5.5 Levekår • Årsrapport 2016

5.5.1 Helse- og sosialkontor

Leve HELE LIVET – fra hjelpefelle til egenmestring

Hverdagsrehabilitering, som har vært en av hovedstrategiene i satsingen Leve HELE LIVET, ble evaluert våren 2016. Fra oppstart i 2012 til mars 2016 gjennomførte 620 personer hverdagsrehabilitering. Objektive målinger med kartleggingsverktøy viste at hverdagsrehabilitering har effekt på brukernes funksjonsnivå i alle aldersgrupper. Effekten er størst blant de yngste brukerne i alderen 60-69 år. Målinger som viser oppnådd aktivitetsnivå og tilfredstillelse, viste også at brukerne selv synes at hverdagsrehabilitering gir god effekt. 33 prosent av brukerne ble selvstendige i daglige aktiviteter og klarte seg uten tjenester etter hverdagsrehabiliteringen. Evalueringen viste også en nedgang i utgifter etter hverdagsrehabilitering.

I 2016 fikk 580 brukere vedtak om opplæring fra hjemmesykepleien i å klare hverdagsaktiviteter selv. Vel halvparten av disse ble avsluttet uten hjelp fra hjemmesykepleien. I alt fikk om lag 440 brukere hverdagsrehabilitering i 2016. Samlet sett har antall brukere av hjemmesykepleien blitt redusert ytterligere i 2016.

Tilpasning til tilgjengelige rammer

Oppdragsbrevet som ble utarbeidet for helse- og sosialkontorene for 2016, er brukt aktivt for å følge opp omstillingsarbeidet samt sikre lik forståelse og praksis mellom kontorene. For tjenesten avlastning er det i løpet av året utviklet verktøy som gir samlet oversikt over utbetalinger fra helse- og sosialkontorene til kommunal og privat leverandør. Det har vært viktig for å tilpasse forbruket til rammene. I tillegg har helse- og sosialkontorene gjennomført felles casesamlinger for å etablere enhetlig praksis.

Nye finansieringsmodeller

Ny, forenklet finansieringsmodell for alle typer bofellesskap ble ferdigstilt i 2016, og innføres fra 1. januar 2017. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling skal finansieringsmodellen gi større økonomisk forutsigbarhet for virksomhetene og mindre administrasjon for både bestiller og utfører. Modellen vil bli evaluert etter et fullt driftsår.

Sirkulasjon i korttidsplassene

Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov, som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Sirkulasjonen varierer. Rehabiliteringsplassene har hatt høy grad av utskriving til hjemmet. Foreløpige tall fra 2016 viser at over 80 prosent av brukerne reiser direkte hjem etter endt opphold.

Stavanger kommune har egne korttidssenger som skal sikre at utskrivningsklare pasienter tas imot fra dag en. Etterbehandlingsplassene på Mosheim sykehjem tok i mot nesten 520 pasienter i løpet av 2016. Gjennomsnittlig liggetid var 10,9 døgn. Overgangsplassene på Stokka tok imot drøyt 240 pasienter. Gjennomsnittlig liggetid var 9,3 døgn. Tallene viser at gjennomsnittlig liggedøgn er innenfor målsettingen om liggetid inntil 14 dager.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Alle henvisninger til fysioterapi og/eller ergoterapi avd. voksen sendes direkte til helse- og sosialkontoret for vurdering. 2016 var det første hele året med denne praksisen for henvisninger, og ordningen fungerer tilfredsstillende. Kriterier for tildeling av fysio- og ergoterapitjenester er utarbeidet for å sikre lik henvisningspraksis.

Antallet aktive individuelle planer har gått ned fra 605 i 2015 til 529 i 2016. Dette er en negativ utvikling til tross for at dette har vært et av målområdene i oppdragsbrevet til helse- og sosialkontorene.

Den nasjonale opptrappingsplanen for rehabilitering ble først presentert i desember 2016. En konkretisering av helse- og sosialkontorene sin rolle som koordinerende enhet har derfor blitt videreført til 2017.

Økt bruk av brukerstyrt personlig assistent/Fritt brukervalg BPA

Stavanger kommune innførte fritt brukervalg for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1. januar 2016. Kommunen inngikk avtale med fem eksterne leverandører, men endringer i løpet av året resulterte i at brukerne fra høsten 2016 har kunnet velge mellom tre eksterne leverandører i tillegg til den kommunale leverandøren. 60 brukere hadde per desember 2016 iverksatt BPA-tjeneste. 53 prosent av brukerne hadde valgt kommunal leverandør mens 47 prosent hadde valgt ekstern leverandør.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser

Kommunen etablerte i 2016 Austbø bofellesskap og Lassaveien bofellesskap for en mindre gruppe brukere med alvorlig og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser

Housing First er en bo-oppfølgingsmodell som gir fleksible og helhetlige tjenester til bostedsløse personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser. I evalueringen som ble gjennomført i 2016 kom det frem at teamet gjennom det første året har nådd måltallet på ti brukere. Gjennomsnittlig oppfølging hos den enkelte bruker har vært 5-10 timer per uke fordelt på flere ganger i uken. Brukerne som er med i prosjektet, er fornøyd med tilgjengeligheten og fleksibiliteten i teamet. Ut fra behov i målgruppen og kapasitet i oppfølgingsteamet, utvides tilbudet med 5-10 nye kommunale boliger i løpet av det siste prosjektåret. Housing First-prosjektet skal evalueres på ny ved utløpet av prosjektperioden sommeren 2017.

Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer som for første gang tar kontakt med hjelpeapparatet. Målet med prosjektet er å hjelpe ungdommene til å snu en negativ utvikling, og forhindre utvikling av alvorlig rusproblem. Videre var et viktig mål i prosjektet for 2016 å identifisere og nå flest mulig ungdom i målgruppen gjennom godt informasjonsarbeid til samarbeidspartnere og ungdom. Totalt 110 henvendelser, hvorav 60 brukere, er fulgt opp i prosjektet.

De fleste ungdommene har rushistorikk av lengre varighet enn to år. I perioden med oppfølging i prosjektet har mange av brukerne enten trappet ned på rusbruk, hatt rusfrie perioder eller blitt helt rusfrie. I løpet av prosjektperioden har flere brukere kommet i aktivitet i form av skole eller arbeid, samt fått bistand til å finne passende bolig.

Boligsosialt arbeid – ny organisering

I 2016 ble Boligkontoret etablert som ny bydekkende virksomhet. Boligkontoret er samlokalisert med Stavanger boligbygg KF. Arbeidsoppgavene som er overført fra helse- og sosialkontorene til Boligkontoret i forbindelse med omorganiseringen, er søknadsbehandling, registrering og tildeling av kommunale boliger til vanskeligstilte, rusmiddelavhengige og eldre som har behov for omsorgsbolig. Oppgaveoverføringen innebar at boligkonsulentene ved helse- og sosialkontorene har fått endret arbeidssted.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Helse- og sosialkontorene viser ett merforbruk på kr 7,7 mill. av en ramme på kr 617 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101.

Helse- og sosialkontorene har innenfor tradisjonelle hjemmebaserte tjenester, hjelp og pleie i hjemmet samt personlig assistanse, arbeidet intensivt og grundig med omlegging av tjenestetilbudet for å tilpasse seg de økonomiske rammene. Av figuren kan vi se at kostnadsutviklingen er bremset, og også redusert fra 2015 til 2016.

Figur 5.1 Kostnad tradisjonelle hjemmebaserte tjenester pr dag, 2015 og 2016

Helhetlig ledelse har vært prioritert. Økonomisøkelys har blitt samkjørt med de faglige prinsippene i prosjektet leve HELE LIVET i levekårsavdelingen. I første tertialrapport ble det varslet et sannsynlig merforbruk, men med en forutsetning om at dette skulle reduseres med mål om balanse mellom regnskap og budsjett ved slutten av året. Det endelige resultatet ble et mindreforbruk på kr 7,1 mill. for disse tjenestene.

