8.2.1 Årsberetning
Innledning – mangfold og ytringsfrihet
Sølvberget er en sentral møteplass for byens befolkning, en viktig integreringsarena og en stolt forsvarer av ytringsfriheten. Sølvberget tilbyr en stor bredde av aktiviteter for hele befolkningen, og spiller en sentral rolle som arena for offentlig samtale og debatt. Viktige aktører i så måte er litteraturfestivalen Kapittel og det internasjonale fribynettverket ICORN, som har base på Sølvberget. Det siste understrekes bl.a. i følgende utdrag fra Stavanger Aftenblad 14.09.2016:
Ytringsfrihetens kår er under konstant press i stadig flere land. Demokratier er skjøre. Derfor skal vi være stolte av Icorn og av Kapittel. Stavanger-regionen er et sted på jorda der retten til å ytre seg i visshet om at man ikke vil bli utsatt for represalier, er en rettighet som ikke bare er verdt å vernes, men som er verdt å feire.
1. Virksomheten – Stavangers største møteplass
Sølvbergets visjon:
Sølvberget skal være den beste formidleren av kunnskap for alle og landets fremste arena for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon.
Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning – vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.
Visjonen gjennomsyrer arbeidet som foregår ved kulturhuset, og er godt innarbeidet hos de ansatte.
Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, gjennomføring av arrangementer og aktuelle debatter, aktiv litteratur-, film- og musikkformidling, programvirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, galleri, sosiale medier og Kapittel-festivalen. Hovedaktiviteten er i Sølvberget og i tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og Madla bibliotek. Sølvberget driver også bibliotek for innsatte ved Stavanger fengsel.
2. Økonomi – et år i balanse
Regnskapet er gjort opp i balanse. I løpet av året har Sølvbergets ledelse styrt mot et regnskap i balanse, noe som også er innfridd.
Driftsinntekter
Driftsinntektene er noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes både økt tilskudd fra Stavanger kommune på grunn av lønnsoppgjør o.a., økte leieinntekter og ekstern støtte fra ulike offentlige og private instanser. Totalt tilskudd fra Stavanger kommune etter budsjettrevidering var kr 62,305 mill. De viktigste eksterne bidragene kom fra Nasjonalbiblioteket, Fritt Ord, Norsk kulturråd, Den kulturelle spaserstokken og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sølvberget har egen samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune som innebærer en årlig støtte på kr 1 mill. Avtalen ble reforhandlet i 2016, og følges nå opp i årlige handlingsplaner. Sølvberget fører regnskapet for ICORN, det internasjonale fribynettverket. Selv om ICORN har egne inntekter, betyr dette at Sølvbergets regnskap øker både på inntekts- og utgiftssiden. ICORNs totale inntekter i 2016 var kr 6,4 mill.
Driftsutgifter
Utgiftene til lønn, inkludert sosiale utgifter var noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak mer bruk av vikarer og ekstrahjelp enn budsjettert. Mye av dette er en følge av eksterne prosjektmidler, som fører til at ansatte må frikjøpes for å følge opp dette.
Øvrige driftsutgifter er omtrent som budsjettert. Husleieavtalen med Stavanger kommune er ennå ikke reforhandlet som følge av kinoombyggingen.
Det ble gjennomført konkurranser om innkjøp av nytt innleveringsanlegg og leveranse av utstyr til meråpent bibliotek i Sølvbergets 2.-4. etasje. Sølvberget har besluttet å bruke kommunens leverandør for reklamebyråtjenester.
Investeringer
Korrigert investeringsbudsjett var på kr 12,730 mill. Investeringene ble finansiert ved hjelp av tidligere opptatte lån, investeringsfond som ble etablert i 2015 og bruk av disposisjonsfond. Faktisk forbruk var kr 14,803 mill fordelt på tre ulike prosjekt samt avsetninger og utgifter til KLP.
Nye Sølvberget
Nye Sølvbergets hovedleveranser i 2016 var, foruten detaljplanlegging for ny arealbruk, nytt felleskontor for alle ansatte og Meråpent. Av Nye Sølvbergets totale investeringsmidler var forbruket for året 6,7 mill.
Følgekostnader Nye Sølvberget.
Teknisk oppgradering av lokalene for ansatte og publikum er skilt ut som eget underprosjekt. Herunder ligger nytt friskluftanlegg for 2.-4. etasje i vestbygget, nye gulvbelegg, belysning m.m. Det ble brukt 4,5 mill. i 2016. Arbeidet avsluttes i 2017.
Nytt innleveringsanlegg
Nytt innleveringsanlegg med tilhørende utlånsautomater ble installert i august 2016. Det gamle anlegget var slitt og taklet ikke den nye RFID-teknologien, så det nye anlegget er mer effektivt og mindre belastende for ansatte. Leverandør var Lyngsøe Systemer i Danmark. Totale kostnader i 2016 var kr 2,8 mill, mot budsjetterte kr 3,3 mill.
Disposisjonsfond
Sølvbergets disposisjonsfond per 31.12.2016 var på kr 3 539 046.
