 205 873 | 204 092 | -1 781 | 76 998 | |
| 10 | Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | 847 | |
| 11 | Bruk av investeringsfond | 5 008 | 0 | -5 008 | 18 566 | |
| 12 | Sum finansiering | 1 286 850 | 1 339 607 | 52 756 | 1 201 320 | |
| 13 | Udekket | 0 | 0 | 0 | 0 |
Investeringsinntektene (linje 1 i tabell 3.5) består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter i 2016 ble kr 443,3 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Av større eiendommer som ikke ble solgt ved utgangen av 2016 kan Norges bank bygget nevnes.
Brutto investeringsutgifter (linje 2) ble kr 1 161 mill. Dette er om lag kr 123 mill. lavere enn justert budsjett. Mindre forbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.
Samlede finanstransaksjoner (linje 3) utgjør kr 568,3 mill. og er kr 76,5 mill. høyere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 123,5 mill., og er om lag kr 18,6 mill. over budsjettet. Det ble satt av kr 53 mill. midler på bundne investeringsfond. Midlene er knyttet til 2 statlige tilskudd og er øremerket til konkrete prosjekter med forventet aktivitet i 2017. I tillegg ble det avsatt kr 86,2 mill. på ubudne investeringsfond jf. 2. tertialsak 2016 som følge av kjente tidsforskyvninger i noen av flerårige byggeprosjekter.
Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1 286,8 mill., som er kr 52,8 mill. lavere enn budsjettert. Netto investeringsutgifter for 2016 finansieres ved bruk av lån, inkludert startlån (kr 885 mill.), mottatt avdrag på utlån (kr 191 mill.), overføring fra drift (kr 205,8 mill.) og bruk av fond (kr 5 mill.)
Bruk av lån (linje 6) ble kr 102 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt Startlån, samt høyere mottatt avdrag relatert til utlån enn budsjettert.
Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på startlån og avdrag på ansvarlige lån til Lyse energi. Avviket på kr 42 mill. på posten mottatte avdrag, skyldes i all hovedsak høyere mottatt avdrag på startlån og mottatt avdrag fra Base property AS.
3.2.1 Investeringsinntekter
Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter ble i 2016 kr 443,3 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
I tertialrapportene i 2016 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 260,6 mill. til kr 184 mill., dvs. en reduksjon på kr 76,6 mill. på grunn av forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 144,6 mill. Dette er kr 39,3 mill. lavere enn justert budsjett og følger av at Norges bank bygget og Utenriksterminalen ikke ble solgt i 2016. Av større eiendommer som ble solgt i 2016 kan Hermetikkfagskolen og laboratorium (kr 63 mill.), Bybergstykket (kr 39,4 mill.), Godalsveien (kr 3 mill.), Kalhammeren (30,2 mill.), etteroppgjør Jåtten øst (kr 1,6 mill.), Gamle Forusvei (kr 1,3 mill.) nevnes.
Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 172,5 mill. og var kr 31,7 mill. over justert budsjett.
Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 126,2 mill. Overføringene er relatert til oppstartstilskudd til Austbø bofellesskap (kr 11,9 mill.), spillemidler til flere gjennomførte prosjekter (totalt kr 15 mill.), tilskudd fra norsk kulturråd knyttet til atelierhus og prøvelokale for dans ved Nye Tou (kr 2,7 mill.). I tillegg er det mottatt statlige øremerkede midler til sikring av friluftsområder (kr 8 mill.) og tilskudd til kollektivtransport trase på Gamleveien (kr 30 mill.).