Helse og sosialkontorene fikk i 2016 et merforbruk på kjøpte tjenester til ressurskrevende brukere innenfor avlastning, heldøgns omsorg og brukerstyrt personlig assistent. Det er 40 % økning i antall brukere det kjøpes tjenester for, sammenlignet med 2015.

Figur 5.2 Fordeling kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere 2015 og 2016.

Merforbruket ble på kr 9,2 mill. Figuren viser prosentvis fordeling av kostnad per bruker, sammenlignet med 2015. Fordelingen av kostnadene viser at den største økningen er innenfor de brukere med færrest og minst kostnadskrevende tjenester, nærmere bestemt brukere som har en kostnad under kr 2 mill. per år. Videre er det først og fremst tjenester til personlig assistent som stiger. Det kommunale tjenestetilbudet til personlig assistent er i samme periode redusert, og man må kunne forutsette at dette henger sammen med muligheten for fritt brukervalg.

Støttekontakt og hjemmeavlastning er en billig, og for brukeren ofte gode tjenester. Det er grunn til å anta at tjenestene benyttes som et godt alternativ til andre og betydelig dyrere tjenester. Merforbruket var for 2016 på kr 1 mill. for støttekontakt og kr 2,2 mill. for hjemmeavlastning.

Gebyr for utskrivningsklare ferdigbehandlede pasienter på SUS har vært varslet hele året som et potensielt merforbruk. Samlet merforbruk for 2016 ble på nær kr 3 mill., og for 2017 er dette tatt høyde for i budsjettet.

Helse- og sosialkontorenes administrasjon hadde samlet et mindreforbruk på kr 0,6 mill.

Samlet for helse- og sosialkontorene er merforbruket på kr 7,8 mill. og 1% av ett budsjett på kr 617 mill.

5.5.2 Helsehuset

Leverandør og innovatør

Drøyt 1 300 innbyggere har mottatt tjenester fra Helsehuset i 2016. Helsehuset har arbeidet målrettet med kommunikasjonsprosjektet God helse for alle – kommunikasjon for gode helsevalg for å fremstå som et helhetlig og likeverdig tilbud. Brukerinvolvering har stått sentralt for å kunne nå frem med tilpasset helseinformasjon om tilbudet og tjenestene til innbyggerne i Stavanger kommune. Helsehuset har i 2016 prøvd ut nye arbeidsformer som publikumsforedrag og innovasjonsverksted spesielt rettet mot menn.

Avdeling for velferdsteknologi

Stavanger kommune har siden 2013 deltatt som en av 31 utviklingskommuner i Trygghetspakkeprosjektet i regi av Helsedirektoratet som ble avsluttet i 2016.

Evalueringsrapporten Erfaringer og funn fra pilotering av velferdsteknologi i Stavanger kommune (Sintef og Stavanger kommune 2016) gir viktig kunnskap. I følge rapporten var piloteringen preget av en del umoden teknologi, selv om det ble utført et betydelig utviklingsarbeid av leverandør. Flere løsninger ble valgt bort underveis i samråd med leverandørene. Den mobile trygghetsalarmen var funksjonell, og brukerne var fornøyde med løsningen. I løpet av 2016 er mobile trygghetsalarmer med GPS tatt i bruk i sykehjem og bofellesskap. Det er etablert nettverk av ressurspersoner i sykehjemmene som er ansvarlige for intern opplæring og drift av de mobile trygghetsalarmene. En anskaffelsesprosess for kjøp av digitale trygghetsalarmer ble gjennomført i 2016.

Høsten 2016 åpnet et demorom for velferdsteknologi på Helsehuset. Demorommet skal benyttes til å spre informasjon og bidra til økt kunnskap om velferdsteknologi blant innbyggere, brukere og ansatte, herunder medisindispensere, lese-TV og selvspylende toalett.

Stavanger kommune har av Helsedirektoratet fått i oppdrag å delta i nasjonal pilot: Utprøving av avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Prosjektet God Helse Hjemme består av to utprøvingsaktiviteter knyttet til Helsehuset: 1) avstandsoppfølging av innbyggere som har behov for å endre levevaner og 2) avstandsoppfølging av pasienter med KOLS. Prosjektet betyr bredt samarbeid med brukere, interne samarbeidspartnere, leverandører og Helse Stavanger HF, i tillegg til etablering av responssenter ved sykepleieklinikken. Kommunikasjonsplattform og verktøy for målinger av oksygenmetning og puls er anskaffet og klare til bruk. Prosedyrer og digitale læringsverktøy er ferdig utviklet, og 29 brukere er inkludert. Prosjektperioden er 2015–2017.

Sykepleieklinikken

I 2016 ble det etablert to fulle stillinger og to behandlingsrom på sykepleieklinikken. Sykepleieklinikken fikk 10 prosent flere brukere til ca. 150 i 2016 sammenlignet med 2015. 90 prosent av vedtakene i 2016 gjaldt sårstell.

I tillegg til å være et tilbud til hjemmeboende brukere, er sykepleieklinikken responssenter for avstandsoppfølging av personer med KOLS i prosjektet God Helse Hjemme.

Klinisk ernæringsfysiolog

Stavanger kommune har prøvd ut klinisk ernæringskompetanse i frisklivssentralen i perioden 2014-2016. Evalueringsrapporten om utprøving av klinisk ernæringsfysiolog viste gode resultater, og førte til at stillingen ble videreført som en fast stilling fra årsskiftet 2016/2017. Evalueringen viste at klinisk ernæringsfysiolog bidrar på individ- og systemnivå for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Fra oppstart i 2014 til mai 2016 har 340 innbyggere fått individuell veiledning i den hensikt å endre levevaner. På systemnivå har klinisk ernæringsfysiolog bidratt for å sikre faglig forsvarlig ernæringsarbeid innenfor oppvekst- og levekårsfeltet.

Alkoholrådgiver

Prosjektet Litt for mye, litt for ofte gir lavterskel rådgiving til personer med usunne alkoholvaner. Prosjektperioden ble i 2016 forlenget som følge av tilskudd av prosjektmidler. Evalueringen av prosjektet er derfor utsatt til 2017 når prosjektperioden er ferdig.

Nye lokaler

Arbeidet med å finne nye lokaler ble påbegynt i 2016. Endelig avklaring av lokalisering og flytting skjer innen juli 2017.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 3,8 mill. av en budsjettramme på kr 17,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 77,6. Tjenesteproduksjonen ved Helsehuset finansieres i stor grad av eksterne prosjektmidler. Årsaken til mindreforbruket følger av at kommunens egne ansatte har jobbet på prosjekter med ekstern finansiering.

5.5.3 Alders- og sykehjem

Seks trygghetsplasser ble avviklet på Vålandstunet sykehjem fra januar 2016. Trygghetsavdelingen er dermed redusert til fire plasser.

1. juli 2016 ble dagsenteret på Vålandstunet sykehjem avviklet. Avviklingen innebar en reduksjon på 22 dagsenterplasser i kommunen. Alle brukerne fikk tilbud på andre dagsenter som hadde ledig kapasitet.

Bruk av plassene i alders- og sykehjem

Fra februar 2016 ble rehabiliteringsplassene i Altea i Spania redusert fra 13 til 6 plasser, og oppholdene ble redusert fra seks til fire uker. Ledsagerne er nå fra CAN/Altea, ikke fra kommunen. Turene er alltid fullt belagt. Det har ikke kommet klager fra brukerne på at oppholdene er redusert til fire uker.