3. Ansatte – arbeidsmiljø og HMS
Resultatmål:
– Medarbeidere som er stolte og trives på arbeidsplassen
– Jobbe smartere og unngå dobbeltarbeid
Sølvberget har et godt HMS-system som oppfyller statlige forskrifter for kartlegging, vedlikehold og oppfølging. Oppfølgingen skjer ved jevnlig rapportering til AMU og Sølvbergets ledelse.
Sølvberget hadde 70 fast ansatte fordelt på 61,4 årsverk, og 3 årsverk knyttet til prosjektstillinger ved utgangen av 2016. 32,9 % av arbeidstakerne var menn og 67,1 % kvinner. Det var 25 % menn i ledende stillinger. Det arbeides aktivt med å rekruttere flere mannlige arbeidstakere og flere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn. Dette blir vektlagt når det kalles inn til intervju. Det ble i 2016 ansatt en ny medarbeider i fast stilling, mens en sluttet. På grunn av den økonomiske situasjonen ble alle nyansettelser i 2016 godkjent av Sølvbergets styre.
Sykefraværet var 4,2 % i 2016 (3,6 % i 2015). Sølvbergets IA-mål er en sykefraværsprosent på under 5,6. Sykefraværet på Sølvberget er fortsatt lavt sammenlignet med resten av Stavanger kommune, men det er viktig å følge med på utviklingen, se på om økningen i sykefraværet fortsetter og eventuelt iverksette tiltak.
Arbeidet med Nye Sølvberget involverte mange ansatte i 2016. Nytt felleskontor ble ferdigstilt på slutten av året og rundt 400 kvm ble frigjort til publikumsarealer. Med dette felleskontoret har de ansatte fått et moderne arbeidsmiljø som legger til rette for effektivisering av arbeidsprosesser i årene framover. Inneklimaet på felleskontoret er også langt bedre enn i de tidligere kontorene.
Ny teamstruktur ble innført fra august 2016, uten at det ble gjort endringer i hovedstrukturen (matrisen). Ti nye koordinatorstillinger ble utlyst internt. Formålet med de nye teamene er å bidra til bedre struktur, samt å gjøre organisasjonen rustet for fremtidige utfordringer.
Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016, men tiltakene fra undersøkelsen i 2015 er videreført i HMS-planen for 2016.
Det er gjennomført flere interne kurs, bl.a. i konflikthåndtering og personlig sikkerhet, bruk av ulike digitale verktøy, publisering på nettsider og produksjon/sceneteknikk. Med støtte fra fylkesbiblioteket ble det gjennomført kurs i å være digital reporter. Sølvberget hadde egen HMS-uke i mai, og det ble i løpet av året gjennomført en rekke sosiale tiltak for å fremme et godt arbeidsmiljø
Den vedtatte etiske standarden for Stavanger kommune gjelder også for Sølvberget. Det er ikke satt i verk spesielle tiltak på dette området i 2016.
4. Brukerne – stor økning i arrangement og aktiviteter
Resultatmål:
– Arbeide langsiktig og strategisk for å videreutvikle Sølvberget som læringsarena, attraksjon og møteplass, med spesiell vekt på byens internasjonale befolkning, barn og unge.
– Opprettholde besøks- og utlånstallet fra 2015
Formannskapet vedtok i 2015 at Sølvberget er og skal videreutvikles som Stavangers litteraturhus. Den omfattende programvirksomheten og aktiviteten i 2016 viser at Sølvberget er i rivende utvikling på denne området. Det er attraktivt for ulike samarbeidspartnere å legge arrangement til Sølvberget. Et eksempel på dette er at NRK-programmet «Brenner og bøkene» la to produksjoner til Sølvberget høsten 2016.
Et annet spesielt samarbeid skjedde i forbindelse med ONS. 2500 oljerelaterte bøker fra Stavanger bibliotek ble brukt i Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementets stand. Utstillingen fikk mye omtale og vant vant prisen for beste stand på oljemessen.
Besøk og utlån
Besøket er fortsatt høyt, og rimelig stabilt. Hver innbygger besøker kulturhuset (inkludert kinoen) 13 ganger i året, og daglig er det i underkant av 5.000 besøkende. Etter en oppgang på 11 % i 2015, gikk besøket ned med 2 % i 2016. På Madla økte besøket med 3 %, etter en målrettet satsing på barn og unge høsten 2016. 12 % av besøket var i ubetjent åpningstid.
Samlet utlån var 668 914, en nedgang på 2 %. Hovedårsaken til dette er nedgang i utlån av musikk og film, mens utlån av papirbøker økte. Spesielt gledelig er det at utlånet av barnelitteratur gikk opp med 5 %. Utlånet av e-bøker gikk opp med 14 % og utgjør nå 5,1 % av det totale utlånet (4,4 % i 2015). Utlånet av film og musikk går ned med henholdsvis 13 % og 4 %, i 2015 var nedgangen på 19 % og 18 %. I november ble den engelske e-boktjenesten Overdrive introdusert til publikum. Dermed kan Sølvberget som første norske folkebibliotek tilby engelske e-bøker og e-lydbøker til publikum.
