5.2.1 Barnehage
Dimensjonering
Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser til alle barn med lovfestet rett til barnehageplass. Retten til plass ble i 2016 utvidet til også å gjelde barn født i september og oktober.
Alle barn med rett til plass fikk tilbud om en barnehageplass i 2016. På grunn av god kapasitet var det løpende opptak gjennom året slik at også mange barn uten barnehagerett fikk plass.
Etterspørselen etter barnehageplasser påvirkes av netto utflytting fra kommunen og lavere fødselstall. Samlet sett har Stavanger overkapasitet av barnehageplasser, men i enkelte bydeler er det underdekning på barnehageplasser. For å oppnå en jevnere bydelsdekning er kapasiteten økt der det har vært mulig i områder med underdekning på barnehageplasser, dette gjelder i hovedsak i sentrumsnære bydeler. Emmaus barnehage har utvidet kapasiteten og Stokkatunet barnehage,, avdeling Hertervigtunet er rehabilitert og gjenåpnet. Ny privat barnehage på Tasta startet opp i 2016. Til sammen utgjør dette ca. 220 barnehageplasser. Parallelt ble antall plasser redusert i Hinna, Madla og Hillevåg på grunn av overkapasitet.
Det er fremdeles et misforhold mellom tilgjengelig kapasitet og faktisk behov for barnehageplasser. Spesielt i Storhaug og Våland bydel er det underkapasitet, mens det er størst overkapasitet i deler av Hinna og Madla bydeler. Arbeidet med jevnere bydelsdekning videreføres.
Opprettholde og videreutvikle kvalitet
De ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske innholdet i barnehagen. I 2016 prioriterte rådmannen å opprettholde og videreutvikle de ansattes faglige kompetanse for å øke kvaliteten i barnehagene.
Økningen i kompetansemidlene på kr 1,0 mill. i 2016 ble prioritert benyttet til grunnkurs og fordypningskurs innen Stavangerbarnehagens kvalitetsplattform, pedagogisk utviklingsarbeid og lokal barnehagelederskole.
2000 barnehageansatte har deltatt på grunnkurs i interkulturell kompetanse. Fordypningskurs innen krysskulturelle barn, religion i barnehagen og interetnisk lek ble også tilbudt alle ansatte.
Det ble tildelt prosjektmidler til å gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid i 29 barnehager basert på kriterier i satsingsområdene i Stavangerbarnehagen.
Det er utarbeidet en pedagogisk IKT-strategi som gir retning og veiledning for bruk av digitalt utstyr i Stavangerbarnehagen. Arbeidet med ny IKT-strategi er fulgt opp gjennom kurs, kompetanseheving og implementering i den enkelte barnehage. Implementeringsarbeidet fortsetter i 2017.
Arbeidet med å øke antall ansatte med formell kompetanse som fagarbeidere er videreført i 2016. Fagarbeidereksamen ble avlagt av 33 ansatte og andelen ufaglærte i Stavangerbarnehagen ble redusert fra 41 til 37 %.
Antall pedagoger med dispensasjon fra utdanningskravet om barnehagelærerutdanning i både private og kommunale barnehager ble redusert fra 63 årsverk i 2015 til 38 årsverk i 2016. Dispensasjoner er gitt for ansatte i vikariater og for ansatte i vakante stillinger.
Lederutvikling har vært høyt prioritert. Seks virksomhetsledere i kommunale barnehager har fullført nasjonal lederutdanning for styrere i 2016 og tre har påbegynt utdanningen fra høsten 2016. 15 barnehagelærere har påbegynt lokal barnehagelederskole høsten 2016.
Barnehagene gjennomførte brukerundersøkelse i november 2016 i regi av Utdanningsdirektoratet. Resultatene fra undersøkelsen indikerer at de foresatte er fornøyde med tilbudet barnehagene gir.
Styrket barnehagetilbud
I løpet av 2016 er satsingen på et likeverdig og inkluderende barnehagetilbud og å sikre mest mulig effektiv og formålstjenlig drift videreført.
Endringer i barnehageloven
Stortinget har vedtatt en rekke endringer i barnehageloven per 1. august 2016 som omhandler lovgivning for førskolebarn med særskilte behov og som har betydning for kommunens tilbud.Stortinget har vedtatt en rekke endringer i barnehageloven per 1. august 2016 som omhandler lovgivning for førskolebarn med særskilte behov og som har betydning for kommunens tilbud. Endringene omfatter blant annet:
- PP-tjenestens rolle i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling i barnehagen (§19c)
- Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne (§19g)
- Barn og foreldres klageadgang til fylkesmannen på kommunens avgjørelse om tilrettelegging (§9b)
- Fjerning av fritak i foreldrebetaling for vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring
Sikker arbeidsflyt og Public Oppvekst
Et tverrfaglig samarbeid mellom Oppvekst, IT og Sentralarkivet for å forenkle og sikre den elektroniske arbeidsflyten ble startet opp. Arbeidet er også en del av papirløs saksbehandling og Smartby-satsingen. Dette samarbeidet videreføres i 2017.