I januar 2016 ble det lagt fram en sak om lokalisering av en demenslandsby i Stavanger. Det ble vedtatt å utarbeide en mulighetsstudie for lokalisering i de eksisterende lokalene og uteområdene som hører til Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskapet og trygdeleilighetene. Mulighetsstudien skal legges fram i løpet av 2017.

Kommunen inngikk i desember 2016 driftsavtale om ett av de tre aldershjemmene, Alders Hvile. Dette var hovedsakelig en skriftlig formalisering av det samarbeidet som har vært mellom Stavanger kommune og eieren Stavanger Haandværkerstiftelse gjennom en årrekke om drift av aldershjemsplassene.

Plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Stavanger kommune avsluttet fra 1. september 2016 oppdraget som vertskommune for Sola kommunes øyeblikkelig hjelp-senger. Stokka sykehjem har dermed ni øyeblikkelig hjelp-senger som disponeres av Stavanger kommune.

Fra januar til august 2016 var belegget i snitt 69 prosent. I samme periode i 2015 var beleggsprosenten 63.

Fra 1. januar 2017 utvides kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold til å omfatte pasienter med psykiske helse- og rusmiddelproblemer. Tilbudet må gis i institusjon, og planleggingen med å tilpasse tilbudet på Stokka sykehjem ble gjennomført i løpet av høsten.

Evaluering av ny finansieringsmodell i sykehjem

En evaluering av finansieringsmodellen for sykehjem i Stavanger kommune som ble innført i januar 2015 ble gjennomført i 2016 i samarbeid med representanter fra kommunale og private ideelle sykehjem. Den nye modellen har medført forenkling og mindre administrativt arbeid på sykehjemmene. Modellen har også gitt større økonomisk forutsigbarhet som bidrar til bedre planlegging av den daglige driften. Basert på evalueringen ble det foretatt mindre justeringer av modellen med virkning fra januar 2017. Det er behov for lenger erfaring med den nye finansieringsmodellen for tydeligere å se effektene av den. Modellen skal evalueres igjen om to år.

Lervig sykehjem

Bygging av nytt sykehjem i Lervig har gått etter planen i 2016.

Anskaffelsen av sykesignalanlegget på Lervig sykehjem blir gjennomført etter metoden for innovativ anskaffelse. Kommunen har hatt dialog med markedet, forhandlingsmøter med aktuelle leverandører og testet de to beste løsningene høsten 2016. Endelig beslutning tas i 2017.

Utprøving av mobile trygghetsalarmer i sykehjem

I regi av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram (NVP) har Stavanger kommune blant annet pilotert mobil trygghetsalarm. Ni personer med demenssykdom og tilknytning til heldøgnsomsorg i enten bofellesskap, sykehjem eller aktivitetssenter tok i løpet av 2016 i bruk mobil trygghetsalarm. Erfaringene med de mobile trygghetsalarmene viser at trygghetsalarmene gir positiv gevinst både for brukere og ansatte når man finner de rette brukerne.

Velferdsteknologiavdelingen ved Helsehuset Stavanger administrerer ved årsskiftet 24 mobile trygghetsalarmer i kommunen, fordelt på ni virksomheter (sykehjem, bofellesskap, Helsehuset og Fysio- og ergoterapitjenesten. Syv sykehjem har egne ressurspersoner (operatører) som har fått opplæring i kartlegging og bruk.

Kvalitetsmelding

Arbeidet med en kvalitetsmelding for sykehjemmene har pågått høsten 2016. Kvalitetsmeldingen blir fremmet for politisk behandling i februar 2017.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 6,1 mill. av en budsjettramme på 864 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,3. Budsjettrammen omfatter kommunale og private ideelle alders- og sykehjem, rehabiliteringsplasser i Spania samt ett konkurranseutsatt sykehjem som driftes av Aleris omsorg.

Samlet regnskapsresultat for de kommunale alders- og sykehjemmene viser et mindreforbruk på kr 4,8 mill. Av de kommunale alders- og sykehjemmene er det fire virksomheter som har mindreforbruk mens de resterende syv avslutter 2016 i økonomisk balanse.

Regnskapstall per 1 tertial 2016 viste at utvikling i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene økte utover det som kunne knyttes til effekten av lønnsoppgjør 2015. Sykehjemmene dette gjaldt satt i gang tiltak for å redusere utgiftsnivået i tråd men vedtatt budsjett. I tillegg satte rådmannen inn tverrfaglige ressurser for å bistå enkelte sykehjem ytterligere. Reduksjon i bruk av vikar og overtid ved mer fleksibelt bruk av personalet var et viktig tiltak som ble satt i gang og gav tidlig effekt knyttet til reduksjon i variabel lønn. Det ble også satt i gang en gjennomgang av turnus hos enkelte virksomheter for å optimalisere driften ytterligere. Effektuering av nye turnuser gav økonomisk effekt mot slutten av året. I tillegg ble det vurdert forsvarlig å holde noen konkrete stillinger, som ikke inngikk i turnus, vakante som følge av naturlig avgang.

Utgiftsnivået knyttet til den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) har i effekt av at sentral koordinator fra februar 2016 overtok forvaltningen stabilisert seg på et lavere nivå enn utviklingen i 2015 tilsa. Med bakgrunn i at antall pakker økte jevnt gjennom hele 2015 ble en større andel av sykehjemrammens budsjett avsatt til variable pakker i 2016. Utgiftene til variable pakker i 2016 ble kr 9,5 mill. lavere enn avsatt budsjett. Mindreforbruket ble i samsvar med gjeldende finansieringsmodell fordelt mellom kommunale og private ideelle sykehjem. Andelen tilhørende de kommunale sykehjemmene ble fordelt til de sykehjemmene som mot slutten av 2016 hadde merforbruk. Som følge av denne budsjettfordelingen tar ingen kommunale sykehjem med seg merforbruk fra 2016 inn i budsjett 2017.

Egenbetaling knyttet til alders- og sykehjem ble kr 2,7 mill. lavere enn budsjettert. Det ble i bystyrets behandling av budsjett 2016 lagt inn kr 5 mill. i økt egenbetaling på sykehjem, som utgjorde en økning på 2,9 % av det totale egenbetalingsbudsjettet på sykehjemsområdet. Tekstvedtaket sa at Stavangers ordning med et tak på egenandelen på sykehjem skulle endres slik at man bruker samme tak og samme regelverk som praktiseres av blant annet Oslo og Ålesund kommune. Tekstvedtaket ble omtalt i sak 16/12795 «Beregning av egenbetaling, sykehjem», i forbindelse med behandling av første tertial. Endringen av beregningsmetode er gjort gjeldende fra 2017.

5.5.4 Hjemmebaserte tjenester

Hverdagsmestring

I 2016 fikk ca. 580 brukere opplæring av hjemmesykepleien i å klare hverdagsaktiviteter selv. Foreløpige beregninger viser at nær 60 prosent av brukere som har fått opplæringstiltak, klarer seg uten pleie i hjemmet etter endt opplæring.

For å heve kompetansen på hverdagsmestring har ressurspersoner fra hjemmesykepleien deltatt i et internt læringsnettverk ledet av avdeling for hverdagsrehabilitering. Ressurspersonene har fått kunnskap om rehabilitering, endringsteorier og mestring. Virksomhetene har satt mål for hvordan de skal styrke arbeidet med hverdagsmestring mellom samlingene.

Samhandlingsprosjektet Felles bruker – felles innsats ble utvidet til Tasta, Hinna og Madla og Tjensvoll hjemmesykepleie i 2016. Modellen sikrer samhandling mellom fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmesykepleien. 25 brukere fikk tilbud om rehabilitering utenfor institusjon i 2016. Tilbakemeldingene er at dette er en god metode for å få til mer helhetlige tilbud til felles brukere. Brukergruppen har så langt i hovedsak hatt store, sammensatte behov.