Arrangement, aktiviteter og utstillinger
Det ble i 2016 avholdt 919 arrangementer og 263 klassebesøk i tillegg til Kapittel-festivalen. Dette er en økning på 46 % i forhold til 2015. Mange av programmene er faste serier, som har et stadig økende publikum. Det er gjort avtale med SF Kino om bruk av kinosaler for de mest besøkte arrangementene.
Totalt besøk på arrangementene var 58 755, med et gjennomsnittsbesøk på 50 (59 i 2015).
Flere verksteder og samarbeidspartnere forklarer både noe av veksten i arrangement, og nedgangen i besøk pr. arrangement. Det var 6655 besøkende på 35 bokprater i 2016, det er et snitt på 190 besøkende per bokprat (156 i 2015).
Tiltak for å stimulere barn og unge til lesing er et prioritert område, og dette gjøres ofte i samarbeid med skoler og barnehager. Leseprosjektene «Årets bok» og «Leselyst på toårskontrollen» er godt innarbeidet. Nytt i 2016 var kampanjen «Sommerles» der 1 893 barn leste 18 123 bøker og rundt 2,3 millioner sider. 42 prosent av deltakerne var gutter.
Kapittel hadde i 2016 temaet «Vandring», og bekreftet sin sterke posisjon. Veksten i besøk fortsatte til rundt 12 500, på tross av utypisk tropevarme. Obstfelderjubiléet og nye samarbeider med blant andre Stavanger Turistforening, Norsk orgelfestival og Perkapella preget festivalen. Gjestelista var spesielt sterk, med internasjonale navn Sofi Oksanen, Saul Williams, Edouard Louis, Tommi Kinnunen, Wole Soyinka, Karl Ove Knausgård og Lydia Davis.
Sølvberget galleri hadde sitt første fulle driftsår etter gjenåpningen i september 2015. Galleriet viste fire ordinære utstillinger og en installasjon av Elin Melberg i samarbeid med Schizofrenidagene. Totalt besøk i galleriet var 32.469.
Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) startet 2016 med konferansen «Ungdom og Utenforskap», hvor Deeyah Khan deltok og hennes film Jihad: A Story of the Others ble vist. I samarbeid med de internasjonale organisasjonene har IKN bidratt til felles møteplasser og kulturtilbud. IKN hadde også ansvaret for møteserien Global morgen og Internasjonal kulturkafe. Kafeen er blitt et populært møtested med over 7000 besøkende.
Barnas Verdensdag ble for første gang arrangert om våren med over 5000 besøkende, blant dem var 150 barn og foreldre fra Forus Transittmottak. 82 internasjonale organisasjoner utgjør nå nettverket. 29 av disse er kommet til etter at IKN flyttet over fra Internasjonalt Hus i 2011
Prosjektet «Ung i Sentrum» har fortsatt sitt gode samarbeid med Stavanger Makerspace og holdt ukentlige medlemskvelder og populære kurs. Alle kursene var fullbooket og hadde besøkende i alle aldre. Prosjektet har også vært med å arrangere blant annet spillturneringer, Girl Tech Fest og Nordisk Spilldag.
«Hele Rogaland leser» er et leseprosjekt som hadde sitt utspring fra Sølvberget. Rogaland fylkeskommune har overtatt prosjektet, og Sølvberget leder styringsgruppen. I 2016 valgte prosjektet for første gang en sakprosabok, Erika Fatland: Sovjetistan. Det var god respons på prosjektet og forfatteren besøkte både Sølvberget og andre bibliotek i fylket.
Obstfelderjubiléet
«Herr og fru Obstfelder på hver sin klode på Nilsebu» var tittelen på en av Obstfelder-jubileets store satsinger i 2016. Den dramatiske fjellturen Sigbjørn Obstfelder og kona gjorde i 1899 ble gjenskapt i autentiske omgivelser på Nilsebu i Lyseheiene, og tok på alvor jubileets hovedtema «Vandring». 2016 har altså vært året der Sølvberget feiret Sigbjørn Obstfelders 150 år (1866-2016). Det har vært arrangement både i Stavanger og andre steder i landet, og det er gledelig å kunne se tilbake på et år med over 60 arrangement og 8000 besøkende. Publikum har fått oppdage og oppleve kjente og ukjente sider ved mennesket og kunstneren Sigbjørn Obstfelder i nye møter med hans litteratur, men også i møte med samtidslitteratur. Arrangement og prosjekt både regionalt og nasjonalt i samarbeid med bibliotek, forfattere, kunstnere og fagpersoner har bidratt til å formidle Obstfelders forfatterskap til nye generasjoner, og både publikum og samarbeidspartnere har uttrykt stor interesse og entusiasme for Obstfelders forfatterskap.
Digitale satsinger
Sølvberget er aktivt til stede i sosiale medier, og tester hele tiden ut nye metoder og kanaler. Å bruke ressurser på digitale flater gir økt oppmerksomhet, økt salg, større synlighet og mer intern stolthet.
Sølvbergets nettsider har høyt besøk, og en økning i 2016. En undersøkelse gjort høsten 2016 viste oss hvilke tjenester på nettsidene som ble mest brukt, og det ble startet et arbeid med omlegging som følge av dette. Nye nettsider lanseres i 2017. Nord-sør-biblioteket som er en av de mest populære digitale tjenestene, hadde en nedgang i forhold til rekordåret 2015, hvor besøket gikk opp med 66 %.