Samarbeid om felles tilnærming
Fagstab barnehage, PPT og Ressurssenter for styrket barnehagetilbud har etablert faste møter, der felles utfordringer kan drøftes på et overordnet nivå for å sørge for en helhetlig og felles forankret tilnærming både på systemnivå og i enkeltsaker.
Flerspråklige barn
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass viser en jevn økning de siste årene. Av alle barn med barnehageplass per 2015 var 18 % flerspråklige (KOSTRA), noe som viser en jevn økning fra 2011 hvor andelen var 12,9 %. Likevel er fortsatt andelen flerspråklige barn i barnehage lavere enn andre kommuner i ASSS-nettverket. Det er arbeidet målrettet for å gi denne gruppen barn et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av den enkelte barnehages kompetanse. I 2016 har interkulturell kompetanse vært et prioritert kompetanseutviklingstiltak. Flerkulturelt veiledingskorps har gitt tilbud om veiledning til barnehagene.
Økonomi
Regnskapsresultat viser et merforbruk kr 8,3 mill. i 2016 av en ramme på kr 1,1 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,8.
Overkapasitet av barnehageplasser i kommunale og private barnehager resulterte i høyere aktivitet av barn uten rett til barnehageplass enn forventet. Overkapasitet på barnehageplasser i kommunen var også en årsak til reduserte netto kostnader for barn som benytter barnehageplass i andre kommuner enn der de er folkeregistrerte.
Kommunale barnehagevirksomheter hadde et merforbruk på kr 2,5 mill. i 2016, noe som utgjør et forbruk på 100,3 % av rammene. 32 kommunale barnehager (56 %) hadde merforbruk i 2016, av disse var det 10 barnehager med et forbruk utover 103 %. 25 kommunale barnehager (44 %) hadde mindreforbruk, 10 barnehager hadde et forbruk lavere enn 97 % av tildelt ramme.
Flere barnehager har merforbruk i 2016 enn man har sett de siste årene. En årsak som utpeker seg er nedgangen i aktivitet. Reduksjon i antall barn i barnehagealder i kommunen gjør at flere barnehager hadde utfordringer med overtallighet i ansattgruppen.
I 2016 ble det krevd inn kr 117 mill. i foreldrebetaling i kommunale barnehager, noe som er i tråd med budsjett.
5.2.2 Ressurssenter for styrket barnehagetilbud
Omfang av tjenester
Ressurssenteret har videreført arbeidet med organisatoriske tilpasninger, effektivisering av driften og satsingen på et robust fagmiljø med mål om å opprettholde og videreutvikle senterets primærtjenester.
For å utløse rett til spesialpedagogisk hjelp må en sakkyndig vurdering fra PPT foreligge. Dersom PPT mener et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, fattes et enkeltvedtak. I Stavanger hadde 7,2% av barnehagebarna et slikt vedtak barnehageåret 2015/2016. (Landsgjennomsnittet er 2,8%). Det har over år vært en bevisst satsning på prosjektet Rett hjelp tidlig hvor barnehagene har økt kompetansen til å oppdage barn som trenger noe ekstra, iverksetting av tiltak og ev videre henvisning til støttetjenestene, blant annet PP-tjenesten. Sammen med at vedtak om spesialpedagogisk hjelp defineres og registreres noe forskjellig i kommunene, kan denne tidlige innsatsen være med å forklare forskjellene.
I løpet av ett budsjettår avsluttes mange saker fordi barn slutter i barnehagen og begynner på skolen. Det betyr at ressurssenteret har høyest produksjon i juni og lavest i august. Antall saker var på samme nivå som 2015, mens gjennomsnittlig omfang av timer pr uke var redusert med ca. 700 timer pr uke.
Rekruttering og kompetanse
Vedtak om spesialpedagogisk hjelp fattes fortløpende gjennom barnehageåret. Dermed blir det uforutsigbart hvilke barn som får vedtak, når vedtakene kommer, hvilket omfang vedtakene har og hvilke krav til kompetanse som følger av vedtakene. I begynnelsen av hvert barnehageår må ressurssenteret ta høyde for at man ha tilstrekkelig og god pedagogisk kompetanse i tråd med krav i sakkyndige vurderinger. Dette er krevende på grunn av begrenset økonomisk handlingsrom.
Ressurssenteret har i 2016 jobbet kontinuerlig med å redusere og avslutte saker når mål er oppnådd for å frigjøre ansatte som kan brukes i nye vedtak. I løpet av høsten 2016 reduserte og avsluttet ressurssenteret saker tilsvarende omlag 10 årsverk.
Ressurssenteret har kontinuerlig hatt internopplæring for å sikre at de ansatte har kompetanse i tråd med sakkyndig vurdering i de sakene de jobber med. Opplæringen skjer gjennom kurs på ettermiddagstid og veiledning/modellveiledning individuelt og i grupper.
Økonomi
Høyere aktivitetsnivå på lovpålagte tjenester enn forventet er årsaken til Ressurssenter for styrket barnehagetilbud sitt merforbruk på kr 2,4 mill. i 2016. Av en ramme på kr 74 mill. utgjorde dette en forbruksprosent på 103,3 %.