Omorganiseringer i hjemmebaserte tjenester

For å sikre effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig ledelsesoppmerksomhet og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene, besluttet rådmannen i 2016 å trekke ut driften av bofellesskapene fra hjemmebaserte tjenester og etablere tre nye bofellesskapsvirksomheter. 2016 har vært brukt til å tilrettelegge for etableringen av de nye virksomhetene. Tre nye virksomhetsledere ble ansatt som prosjektledere fra 1. oktober og fram til omorganiseringen trådte i kraft 1. januar 2017.

Ved å organisere bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og ROP-lidelser som egne virksomheter, reduseres omfanget av tjenester som gis fra hjemmebaserte tjenester betydelig. Rådmannen besluttet derfor å redusere antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester fra seks til fire, med samme geografiske nedslagsfelt som de fire helse- og sosialkontorene. Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester ble samorganisert fra 1. januar 2017.

Opprettelsen av de tre nye bofellesskapsvirksomhetene og reduksjonen i antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester har vært en omfattende prosess og involverer 1 600 ansatte, 1 100 årsverk, 2 500 brukere og 330 boenheter.

Lassaveien bofellesskap

Ombyggingen av tidligere Lassahagen til to bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser ble ferdig høsten 2015. De seks beboerne i Lassaveien 2B flyttet inn i mars, mens de fire beboerne i Lassaveien 2A flyttet inn i mai. Planleggingen av siste byggetrinn med plass til fire brukere startet opp høsten 2016 med mål om ferdigstillelse i desember 2017.

Selveide boliger for personer med utviklingshemming

Som en oppfølging av flertallsvedtaket ved budsjettbehandlingen vedtok formannskapet i januar 2016 at det skulle opprettes en politisk ledet prosjektgruppe for å utrede prosjektet Selveide boliger for mennesker med utviklingshemming og videreutvikle Solborg-alternativet. Gruppen ble supplert med representanter fra organisasjonene. Prosjektgruppen startet arbeidet i februar og har avholdt syv møter i 2016.

Ny finansieringsmodell for alle bofellesskap

Den nye, forenklede finansieringsmodellen for alle typer bofellesskap ble ferdigstilt i 2016. Finansieringsmodellen ble vedtatt i kommunalstyret for levekår i april 2016. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling gir finansieringsmodellen større økonomisk forutsigbarhet for virksomhetene og mindre administrasjon. Finansieringsmodellen innføres fra 1. januar 2017. Modellen vil bli evaluert og eventuelt justert etter et fullt driftsår.

Gjennomførte brukerundersøkelser

Stavanger kommune gjennomførte fire brukerundersøkelser i tilknytning til hjemmebaserte tjenester i 2016. Resultatene fra undersøkelsene følges opp av den enkelte virksomhet.

Rundt årsskiftet 2015/2016 ble pårørende spurt om sin vurdering av bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming. Jevnt over var de pårørende godt fornøyd med tilbudet som gis i bofelleskapene, og utviklingen i pårørendetilfredshet fra 2008 er svært positiv.

For tredje gang ble det gjennomført en brukerundersøkelse ved aktivitetssentrene innen psykisk helse. Også her var brukerne gjennomgående svært fornøyde. Samlet vurdering fikk en skår på 81 av 100 poeng. Det er variasjon i brukertilfredsheten mellom aktivitetssentrene.

På senhøsten svarte beboerne i bofelleskap innen psykisk helse på spørsmål om blant annet trivsel, aktiviteter og opplevelsen av å få hjelp etter behov. Beboerne gir gode tilbakemeldinger, og skårene på indikatornivå ligger rundt 80 poeng eller høyere.

I november/desember 2016 ble brukere som mottar hjemmesykepleie bedt om å vurdere blant annet innhold og kvalitet på tjenesten, pålitelighet og hvordan de ansatte utførte jobben. Foreløpige resultater tyder på gode tilbakemeldinger fra brukerne.

Brukerundersøkelsene omtales også i kap 9.1.

OBS-teamet som ny virksomhet

OBS-teamet (oppsøkende behandlingsteam) ble en egen bydekkende virksomhet fra 1. juni 2016. OBS-teamet er et ambulant behandlingsteam som skal gi hjelp til personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte tilleggsproblemer. Teamet lå tidligere til Hillevåg hjemmebaserte tjenester. Teamet hadde fram til juni 2016 en to-ledermodell med en statlig leder fra spesialisthelsetjenesten og en kommunal leder, men med omorganiseringen til en bydekkende virksomhet gikk teamet over til en en-ledermodell. Det innebærer at en kommunalt tilsatt leder er delegert myndighet til å lede både kommunalt og statlig ansatte og rapporterer i begge styringslinjer. Formålet med ny organisering er å sørge for enhetlig ledelse og bedre forankring og kjennskap til teamet i kommunen. Virksomheten er fullt ut statlig finansiert og hadde ved årets slutt er mindreforbruk på kr 0,3 mill. som overføres til 2017

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 3,8 mill. av en samlet budsjettramme (inkl. ABI-inntekter) på kr 788,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,5. Virksomhetene isolert, har et samlet merforbruk på kr 8,0 mill., noe som utgjør 101 % av vedtatt budsjettramme. Forskjellen i merforbruk mellom virksomhetsområdet samlet og virksomhetene isolert, skyldes forskjøvet oppstart av prosjektet Virtuell avdeling, som dermed gav kostnadsbesparende effekt på virksomhetsområdet.

Av virksomhetenes resultat på kr 8,0 mill., kan merforbruket knyttes til den tradisjonelle hjemmesykepleien med kr 11,6 mill. Samtidig gikk bofellesskapene for personer med psykisk utviklingshemming (PUH), psykisk syke/ROP-lidelse og bofellesskap for eldre med et mindreforbruk på til sammen kr 3,5 mill. Øvrige tjenester, med unntak av Stavanger hjemmehjelp som blir beskrevet i eget avsnitt, overholdt sine rammer i 2016. Virksomhetenes resultat vil omtales i det følgende:

Hjemmesykepleien har gjennom hele året jobbet systematisk med å tilpasse seg nivået på bestillingene fra Helse- og sosialkontorene (HSK), men resultatet viser om lag kr 11,6 mill. i merforbruk. Som tidligere omtalt i 1. og 2. tertial, har antall vedtakstimer blitt redusert gjennom hele 2016 og inntektsgrunnlaget til hjemmebaserte tjenester er dermed kraftig redusert. Kombinert med den ordinære dynamikken i form av tilgang og frafall av brukere gjennom året, som også er styrende for inntektsnivået, har det vært utfordrende å dimensjonere riktig nivå på bemanningen til enhver tid. Endring av turnuser tar naturligvis tid og dermed oppnås ikke økonomiske effekter samtidig som bortfallet av inntekter – som skjer umiddelbart. Dette illustreres ved at regnskapet for mottatte ABI-inntekter i 2016 er redusert med kr 12,0 mill. sammenlignet med 2015. Likevel er det gjort et betydelig omstillingsarbeid innenfor tjenesten – i tråd med reduksjonen i bestillingene. Netto lønnsutgifter fra 2015 til 2016, er redusert med kr 6,2 mill. noe som viser at det er gjort et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid innenfor hjemmesykepleien

Bofellesskapene har samlet sett et mindreforbruk på kr 3,5 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,1 av en samlet budsjettramme på kr 386,9 mill. Dette resultatet er noe bedre enn forventet ved rapportering per 2.tertial, hvor det ble meldt om økonomisk balanse ved årets slutt. Det er særlig innenfor bofellesskap til personer med utviklingshemming (PUH) at mindreforbruket er størst. Omstillingsarbeidet med lavere økonomiske rammer, parallelt med en omlegging av finansieringsordningen (fra aktivitetsbaserte inntekter til rammefinansiering), ble startet i 2015, og tiltakene har fortsatt med full effekt inn i 2016. Innenfor bofellesskap for psykisk syke/ROP-lidelser, viser regnskapet et merforbruk, noe som kan knyttes til økte behov og utfordringer hos enkeltbrukere.