Sølvberget abonnerer på digitale tjenester og databaser. Noen kan bare brukes i biblioteket, mens andre er tilgjengelig via lånekortet «Min side» eller en app som kan lastes ned på mobile enheter. Bruken av avistjenesten Pressreader har hatt en formidabel økning i år, det samme gjelder ordboktjenesten Ifinger (Nå Clarify). Dette skyldes i stor grad bevisst satsing på markedsføring.
Produksjon av podcaster og korte videoer var årets nye satsinger. Avspillinger av årets nysatsing podcaster var på 4295, et godt stykke bak antall youtube visninger (16 956), som gikk opp med 149 % i forhold til oppstartsåret 2015.
Det er fortsatt god vekst av følgere på sosiale medier. Facebook er den viktigste kanalen, og der var det 3762 nye følgere på facebook (2398 i 2015).
5. Arbeidsprosessene – På vei mot «Nye Sølvberget»
Resultatmål:
– Opprettholde Sølvbergets gode omdømme
– Gjennomføre evaluering og utvikling av prosjekter og drive produktutvikling
– Innplassere Kiellandsenter i Sølvberget
Sølvberget har en sterk posisjon som møteplass og attraksjon i Stavanger sentrum. Det er viktig å arbeide langsiktig for å utvikle tilbudene, slik at vi framstår som interessante og viktige for byens befolkning i mange år framover.
Utviklingsprosjektet «Nye Sølvberget» er verktøyet som sikrer at kulturhuset kan fortsette å være en attraktiv møteplass i sentrum, og at bibliotekets samfunnsoppdrag oppfylles. To av underprosjektene er iverksatt; nytt galleri og nytt felleskontor. I tillegg er det påbegynt oppgraderinger av ventilasjon, gulvbelegg o.a. Dette arbeidet er skilt ut som eget underprosjekt. Nå gjenstår det mest omfattende delen som er ny utforming av publikumsområdene. I tillegg til å vurdere arealplanene ut fra samling og møblement er det lagt stor vekt på å ha publikumsblikk på planene. Sti-finning er viktig aspekt ved utvikling av de nye planene, hvordan finner publikum frem og hvordan kan vi sørge for at de får en bedre opplevelse av besøket enn antatt?
Første fase i ny arealbruk var å flytte Barn og unge ut av 3. etasje til ny plassering i 2. etasje. Slik fikk vi ledig areal til ansattes nye felleskontor og dermed frigitt 4. etasje samt mange små kontorer i randsonen i øvrige etasjer. Samlet vil Nye Sølvberget frigi ca. 400 m2 fra administrasjon over til publikumsarealer, en betydelig tilvekst som i stor grad har kommet barn og unge til gode. Det er nedlagt et betydelig planleggingsarbeid i 2016, både i samarbeid med egne ansatte og eksterne konsulenter. Et bærende prinsipp for planene er å synliggjøre Sølvbergets hovedpilarer; opplevelse, kunnskap og møteplass. Slik 1.etasje representerer Møteplass skal 2. etasje bygges omkring Opplevelse og i 3.-4. etasje er det Kunnskap som preger utforming og innhold.
Etter gode erfaringer med ubetjent bibliotek på Madla, vedtok styret at dette også skulle prøves ut på Sølvberget. Planlegging og installasjon av teknologi ble gjort i 2016, med åpning i begynnelsen av 2017.
Sølvberget fikk kr 1 mill fra Nasjonalbiblioteket i støtte til arenautvikling 2015-2016. Tilskuddet ble gitt til utvikling av bibliotekrommet kr 0,5 mill og til arrangement kr 0,5 mill.
Sølvberget gjennomførte sammen med de andre storbyene en brukeratferdsundersøkelse for å se hva brukerne faktisk gjør i biblioteket. Undersøkelsen avdekket viktige funn som er til stor hjelp i strategisk planlegging videre.
Sølvbergets digitale infrastruktur, Biblioteksystemet Aleph, oppdateres ikke lenger fra leverandøren. Derfor er det i samarbeid med Bergen, Trondheim og Kristiansand gjennomført et forprosjekt for å definere behov og utarbeide konsept som kan danne grunnlag for konkurranse. Konkurransen skal gjennomføres i 2017. På grunn av et gammelt system, er en del digitale tjenester rettet mot publikum litt gammeldagse. Det arbeides kontinuerlig med å finne smarte løsninger for å forenkle arbeidet. Et eksempel på dette er printerløsningen Princh som gjør at publikum kan skrive ut oppgaver, billetter, eksamensoppgaver osv fra sin egen PC, smarttelefon eller nettbrett.
6. 2017 – Kulturhuset på Sølvberget fyller 30 år
I 2016 var Obstfelderjubiléet en stor begivenhet som strakte seg over hele året. Takket være samarbeid med Nasjonalbiblioteket ble også jubileet markert nasjonalt med utstilling og arrangement. På grunn av jubiléet, ble arbeidet med innholdet i et Kiellandsenter på Sølvberget noe forsinket. Dette arbeidet starter for fullt i 2017, og da er erfaringene fra Obstfelder 150 år nyttige å ta med seg videre.