Stortinget vedtok 17. juni 2016 ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 et øremerket tilskudd til kommuner på Sørlandet og Vestlandet på 400 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen. Stavanger kommune sin andel utgjorde kr 77 mill. og midlene er disponert i henhold til bystyresak 98/16 (tertialrapportering per 30. april 2016) og bystyresak 142/16 (tertialrapportering per 31. august 2016). Tabell 3.6 viser vedtatte bevilginger samt forbruk per 31. desember 2016 tilknyttet prosjekter som er finansiert med tiltaksmidlene. Kr 5 mill. av midlene ble overført til Stavanger bolig KF til bruk på rehabilitering av boliger. Det ble per 31. desember 2016 disponert kr 48,5 mill. av den totale summen. Noen av prosjektene ble imidlertid ikke sluttført ved utgangen av 2016 og vil i henhold til inngåtte kontrakter og aktivitetsplaner ferdigstilles i løpet av 2017. Resterende midler på kr 28,5 mill. er avsatt på bundne investeringsfond og er øremerket til finansiering av disse prosjektene. Av dette er kr 1,6 mill. avsatt på bundne investeringsfond hos Stavanger bolig KF.
Prosjekt Regnskap 2016 Bevilgning Avvik Hillevåg torg 503 5 700 5 197 Rehabilitering av bygningsmassen 42 333 51 776 9 443 Kvernevik ring 3 583 12 000 8 417 Opprusting av historiske hager 393 3 000 2 607 Lekeplasser på Våland 1 026 1 000 -26 Opprusting av skolevei (turvei) 400 500 100 Opprusting av området rundt Vålandstårnet 278 3 000 2 722 Sum 48 517 76 976 28 459
Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt ut fra framdrift. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes forskyvning mellom budsjettårene. Rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjettendringer i tertialrapportene.
3.2.2 Investeringsutgifter
Brutto investeringsutgifter i 2016 ble kr 1 162 mill. (eksklusive finanstransaksjoner), som er kr 123 mill. lavere enn justert budsjett.
Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.
Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk sammenlignet med justert budsjett i 2016, var Bjørn Farmannsgate barnebolig (kr 18,6 mill.), Nye Tou (16,2 mill.) Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk i forhold til årsbudsjett var Lervig sykehjem (kr 16,4 mill.). Mottatte faktura for kulverten over motorveien ble kr 52 mill. høyere enn justert budsjett i 2016. Det gjøres oppmerksom på at oppnevnte mer/mindreforbruk i 2016 skyldes kun tidsforskyvninger.
Vann- og avløpsverket hadde i 2016 et merforbruk på om lag kr 15. mill. mens i 2015 ble forbruket kr 17,7 mill. lavere enn budsjettet. Merforbruket i 2016 er hovedsakelig knyttet til ledningsfornyelse og skyldes etterslep fra foregående år, utvidelse av prosjekter (Musegata, Ekrehaugen, Sara Berges gate og Bøkelunden) og forsering av prosjekt på grunn av akutt hendelse (Verksgata, brudd på pumpeledning).
I handlings- og økonomiplan 2016-2019 var det flere investeringsprosjekter som var relatert til virksomheten som ble skilt ut i forbindelse med etablering av Stavanger utvikling KF og Stavanger bolig KF jfr. bystyresaker 96/16 og 97/16 samt justeringer i 2. tertialsak 142/16. Investeringsprosjektene som ble overført til Stavanger bolig KF omfatter oppføring, kjøp og rehabilitering omsorgsboliger, samt boliger for vanskeligstilte og flyktninger. Investeringsprosjektene som ble overført til Stavanger utvikling KF omfatter kjøp, utvikling og byggemodning av eiendommer. Overføringen fra bykassen ble utført teknisk ved reduksjon av investeringsutgifter mot tilsvarende økning av utlån til foretaket.
Brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1 097 mill. Investeringsnivået i 2016 ble høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.
Figur 3.5 viser fordeling av bruttoinvesteringsutgifter etter formål, både budsjett- og regnskapsmessig. I kategorien kjøp av eiendom og arealopparbeidelse inngår blant annet avsatte midler til arealanskaffelse på Storhaug øst (Urbane sjøfront kr 40 mill.), det er i 2016 lagt til rette for anskaffelse av tomt i dette området. Avviket skyldes at kjøpet ikke fant sted i 2016.
De samlede investeringene på kr 727 mill. i ulike administrasjons- og formålsbygg fordeler seg på hovedområder som spesifisert i figur 3.6. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.