For bofellesskap eldre, bydekkende tjenester (eks. brukerstyrt personlig assistent, Nattpatruljen, hverdagsrehabilitering etc.) og miljøtjeneste viser regnskapet samlet sett balanse i 2016. Av virksomhetenes samlede merforbruk på kr 8,0 mill., utgjør overført merforbruk fra 2015 kr 5,75 mill. Dette utgjør om lag 70 % av merforbruket. Driftsmessig er dermed virksomhetenes merforbruk i 2016 nede i kr 2,3 mill., eller om lag 0,3 % overskridelse av vedtatt budsjettramme.

5.5.5 Stavanger hjemmehjelp

Ny anbudskonkurranse om praktisk bistand

Stavanger kommune lyste ut ny anbudskonkurranse om levering av praktisk bistand – hjemmehjelp høsten 2016, og inngikk avtale med to eksterne leverandører. Fra og med 1. november har brukerne kunnet velge mellom to eksterne leverandører, i tillegg til Stavanger hjemmehjelp som er den kommunale hjemmehjelpsleverandøren. I desember 2016 var andelen brukere som hadde valgt kommunal leverandør 83 prosent, mens andelen knyttet til de eksterne leverandørene var 17 prosent.

Endringer i brukerbehov og i brukergruppen

Nedgangen i antall brukere med vedtak på hjemmehjelp fortsatte i 2016. Stavanger hjemmehjelp hadde i løpet av året en reduksjon på 7 prosent. Det har derfor vært nødvendig å tilpasse driften til de reduserte bestillingene.

Samtidig som antallet hjemmehjelpsbrukere sank, økte antallet brukere med behov for omfattende tjenester, brukere med demens og brukere med rus- og psykiske problemer. Økt kunnskap innen temaene rus, psykiatri, demens og brannforebygging har vært viktige mål i opplæringen av de ansatte i 2016.

Hverdagsmestring inn i hjemmehjelpstjenesten

Arbeidet med å støtte brukerne i å være aktive deltakere i eget liv fortsatte i 2016. Det ble lagt stor vekt på holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av de ansatte i å implementere hverdagsmestring i arbeidet. Samarbeidet med hjemmesykepleien i oppfølgingen av brukerne har blitt styrket, og det å motivere brukerne til å ta del i de aktivitetene de klarer selv sammen med hjemmehjelperne, har vært viktig.

Høyt aktivitetsnivå ved Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter

Det har i 2016 vært et høyt og økende aktivitetsnivå ved Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter, både når det gjelder besøk og utleie av lokalene. Antall besøk ved Bergeland bydelssenter økte med 1 850 besøk.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,75 mill. av en samlet budsjettramme (inkludert ABI-inntekter) på kr 16,8 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 104,5.

Kombinasjonen med tidvis høyt sykefravær og reduserte ABI-inntekter som følge av reduksjon i antall oppdrag medførte økonomisk ubalanse. Virksomheten gjorde på senhøsten et omstillingstiltak i administrasjonen som vil gi full økonomisk effekt i 2017, og – alt annet likt – bidra til økonomisk balanse i 2017.

5.5.6 Fysio- og ergoterapitjenesten

Ny praksis for henvisning

Tidlig innsats og rehabilitering

Samhandlingsmodellen Felles brukere – Felles innsats ble utvidet til Tasta, Hinna og Madla hjemmesykepleie i 2016. 25 brukere fikk tilbud om rehabilitering utenfor institusjon i løpet av året. Tilbakemeldingene er at dette er en god metode for å få til mer helhetlige tilbud til felles brukere. Brukergruppen har i hovedsak vært brukere med store sammensatte behov.

Helsefremmende og sykdomsforebyggende

Stavanger kommune fikk i 2016 midler fra Norges forskningsråd til å ansette en offentlig PhD-stipendiat tilknyttet prosjektet Aktiv skole. Stipendiaten startet opp i august 2016. I tillegg til å videreføre Aktiv skole på skoler som allerede deltar, har prosjektet i 2016 blitt startet opp på en rekke nye skoler: Eiganes, Gausel, Hundvåg, Teinå og Tastaveden. Tastaveden skole som første ungdomsskole i prosjektet har over mange år innarbeidet gode rutiner for daglig fysisk aktivitet, og har nå også prøvd ut timer med aktiv læring gjennom deltakelse i prosjektet.

Treningsgrupper for seniorer og Aktivt dagsenter

I samarbeid med frivillighetskoordinator har fysio- og ergoterapitjenesten kurset frivillige instruktører til treningsgrupper for eldre ut fra modellen Sterk og stødig. I 2016 ble det startet opp en ny Sterk og stødig-gruppe i Kvernevik. Det ble gjennomført to kursdager for ansatte ved dagsentrene for eldre i kommunen. Innholdet i kursdagene var undervisning om viktigheten av hverdagsaktivitet og trening i løpet av dagen, praktiske øvelser for trening i grupper, informasjon fra helse- og sosialkontorene og Leve HELE LIVET-prosjektet samt deling av tidligere prosjekter på dagsenter.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. av en budsjettramme på kr 60,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,4. Mindreforbruket skyldes udisponerte midler som ble overført fra 2015.

5.5.7 Tekniske hjemmetjenester

Overgang til digital trygghetsalarmløsning

Tekniske hjemmetjenester har i 2016 vært med i anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og ny mottaksløsning for disse. Prosjektet har vært et interkommunalt samarbeidsprosjekt hvor Sandnes og Stavanger kommune har drevet prosessen på vegne av 11 kommuner på Nord-Jæren. Stavanger kommune vil eie løsningen, mens andre kommuner vil kunne leie seg inn og ha stordriftsfordeler på innkjøp og drift.

Velferdsteknologi

Det siste året har velferdsteknologi og hvordan ulike løsninger kan gi gevinster innen egen kommune blitt viet stor oppmerksomhet. Flere løsninger er vurdert i løpet av året, blant annet kameratilsyn og epilepsimatte.

Endret arbeidsfordeling med Nav Hjelpemiddelsentralen

Midtveis i 2016 ble det gjort endringer i samarbeidsrutinene mellom de statlige hjelpemiddelsentralene og de kommunale hjelpemiddelinstansene. Alle reparasjoner skal nå utføres av kommunene, med mindre det bare er leverandør eller personer med spesialkompetanse som kan utføre reparasjonen. Ved alle henvendelser om reparasjoner må Tekniske hjemmetjenester uansett avklare om reparasjonen kan utføres av virksomheten eller overføres til andre. Denne endringen har ført til en markant oppgang i ressurskrevende reparasjonsoppdrag for Tekniske hjemmetjenester. Justeringen i grensesnitt mellom NAV Hjelpemiddelsentralen og Tekniske hjemmetjenester har ikke utløst kompensasjon fra staten.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,13 mill. av en budsjettramme på kr 1,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 90,04. Mindreforbruket skyldes merinntekter på egenbetalingen på trygghetsalarmene i år.

5.5.8 Rehabiliteringsseksjonen

Handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall

Handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall ble vedtatt politisk høsten 2016.

Satsingsområder

Det er valgt ut tre satsingsområder som skal prioriteres i handlingsplanen:

Forebyggende arbeid

Samhandling og overganger

Oppfølging etter overdoser

Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til å øke oppmerksomheten på allerede eksisterende overdoseforebyggende tiltak, styrke samarbeidet mellom de ulike instansene og iverksette nye tiltak der det er behov. Noen av tiltakene under forebyggende arbeid som er blitt implementert i 2016 er; varsling ved høy overdosefare, opplæring og oppfriskning av metoden Motiverende Samtaler (MI) og informasjon om alternative inntaksmåter.