I 2017 skal Nye Sølvberget fullføres, og nyrenovert 2. – 4. etasje åpnes for publikum samtidig som kulturhuset på Sølvberget fyller 30 år, 4. november 2017. Etter flere år med ombygginger og endringsprosesser ser alle ansatte fram til å invitere byens befolkning til et moderne og framtidsrettet bibliotek og kulturhus.
Sølvberget har medarbeidere som er stolte over arbeidsplassen, som tør å gå foran, er nyskapende og som har en profil rettet mot internasjonale forhold og ytringsfrihet. Dette engasjementet er det viktig å ta vare på også i årene som kommer. Styret retter en stor takk til Sølvbergets medarbeidere som har lagt ned et imponerende arbeid i 2016.
Styret vil også takke alle samarbeidspartnere for et rikholdig og engasjerende 2016.
8.2.2 Årsoppgjør
Årsoppgjør 2016
for
Sølvberget KF
Org.nr: 982766184
Driftsregnskap 2016
Driftsregnskap 2016 | |||||
---|---|---|---|---|---|
Driftsinntekter | Noter | R-2016 | B-2016 | R-2015 | |
Andre salgs- og leieinntekter | 2 | 3 512 746 | 3 002 000 | 3 842 396 | |
Overføringer med krav til motytelse | 3 | 5 831 457 | 6 531 000 | 4 812 070 | |
Overføringer uten krav til motytelse | 4 | 78 088 405 | 75 341 000 | 74 281 749 | |
Sum driftsinntekter | 87 432 608 | 84 874 000 | 82 936 215 | ||
Driftsutgifter | |||||
Lønnsutgifter | 6 | 37 039 571 | 36 145 000 | 35 814 160 | |
Sosiale utgifter | 6 | 11 529 496 | 10 606 000 | 10 685 936 | |
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjen. prod. | 6 | 24 768 362 | 24 485 000 | 21 953 057 | |
Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj. produksjon | 7 | 7 046 335 | 6 742 000 | 7 024 696 | |
Overføringer | 8 | 3 539 786 | 3 117 000 | 2 914 784 | |
Avskrivninger | 10 | 1 608 978 | 2 300 000 | 1 398 159 | |
Sum driftsutgifter | 85 532 528 | 83 395 000 | 79 790 792 | ||
Brutto driftsresultat | 1 900 080 | 1 479 000 | 3 145 423 | ||
Finansposter | |||||
Renteinntekter og utbytte | 409 906 | 200 000 | 438 055 | ||
Andre finansinntekter | 25 191 | 0 | 25 800 | ||
Sum eksterne finansinntekter | 435 097 | 200 000 | 463 855 | ||
Renteutgifter og låneomkostninger | 298 636 | 240 000 | 348 708 | ||
Andre finansutgifter | 30 689 | 0 | 42 259 | ||
Avdrag på lån | 10 | 2 720 000 | 2 720 000 | 2 720 000 | |
Sum eksterne finansutgifter | 3 049 325 | 2 960 000 | 3 110 967 | ||
Resultat eksterne finanstransaksjoner | -2 614 228 | -2 760 000 | -2 647 112 | ||
Motpost avskrivninger | 10 | 1 608 978 | 2 300 000 | 1 398 159 | |
Netto driftsresultat | 894 830 | 1 019 000 | 1 896 470 | ||
Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbr | 20 | 1 386 539 | 1 386 539 | 114 375 | |
Bruk av bundne fond | 18 | 3 878 605 | 2 302 805 | 8 382 369 | |
Sum bruk av avsetninger | 5 265 144 | 3 689 344 | 8 496 744 | ||
Overført til investeringsregnskapet | 0 | 0 | 4 600 000 | ||
Avsetninger til disposisjonfond | 17 | 2 703 849 | 2 106 344 | 114 375 | |
Avsetninger til bundne fond | 18 | 3 456 125 | 2 602 000 | 4 292 300 | |
Sum avsetninger | 6 159 974 | 4 708 344 | 9 006 675 | ||
Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk | 20 | 0 | 0 | 1 386 539 |
Investeringsregnskap 2016
Investeringsregnskap 2016 | |||||
---|---|---|---|---|---|
Investeringer | Noter | R-2016 | B-2016 | R-2015 | |
Lønnskostnader | 5,9,10 | 702 049 | 615 000 | 715 945 | |
Sosiale utgifter | 5,9,10 | 175 224 | 0 | 181 664 | |
Investeringer i varige driftsmidler | 10 | 13 028 452 | 12 115 000 | 1 808 905 | |
Utlån | 0 | 0 | 112 042 | ||
KLP egenkapitalinnskudd | 182 156 | 0 | 137 080 | ||
Avsetninger | 19 | 715 756 | 0 | 2 750 605 | |
Årets finansieringsbehov | 14 803 636 | 12 730 000 | 5 706 240 | ||
Mottatte avdrag på utlån | 442 408 | 442 409 | 92 408 | ||
Kompensasjon for merverdiavgift | 2 530 372 | 0 | 301 790 | ||
Bruk av lån fra Stavanger kommune | 21 | 5 973 907 | 6 830 642 | 0 | |