Investeringsutgifter knyttet til sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger utgjorde om lag kr 276 mill. og var største investeringskategorien i 2016. Her inngår prosjektene Lervig sykehjem (kr 211,4 mill.), Bjørn Farmansgate barnebolig (kr 5,2 mill.) og Lassahagen bofelleskap (kr 4 mill.). Forbruket i denne kategorien var i 2016 kr 30 mill. lavere enn budsjettet og skyldes finansiell fremdrift knyttet til enkelte byggeprosjekter deriblant Bjørn farmansgate barnebolig.
Det største investeringsprosjektet som inngår i skolebygg i 2016 er Eiganes skole (kr 123,3 mill.). Investeringsprosjekter innenfor skolebygg hadde et samlet mindreforbruk på kr 11 mill., hvorav kr 7 mill. er relatert til prosjektet Eiganes skole.
Investeringer i idrettsbygg i 2016 ble kr 156 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er Nye Gamlingen (kr 62,4 mill.), Garderobeanlegg Midjord (kr 20,3 mill.), Tasta skatepark del 1 (kr 19,6 mill.), Kvernevik svømmehall (kr 20,3 mill.).
Investeringer i barnehagebygg ble kr 55 mill. og er blant annet relatert til Ytre Tasta barnehage avd. Vardenes (kr 8.1 mill.) Emmaus barnehage sør (kr 28,6 mill.).
Det største investeringsprosjektet knyttet til administrasjonslokaler er Olav Kyrres gate 19 (kr 18,5 mill.).
Det største enkelt prosjektet under kategorien diverse bygg er energitiltak på kommunale bygg (kr 22,4 mill.)
De største prosjektene knyttet til kirkelig formål i 2016 er restaurering av Domkirken (kr 11,5 mill.) og rehabilitering av taket til krematoriet (kr 2,8 mill.).
Tabell 3.7 viser oversikt over noen av ferdigstilte byggeprosjekter i 2016. For de prosjektene der det ikke er avlagt sluttregnskap per 31. desember 2016, forutsettes det avlagt i løpet av 1. halvår 2016.
| Prosjekt | Prosjektkategori | Akkumulert regnskap per 31.12.2016 | Kostnadsramme | |
|---|---|---|---|---|
| Kvernevik svømmehall | Idrettsbygg | 132,2 mill. | 136,3 mill. | |
| Eiganes skole | Skolebygg | 235,4 mill. | 235,4 mill. | |
| Emmaus barnehage | Barnehagebygg | 51,6 mill. | 53,3 mill. | |
| Barnehage på Eiganes (Fransk barnehage) | Barnehage bygg | 30 mill. | 30,5 mill. | |
| Lassahagen bofellesskap | Bofelleskap | 17,3 mill. | 20 mill. |
3.2.3 Finansiering av investeringer
Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Låneopptak ekskludert utlån utgjorde 48 % av finansieringen i 2016. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon, overføring fra drift, salg av eiendommer, samt diverse statlige tilskudd. Figur 3.7 viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene av investeringer ekskl. mottatte avdrag tilknyttet utlån (startlån).
Regnskapet viser at bruk av lånemidler i 2016 korrigert for utlån var på kr 612 mill. Dette er om lag kr 111,7 mill. lavere enn justert budsjett og følger av endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Udisponerte lånemidler fra 2016 er forventet brukt i løpet av 2016.
Mottatt momskompensasjon på kr 172,5 mill. var en av de største inntektskildene i 2016 og utgjorde 13 % av finansieringen. Momskompensasjonen ble om lag kr 31,7 mill. høyere enn budsjettet.
Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Utenom mottatte avdrag relatert til startlån mottok kommunen avdrag fra Lyse på kr 43,7 mill., avdrag fra Base property AS var på kr 15 mill. I tillegg ble det mottatt avdrag på kr 3,5 mill. på diverse utlån.
Diverse tilskudd, inntekter og overføringer ble kr 126 mill. og utgjorde 9 % av finansiering av investeringer. Her inngår blant annet overføringer med krav til motytelse og øremerkede statlige midler.
Overføringene fra driftsregnskap på kr 205,9 mill. var den største egenfinansieringskilden og utgjorde 15 % av finansieringen av investeringsutgiftene.
Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering i perioden 2006-2016.