Tall fra politiet på overdosedødsfall for 2016 viser syv dødsfall, mot fem i 2014 og elleve i 2015. Tallene kan bli justert når statistikk fra Dødsårsaksregisteret foreligger sent på året. Det er for tidlig å si om noe trender eller tilfeldigheter. Alle kjente overdosedødsfall meldes til direktørens kvalitetsutvalg, med sikte på gjennomgang, læring og forbedring av tjenestetilbudet til personer som er i risiko for overdose.

Nytt helseteam ved Stasjonen

Stasjonen er et lavterskel helse- og omsorgstilbud for personer med alkohol eller annen rusmiddelavhengighet. Stasjonen har tre ulike tilbud: en dagligstue der det er enkel matservering, aktiviteter og samvær, et helsetilbud der det blant annet deles ut rent brukerutstyr som røykefolie og sprøyter, sårbehandling og mulighet for legekonsultasjon, samt et helseteam. Helseteamet er et ambulerende og oppsøkende skadereduserende helseteam.

Teamet ble etablert i 2016 i sammenheng med arbeidet med handlingsplanen for forebygging av overdoser og overdosedødsfall. Helseteamet gir akutt helsehjelp der brukerne oppholder seg, og oppsøker brukere som er i risiko for overdoseproblematikk.

Oppfølging av LAR-brukere

I 2016 er det gjennomført et arbeid for å vurdere og fremme forslag til omstilling av LAR koordinator-tjenesten ved Rehabiliteringsseksjonen. Arbeidet resulterte i at LAR-koordinatortjenesten i løpet av 2017 flyttes til helse- og sosialkontorene.

Boliger og bomiljøtiltak

Miljøtjenesten ved Rehabiliteringsseksjonen gir oppfølging til ca. 200 personer i kommunale boliger. Mange av beboerne i målgruppen har erfaring med å bo i egen leilighet, men har av ulike årsaker hatt problemer med å mestre en selvstendig bosituasjon. Enkelte beboere kan tidvis utvise svært normbrytende og krevende atferd. Dette har medført utfordringer i enkelte nabolag.

Rehabiliteringsseksjonen har også en egen boligavdeling med ulike boligtilbud med bemanning. Etterspørselen etter disse boligene har vært noe lavere i 2016 enn foregående år.

Høsten 2015 startet et ettårig prosjekt knyttet til Storhaug bydel. Målet med prosjektet var at konflikter skulle dempes og at bomiljøet for beboerne og nærmiljøet skulle bli bedre. Ved å opprette en personalbase på Midjord har Stavanger kommune redusert antall hendelser i nabolaget når det gjelder bråk/uro og uønskede hendelser som har forringet bomiljøet i området. Med økt tilstedeværelse har kommunen oppnådd målsettingen om å forbedre bomiljøet for beboerne i kommunale boliger, og i området rundt. Arbeidet på Midjord var et ettårig prosjekt og ble avsluttet i 2016. Det jobbes videre for å reetablere tilbudet, men da i en annen form.

Prosjekt Miljøterapeut rus

Prosjekt Miljøterapeut rus har gitt oppfølging i bolig til personer som har et rusmiddelproblem og som bor i private boliger eller ordinære kommunale boliger. Prosjektet ble evaluert i 2016. Evalueringen viser at av de 72 brukerne som har vært i prosjektet siden det ble flyttet til Rehabiliteringsseksjonen i oktober 2014, er 53 prosent nå avsluttet. Av dem har 18 prosent startet i arbeid/dagtilbud og har ikke lenger behov for tjenesten, 21 prosent har flyttet, 18 prosent har startet opp behandling og 11 prosent er overført til andre kommunale tjenester. Fra 2017 legges deler av dette prosjektet inn i driften ved Rehabiliteringsseksjonen.

Løa

Løa er et lavterskel sysselsettingstiltak i regi av Rehabiliteringsseksjonen for mennesker som er i aktiv rus. I løpet av 2016 ble det vurdert om den organisatoriske tilknytningen av dette tilbudet skulle endres, men det ble besluttet å fortsette tiltaket slik det har vært. Det ble også avklart at tiltaket skal være et sysselsettingstiltak og ikke et arbeidstreningstiltak. Helse- og sosialkontorene finner aktuelle kandidater som vurderes av arbeidsleder ved Løa med tanke på rusmestring og sosial fungering.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 2 mill. av en budsjettramme på kr 45,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,4 %. Merforbruket har utviklet seg over tid, og forklares med økte utgifter til lønn, samtidig som inntektene fra egenbetalinger er redusert. Virksomheten startet arbeidet med tilpassing til økonomisk ramme høsten 2016, og er godt i gang med tiltak for å redusere merforbruket.

5.5.9 Dagsenter og avlastning

Endringer i botilbud

I desember 2015 stod nye Austbø bofellesskap ferdig, og i januar 2016 ble bofellesskapet formelt åpnet. Dette bofellesskapet er bygget med tanke på personer med diagnoser innen autismespekteret og for personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Austbø bofellesskap har åtte plasser, og i løpet av 2016 har seks av brukerne flyttet inn.

Avlastningstjenestene

Avlastningstjenestene har hatt en kapasitet på 9 000 døgn per år og i tillegg 4 kriseplasser. Fra 1. august ble kapasiteten redusert til 7 560 døgn. Behovet for avlastningstjenester til utviklingshemmede er redusert etter at nye bofellesskap er bygd og fritt brukervalg på avlastningstjenester er innført.

Tasta avlastningsbolig som hadde fire plasser samt en kriseplass, ble lagt ned 1. august. Brukerne fikk velge mellom fortsatt kommunal avlastning i andre boliger hos Dagsenter og avlastning eller å bytte til privat leverandør. Samtlige 19 familier valgte kommunal leverandør. Kriseplassen fra Tasta avlastningsbolig ble flyttet til Kalhammaren avlastningsbolig som nå har to kriseplasser.

Høyebakken midlertidige avlastningsbolig ble lagt ned fra 1. mars, og alle brukerne fikk plass i bofellesskap.

Ved utgangen av 2016 hadde om lag 100 familier vedtak om avlastning i bolig. I tillegg var tre av kriseplassene i bruk. Brukerne er i alderen 3 til 67 år. Ventelister og ledige døgn varierer betydelig fra måned til måned, og per 31. desember 2016 hadde døgnavlastning 453 ledige døgn.

Fra februar 2016 ble tjenesten foresattstyrt personlig assistent (FPA) overført til Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester og innlemmet i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Tjenesten Avlastningsturer for fysisk funksjonshemmede (AVF) har gjennomført 3 helgeturer og 1 sommerferietur i løpet av 2016.

Dagtilbud

Ved utgangen av 2016 var det 87 brukere av dagtilbud, og 6 personer stod på venteliste. Brukere som bor hjemme hos foreldre har tilbud fem dager i uken, og brukere i bofellesskap har tilbud om tre eller fire dager i uken.

24 brukere hadde tilbud om skolefritidsavlastning (SFA) ved utgangen av 2016. Dette er en dobling siden 2012.

Kompetanseheving

Veiledningsteamet har som oppdrag å veilede ansatte som arbeider med brukere med utviklingshemming og utfordrende atferd. Teamet har i 2016 blitt brukt til å holde noen av kursene som inngår i 4-årig rullerende kompetanseplan for ansatte som arbeider med utviklingshemmede og ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. I tillegg har teamet drevet to nettverk for ansatte.

Veiledningsteamet har til sammen tre årsverk der to er forbeholdt veiledning i Dagsenter og avlastning, og ett årsverk er bydekkende. I 2016 ble ressursene til direkte veiledning fordelt med 40 prosent til bydekkende veiledning og 60 prosent i Dagsenter og avlastning.