Andre inntekter | 1 000 000 | 600 000 | 600 000 | ||
Sum ekstern finansiering | 9 946 687 | 7 873 051 | 994 198 | ||
Bruk av disposisjonsfond | 17 | 2 106 344 | 2 106 344 | 112 042 | |
Overføring fra driftsregnskapet | 0 | 0 | 4 600 000 | ||
Bruk av ubundne investeringsfond | 19 | 2 750 605 | 2 750 605 | 0 | |
Sum finansiering | 14 803 636 | 12 730 000 | 5 706 240 |
Balanse
Balanse | ||||
---|---|---|---|---|
Eiendeler | Noter | 31.12.2016 | 31.12.2015 | |
Faste eiendommer og anlegg | 10 | 23 303 577 | 14 324 488 | |
Utstyr, maskiner og transportmidler | 10 | 8 353 295 | 5 035 638 | |
Utlån | 11 | 2 727 225 | 3 169 634 | |
Langsiktig fordringer egenkapital kommunen | 5 000 000 | 5 000 000 | ||
Egenkapitalinnskudd KLP | 9 | 1 603 893 | 1 447 759 | |
Pensjonsmidler | 9 | 63 606 775 | 59 532 687 | |
Sum anleggsmidler | 104 594 765 | 88 510 205 | ||
Kundefordringer | 12 | 7 040 096 | 9 323 966 | |
Andre kortsiktige fordringer | 13 | 3 116 380 | 2 191 913 | |
Premieavvik | 9 | 4 129 763 | 5 261 807 | |
Kasse og bankinnskudd | 14 | 9 914 579 | 12 627 618 | |
Sum omløpsmidler | 21 | 24 200 817 | 29 405 305 | |
Sum eiendeler | 128 795 582 | 117 915 510 | ||
Egenkapital og gjeld | Noter | 31.12.2016 | 31.12.2015 | |
Disposisjonsfond | 17 | 3 539 046 | 2 941 541 | |
Bundne driftsfond | 18 | 3 456 125 | 3 878 605 | |
Ubundne investeringsfond | 19 | 715 756 | 2 750 605 | |
Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk | 20 | 0 | 1 386 539 | |
Kapitalkonto | 22 | 10 101 797 | 3 135 481 | |
Sum egenkapital | 17 812 725 | 14 092 771 | ||
Stavanger kommune | 10 | 14 585 000 | 17 305 000 | |
Pensjonsforpliktelser | 9 | 78 587 677 | 72 944 572 | |
Aga av netto pensjonsforpliktelser | 9 | 2 112 307 | 1 891 076 | |
Sum langsiktig gjeld | 95 284 984 | 92 140 648 | ||
Leverandørgjeld | 16 | 7 564 995 | 4 081 570 | |
Annen kortsiktig gjeld | 15 | 8 132 878 | 7 600 522 | |
Sum kortsiktig gjeld | 21 | 15 697 873 | 11 682 092 | |
Sum egenkapital og gjeld | 128 795 582 | 117 915 510 | ||
Memoria | ||||
Ubrukte lånemidler | 792 016 | 6 765 923 |
8.2.3 Noter
Sølvberget KF er opprettet fra 1. januar 2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune.
Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommune etter kontinuitetsmetoden.
Regnskapet er satt opp i tråd med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for
kommunal og fylkeskommunale foretak fastsatt av krd. 24.08.2006 med hjemmel i kommuneloven av
25.09.1992 nr 107 § 46 nr 8, §48 nr 6 og §75.
Følgende grunnleggende regnskapsprinsipper er anvendt, jfr forskriftens §7:
– All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet fremgår av drifts-
regnskapet eller investeringsregnskapet.
– Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også for de
interne finansieringstransaksjonene.
– Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for
vekommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet.
– For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet.
– I den grad enkelte utgifter, utbetalinger eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for
regnskapsavleggelse, er beste estimat brukt.
– Årsregnskapet er for øvrig ført i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det
gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.
– Eventuelle hendelser etter regnskapsårets utgang blir tatt hensyn til.
Note 1 – Ansatte, godtgjørelser m.v.
Ansatte, godtgjørelser m.v. | R-2016 | R-2015 |
Gjennomsnittlig antall årsverk: | 69 | 64 |
Daglig leder har i år mottatt lønn på kr 872 132.
Samlet styregodtgjørelse er kr 291 435. Herav kr 139 081 til styreleder.
Det er i 2016 kostnadsført kr 91 281 i revisjonshonorar.
Ellers ingen ytelser til andre ledende personer, aksjeeiere m.v., heller ikke lån og sikkerhetsstillelser.
Note 2 – Spesifikasjon av andre salgs- og leieinntekter
Spesifikasjon av andre salgs- og leieinntekter | R-2016 | R-2015 |
Avgiftsfritt salg av tjenester | 0 | 479 200 |
Diverse avgiftsfrie inntekter | 1 101 902 | 1 066 781 |
Husleieinntekter avgiftspliktig | 1 934 704 | 1 489 081 |
Andre leieinntekter | 197 750 | 530 920 |
Avgiftspliktige inntekter | 278 389 | 276 414 |
Andre salgs og leieinntekter | 3 512 746 | 3 842 396 |
Note 3 – Overføring med krav til motytelse
Overføring med krav til motytelse | R-2016 | R-2015 |
Momskompensasjon | 2 949 536 | 2 531 367 |
Refusjon sykepenger og svangerskap | 1 092 257 | 600 200 |
Refusjon tilretteleggingstilskudd fra NAV | 63 020 | 147 540 |
Refusjon fra fylkeskommunen | 0 | 91 889 |
Erstatning tapte dokumenter | 275 560 | 428 757 |
Refusjon andre | 751 205 | 450 184 |
Refusjon fra kino | 699 879 | 562 133 |
5 831 457 | 4 812 070 |
Note 4 – Overføringer uten krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse | R-2016 | R-2015 |
Spesifikasjon av overføringer mellom Sølvberget og Stavanger kommune / andre foretak | ||
Overføring fra Stavanger kommune | 65 900 436 | 63 609 641 |
Tilskudd fra andre kommuner | 25 000 | 40 000 |
65 925 436 | 63 649 641 | |
Inkludert i overføringer fra Stavanger Kommune er kr 2 684 611 øremerkede tilskudd. | ||
Spesifikasjon overføringer fra andre | ||
Tilskudd fra statlige organisasjoner | 3 550 500 | 4 003 667 |
Overføring fra fylkeskommunen | 1 547 304 | 1 190 000 |
Tilskudd fra andre | 7 065 165 | 5 438 441 |
12 162 969 | 10 632 108 | |
Sum overføringer uten krav til motytelse | 78 088 405 | 74 281 749 |
Note 5 – Spesifikasjon av lønnsutgifter
Spesifikasjon av lønnsutgifter | R-2016 | R-2015 |
Lønn ansatte | 36 164 800 | 34 884 056 |
Lønn ansatte (investering) | 702 049 | 715 945 |
Lønn andre | 874 771 | 930 103 |
Sum lønnsutgifter | 37 741 619 | 36 530 104 |
Arbeidsgiveravgift | 5 833 233 | 5 681 673 |
Arbeidsgiveravgift (investering) | 107 943 | 110 423 |
Pensjonskostnader | 5 696 263 | 5 004 262 |
Pensjonskostnader (investering) | 67 281 | 71 241 |
Sum sosiale utgifter | 11 704 720 | 10 867 600 |
Sum lønn inklusiv sosiale utgifter | 49 446 339 | 47 397 704 |
Herav: | ||
Lønnsutgifter i driftsregnskapet | 37 039 571 | 35 814 160 |
Sosiale utgifter i driftsregnskap | 11 529 496 | 10 685 936 |
Lønnsutgifter i investeringsregnskapet | 702 049 | 715 945 |
Sosiale utgifter i investeringsregnskapet | 175 224 | 181 664 |
Note 6 – Spesifikasjon av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon
Spesifikasjon av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon | R-2016 | R-2015 |
Kontorkostnader | 2 999 645 | 2 966 669 |
Annonser / reklame / representasjon | 1 519 405 | 2 257 250 |
Kurs / reiser | 375 593 | 376 720 |
Div. transport | 1 632 442 | 1 668 510 |
Energi | 1 176 246 | 1 190 428 |
Forsikring | 98 811 | 108 622 |
Husleie/avgifter | 1 383 939 | 1 331 718 |
Møbler / inventar / utstyr | 1 414 772 | 986 703 |
Bøker/media | 4 232 355 | 4 396 539 |
Vedlikehold / service | 1 404 983 | 1 076 040 |
Renhold / vakttjenester | 3 018 945 | 2 894 713 |
Arrangementsrelaterte honorarer | 2 601 600 | 1 058 639 |
Konsulenttjenester | 2 093 852 | 1 000 763 |
Regnskapshonorar | 815 771 | 639 744 |
Varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon | 24 768 362 | 21 953 057 |
Note 7 – Spesifikasjon av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon
Spesifikasjon av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon | R-2016 | R-2015 |
Kjøp fra IKS | 100 847 | 117 315 |
Kjøp fra kommunen | 127 676 | 79 343 |
Kjøp av renholdstjenester | 109 940 | 351 983 |
Kjøp av vaktmestertjenester | 766 826 | 958 104 |
Husleie | 5 618 447 | 5 483 092 |
IT-utstyr | 322 599 | 34 859 |
Tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon | 7 046 335 | 7 024 696 |
Note 8 – Spesifikasjon av overføringer
Spesifikasjon av overføringer | R-2016 | R-2015 |
Mva på vederlag | 2 949 536 | 2 531 367 |
Endring avsetning tap på krav | -100 000 | 0 |
Tap på krav | 113 332 | 103 770 |
Andre tilskudd og erstatninger | 576 918 | 279 647 |
Overføringer | 3 539 786 | 2 914 784 |
Note 9 – Spesifikasjon av pensjon
Sølvberget sitt pensjonsansvar i forhold til den ordinære tarifffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse KLP.
Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget.
Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder.
Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon.
De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det ikke avsatt midler i forsikringsordningene til fremtidige AFP-pensjoner.
Selskapet har hatt kostnader til AFP med kr 304 583.