I 2016 hadde Veiledningsteamet 24 brukersaker som gjaldt andre kommunale virksomheter og 34 brukersaker i egen virksomhet der de ga praktisk veiledning ute i avdelingene. I flere av brukersakene er det gitt «skreddersydde» kurs/fagtema for ansatte i den enkelte avdeling.

Økonomi

Resultatet viser et mindreforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 202,3 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,3. Mindreforbruket kan direkte relateres til udisponerte midler til Austbø bofellesskap som følge av endringer i innflyttingsplanene. I tillegg viser regnskapet lavere utgifter på drift av avlastningsboligene sammenlignet med 2015 samtidig som belegget har gått opp og derav økte ABI-inntekter.

5.5.10 Nav – kontorene

Utgifter til økonomisk sosialhjelp

I 2016 mottok drøyt 3 800 personer økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp økte med 17 prosent, mens antallet mottakere steg med 13 prosent sammenlignet med 2015. Tallet på langtidsmottakere har gått opp med 14 prosent. Oppgangen var forventet som en følge av den økte arbeidsledigheten i regionen. At dagpengeperioden utløper for mange av de langtidsledige har også bidratt til utviklingen. Arbeidsledigheten i Stavanger har økt med 14 prosent sammenlignet med utgangen av 2015, og ved utgangen av året var den totale ledigheten på 6,1 prosent.

Figur 5.3 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 2012-2016

Helseavklaring for langtidsmottakere

Nav-kontorene har i 2016 i et tett samarbeid med bruker og helsetjenesten arbeidet målrettet med helseavklaring av langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Vel 90 brukere har fått avklart sine rettigheter etter folketrygdloven. Av disse har 15 prosent fått innvilget uføretrygd, 36 prosent er innvilget arbeidsavklaringspenger og 12 prosent er innvilget kvalifiseringsprogram. De resterende har søknad om en folketrygdytelse under behandling, eller er avklart til ikke å ha rettigheter innenfor folketrygden.

Aktivitetsplikt

I forbindelse med bystyrets budsjettbehandling for 2016 ble det besluttet å innføre aktivitetsplikt for nye sosialhjelpsmottakere under 30 år. For målgruppen stilles det nå vilkår om å møte på Jobbverksted eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp. Nav-kontorene ble i løpet av året styrket med fire nye punktinnsats-stillinger som følger målgruppen tett opp i samarbeid med Arbeidstreningsseksjonen.

Antallet unge sosialhjelpsmottakere har likevel gått opp, noe som har sammenheng med stor økning i ungdomsledigheten. Nye mottakere under 25 år har økt med om lag 16 prosent, mens langtidsmottakere under 25 år ligger i underkant av 12 prosent sammenlignet med 2015.

Barn og unge

Alle Nav-kontorene har nå en barneansvarlig, finansiert via statlige fattigdomsmidler, med et særskilt ansvar for å styrke og ivareta barns levekår i samsvar med intensjonen i lov om sosiale tjenester. Barneansvarlig bidrar i arbeidet med å utvikle rammeverk, lokale rutiner og verktøy for å sikre ivaretakelse av barn i Nav-kontoret.

I 2016 hadde vel 900 av om lag 3 800 sosialhjelpsmottakere i Stavanger forsørgeransvar for barn, noe som er en oppgang på 21 prosent sammenlignet med året før. Antallet langtidsmottakere med forsørgeransvar for barn har økt med om lag 26 prosent siste året, noe som innebærer at det vokser opp barn i 370 familier som over tid har en svært lav inntekt. Bruken av aktivitetstilskudd til dekning av fritidsaktiviteter har økt, og det er betalt ut bortimot kr 1 mill. til vel 200 barnefamilier.

Eg vil lære!

To av Nav-kontorene deltar i modellforsøket Eg vil Lære! hvor målsettingen er at barn som lever i familier med lav inntekt skal oppnå resultater i skolen i tråd med sitt evnenivå. Foreldre og barn får tilbud om systematisk tverrfaglig oppfølging i hjem, fritid og skole for tidligst mulig å kunne iverksette beskyttende og kompenserende tiltak. Så langt vurderer prosjektledelsen at både barna og foresatte har god nytte av innsatsen. Prosjektperioden løper ut 2018.

Kvalifiseringsprogrammet

Ved utgangen av 2016 var det til sammen 250 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i Stavanger. Det ble betalt ut kr 39,6 mill. kvalifiseringsstønad (inkludert barnetillegg) i løpet av året, til 375 deltakere. Dette er det høyeste antallet deltakere på ett år siden kvalifiseringsprogrammet ble innført i 2008. I løpet av 2016 ble nær 120 deltakere planmessig avsluttet i programmet. Av disse gikk rundt 40 personer videre til arbeid eller ordinært arbeid med lønnstilskudd. Dersom arbeidsmarkedstiltak, skolegang og arbeidsavklaringspenger inkluderes, er i overkant av 50 prosent gått videre i aktive tiltak. For 2016 er dette svært gode resultater med tanke på brukergruppen og et strammere arbeidsmarked i regionen.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 39,5 mill. av en budsjettramme på kr 247,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 116. Utgifter til økonomisk sosialhjelp har isolert sett et merforbruk på kr 34,3 mill. som skyldes økning i antall mottakere. Lønnsutgiftene i kvalifiseringsprogrammet viser et merforbruk på kr 4,2 mill. som følge av et systematisk arbeid med å øke antallet deltakere inn i programmet. Utover disse størrelsene er det kr 1 mill. i merforbruk på drift av kontorene, som kan relateres til økning i aktivitetsnivå gjennom hele 2016.

5.5.11 Arbeidstreningsseksjonen

Individuell tilpasning av tiltakene

Arbeidstreningsseksjonen har i 2016 gitt tilbud om arbeidstrening i gruppe til om lag 80 personer, fordelt på fem gruppetilbud. I tillegg har i overkant av 70 personer mottatt oppfølging fra Arbeidstreningsseksjonen mens de har vært utplassert i tiltaksplasser i kommunale eller private virksomheter. Det er til sammen gitt tilbud til i overkant av 410 personer, inkludert tiltakene START, Jobbverksted 1 og Jobbverksted 2.

Arbeidstreningsseksjonen tilrettelegger for individuelt tilpasset arbeidstrening i tråd med den enkeltes aktivitetsplan, i kombinasjon med andre tiltak som norskundervisning, trening og behandling. Kapasitetsutnyttelsen har vært god i alle arbeidsgruppene. Det gis mulighet for deltidsplasser og fleksible løsninger ut ifra den enkeltes behov. Norskundervisningen som tilbys er arbeidsrettet og nivådelt, og foregår både som klasseromsundervisning og ute på den enkeltes arbeidssted.

Etablering av Jobbverksted 2

Ved utgangen av april 2016 ble Arbeidstreningsseksjonen styrket med én stilling i tråd med bystyrets budsjettvedtak om å innføre aktivitetsplikt for unge nye sosialhjelpsmottakere. Tiltaket Jobbverksted ble utvidet med et nytt tilbud, Jobbverksted 2 som har nye sosialhjelpssøkere 25-30 år som målgruppe. Nye, unge sosialhjelpsmottakere som ikke omfattes av unntaket for aktivitetsplikt, henvises til å møte på jobbverksted dagen etter at de har søkt om sosialhjelp. Plassene i jobbverksted-tiltakene benyttes fleksibelt, og kurslengden utvides for de av deltakerne som ikke er tilstrekkelig avklart eller har nådd målsetting om jobb etter første kursperiode på fire uker.

Antall unge som er henvist til jobbverkstedene har økt betraktelig i 2016. Av nær 270 påmeldte deltakere deltok i underkant av 200 på kurs.

Samarbeid med Nav-kontorene

Det er tilrettelagt for et tett samarbeid mellom Nav-kontorene og Arbeidstreningsseksjonen. Punktinnsatsmedarbeiderne ved Nav-kontorene er til stede en dag i uken i jobbverkstedene og følger deltakerne tett opp for å sikre at de kommer ut i arbeid, opplæring, annen aktivitet eller videre i tiltak der det er aktuelt. Samarbeidsavtalen, inkludert hvilke samhandlingspunkter som må sikres, ble evaluert i 2016, og samarbeidet fungerer godt.

Bedre kapasitetsutnyttelse av START

START, som er et oppstarts- og avklaringstiltak, benyttes for brukere i oppstarten av et kvalifiseringsprogram, og som avklaringstiltak for sosialhjelpsmottakere. I underkant av 70 personer har fått dette tilbudet i 2016. Tiltaket benyttes fleksibelt ut fra hva som er bestillingen fra Nav-kontoret, og benyttes også som et aktivitetstiltak i påvente av annen tiltaksplass eller i kombinasjon med andre aktiviteter.

Praksisplasser for funksjonshemmede

Arbeidstreningsseksjonens 42 praksisplasser for funksjonshemmede er brukt av 60 personer dette året. 13 av plassene utløser statlig refusjon og bidrar til at virksomheten kan finansiere oppfølgingen av personer i praksisplassordningen.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 12,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 91,2. Mindreforbrukets størrelse skyldes i hovedsak økte inntekter fra NAV i 2016.

5.5.12 Flyktningseksjonen

Bosetting av flyktninger

Sommeren 2015 vedtok bystyret at Stavanger kommune skulle bosette 250 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 2016. Stavanger kommune inngikk en avtale med IMDi om å bosette 370 flyktninger i 2016, herav 80 enslige mindreårige flyktninger.

Resultatet for 2016 ble 355 bosatte personer, derav 61 enslige mindreårige. 159 av de som ble bosatt var syriske kvoteflyktninger som kom direkte til kommunen fra flyktningleirer i utlandet.

Flyktningseksjonen har i 2016 arbeidet for å håndtere den store aktivitetsøkningen; bosettingstallet er nesten tredoblet sammenlignet med årene før. Arbeidet bestod i ansettelsesprosesser for å øke antall ansatte fra 13,7 til 19,5 årsverk, opplæring av nyansatte samt å leie ekstra kontorlokaler.

Flertallet av flyktningene ble bosatt i kommunale boliger. Flyktningseksjonen tildelte i alt 70 kommunale boliger til nyankomne flyktninger i 2016. Av disse var det 13 enslige mindreårige som flyttet i egen bolig fra barnevernsinstitusjonen for enslige mindreårige EMbo (etter fylte 18 år). Det var 42 flyktninger som selv skaffet privat bolig i Stavanger.

I 2016 begynte kommunen også å ta i bruk det private boligmarkedet i bosettingsarbeidet. Foreløpig har dette skjedd i to tilfeller. I tillegg har noen flyktninger flyttet inn hos partnere som bor i privat leiebolig.

Introduksjonsprogram og samarbeid med NAV

Introduksjonsprogrammet for flyktninger drives i tett samarbeid mellom Johannes læringssenter, NAV og Flyktningseksjonen. Flyktningseksjonen er ansvarlig for forvaltning, programveiledning og deler av innholdet. Det var 84 personer som avsluttet programmet i 2016 og av disse gikk 34 prosent videre til arbeid eller utdanning, med en fordeling på henholdsvis 17 prosent til arbeid og 17 prosent til utdanning. Dette er en nedgang fra 40 prosent i 2015, og det er antallet personer som gikk direkte i utdanning som er redusert. I tillegg gikk 20 prosent fra introduksjonsprogrammet videre til grunnskoleopplæring.

En prioritert oppgave i 2016 var å styrke samarbeidet mellom NAV og Flyktningseksjonen omkring deltakere i introduksjonsprogrammet. Samarbeidsavtalen mellom Flyktningseksjonen og Nav ble evaluert og revidert i løpet av året, og ny avtale ble signert.

Psykisk helse

Arbeidet med psykisk helsehjelp til flyktninger har vært prioritert også i 2016. Flyktningseksjonen har etablert godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i enkeltsaker, og konsulterer psykiatrisk ekspertise for egen oppfølging av enkeltpersoner ved behov. På slutten av året ble en psykolog i 100 prosent stilling ansatt. Psykologen skal arbeide med enslige mindreårige, familier og enslige flyktninger ved å formidle mestringsverktøy og lede selvhjelpsgrupper. Psykologen skal også undervise og veilede personalet, drive individuell korttidsterapi ved behov og vurdere henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

I 2016 har Flyktningseksjonen startet opplæring og sertifisering av medarbeidere i International Child Development Program (ICDP). ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 21,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,5. Merforbruket skyldes økning i utgifter til drift som følge av vedtak om økt bosetting.

5.5.13 Krisesenteret

Utvikling i antall brukere av tilbudet

I 2016 hadde Krisesenteret i underkant av 210 kvinnelige beboere, noe som er en økning fra året før på 29 prosent. Det var også en økning i antall barn som bodde på senteret, med 15 prosent. Tallet på mannlige beboere har vært ganske stabilt de siste årene.

Antallet overnattingsdøgn for kvinner økte med 24 prosent, mens det for barn og menn gikk ned med henholdsvis 9 og 69 prosent. Den betydelige nedgangen i overnattingsdøgn for menn skyldes at Krisesenteret hadde noen større enkeltsaker knyttet til antatte ofre for menneskehandel i 2015, mens senteret hadde færre av disse sakene i 2016. Bedre rutiner for å skaffe antatte ofre for menneskehandel bolig har også bidratt til å redusere antallet døgn på Krisesenteret.

Krisesenteret har i tillegg hatt en større økning i antallet besøk fra dagbrukere. En sannsynlig forklaring på at det er flere beboere og dagbrukere, er at tilbudene etter hvert er mer kjent i hjelpeapparatet og blant innbyggerne.

Ny avdeling for menn

Ny avdeling for menn ble ferdigstilt 1. april 2016. Avdelingen er lokalisert utenfor hovedbygget og har kapasitet til å ta i mot inntil ti personer samtidig. Krisesenteret hadde ca. 500 døgn med mannlige beboere i 2016.

Oppfølging av barn og unge

Krisesenteret fikk i 2016 midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å drive videre en barnegruppe som ble startet i 2015. Ansatte med kompetanse på barn har laget et pedagogisk tilrettelagt opplegg for barna som bor på senteret. Tilbudet gis fire ganger i uken. Gruppen har hovedsakelig arbeidet med fysisk aktivitet og kulturelle tilbud. Noen av barna som har bodd ved senteret har i perioder ikke kunnet delta i ordinær skole på grunn av sikkerhet. Personalet i barnegruppen har gitt disse barna et skoletilbud ut fra hjemskolens planer og aktiviteter.

Oppfølging av tidligere beboere

Som en del av oppfølgingen av tidligere beboere har det annenhver uke vært arrangert Torsdagskafé på senteret. De tidligere beboerne har også fått tilbud om dagsamtaler og om felles aktiviteter utenfor Krisesenteret.

Kompetanseheving

Personalet på Krisesenteret har i 2016 gjennomgått et kompetansehevingsprogram med tema som psykososial støtte, traumebevisst omsorg og samtaler med barn. Det har vært gjennomført kurs, temamøter og e-læring, og programmet ble avsluttet med en test. Vikarer og nyansatte har fått en kortversjon av programmet og har gjennomført testen tidlig i ansettelsesprosessen.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. av en budsjettramme på kr 12,2 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,1. Årsaken til mindreforbruket er tildeling av eksterne midler til drift av barnegruppen, som førte til at kommunale driftsmidler ble frigjort.