Som en del av den årlige pensjonskostnaden er det i år innbetalt kr 1 612 824 til reguleringspremie.
Selskapet får dekket utgiftene til reguleringspremie og AFP fra Stavanger kommune.
Økonomiske forutsetninger | R-2016 | R-2015 |
Diskonteringsrente | 4,00 % | 4,00 % |
Forventet lønnsvekst | 2,97 % | 2,97 % |
Forventet G regulering | 2,97 % | 2,97 % |
Forventet avkastning | 4,60 % | 4,65 % |
Årets netto pensjonskostnad spesifisert | R-2016 | R-2015 |
Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 5 133 973 | 4 454 389 |
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse | 3 058 515 | 2 847 728 |
Brutto pensjonskostnad | 8 192 488 | 7 302 117 |
Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -2 725 128 | -2 594 609 |
Netto pensjonskostnader | 5 467 360 | 4 707 508 |
Administrasjonskostnader | 296 031 | 316 179 |
Sum amortisert premieavvik | 671 692 | 705 226 |
Samlet kostnad (inkl. administrasjon) | 6 435 083 | 5 728 913 |
Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet | R-2016 | R-2015 |
Pensjonsmidler 31.12. | 63 606 775 | 59 532 687 |
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. | 78 587 677 | 72 944 572 |
Netto pensjonsforpliktelser | 14 980 902 | 13 411 885 |
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse | 2 112 307 | 1 891 076 |
Akkumulert premieavvik 01.01. | 4 611 575 | 5 551 539 |
Årets premieavvik | -320 459 | -234 736 |
Sum amortisert premieavvik | 671 692 | 705 227 |
Akkumulert premieavvik 31.12. | 3 619 424 | 4 611 576 |
Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik | 510 339 | 650 232 |
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 31.12. | 4 129 763 | 5 261 807 |
Spesifikasjon av estimatavvik | R-2016 | R-2015 |
Faktisk forpliktelse | 72 262 627 | 67 835 149 |
Estimert forpliktelse | -72 944 572 | -69 566 630 |
Estimatavvik forpliktelse 01.01. | -681 945 | -1 731 481 |
Faktiske pensjonsmidler | 59 532 687 | 54 658 000 |
Estimerte pensjonsmidler | -57 602 184 | -56 380 698 |
Estimatavvik midler 01.01. | 1 930 503 | -1 722 698 |
Andel egenkapitaltilskudd i felles kommunal pensjonsforsikring er kr 1 603 893 pr. 31.12.16.
Årets premie er redusert med kr 590 629 ved overføring fra premiefond.
Note 10 – Spesifikasjon av varige driftsmidler
Spesifikasjon av varige driftsmidler | R-2016 | R-2015 |
Anskaffelse 01.01. | 25 450 251 | 22 963 295 |
Tilgang i år | 13 905 724 | 2 706 514 |
Avgang | 239 691 | 219 558 |
Anskaffelse 31.12. | 39 116 284 | 25 450 251 |
Akkumulert avskrivning | 7 459 412 | 6 090 125 |
Bokført verdi 31.12. | 31 656 872 | 19 360 126 |
Årets avskrivninger | 1 608 978 | 1 398 159 |
Avskrivningssats | 2%-20% | 2%-20% |
Lån fra Stavanger kommune 01.01. | 17 305 000 | 20 025 000 |
Betalt avdrag lån | -2 720 000 | -2 720 000 |
Sum langsiktig lån | 14 585 000 | 17 305 000 |
Note 11 – Spesifikasjon av utlån
Spesifikasjon av utlån | R-2016 | R-2015 |
Utlån til Renaa 31.12. | 2 727 225 | 3 169 634 |
Note 12 – Spesifikasjon av kundefordringer
Spesifikasjon av kundefordringer | R-2016 | R-2015 |
Kundefordringer Kulturhuset | 6 691 587 | 9 014 208 |
Kundefordringer Biblioteket | 488 509 | 549 758 |
Delkrederavsetning | -140 000 | -240 000 |
Sum utestående kundefordringer | 7 040 096 | 9 323 966 |
Herav nærstående parter | ||
Stavanger Kommune | 5 888 571 | 7 331 865 |
Avsetning for tap på utestående krav er satt til kr 140 000. Tap på krav i år er kr 113 332, og kr 3 374 har blitt innbetalt på tidligere avskrevne fordringer.
Note 13 – Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer
Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer | R-2016 | R-2015 |
Periodiserte inntekter fra Stavanger Kommune | 1 534 319 | 835 181 |
Periodiserte inntekter fra andre | 1 286 144 | 1 024 199 |
Forskudd lønn | 14 800 | 21 800 |
Netto lønn | 0 | -817 |
Fordring refusjon sykepenger | 86 117 | 80 588 |
Avsatte feriepenger | 40 670 | 72 350 |
Forfalte avdrag utlån | 133 704 | 133 704 |
Forfalte renter utlån | 20 625 | 24 908 |
Andre kortsiktige fordringer | 3 116 380 | 2 191 913 |
Note 14 – Spesifikasjon av bundne bankinnskudd
Av foretakets bankinnskudd er kr 1 602 152 avsatt på en egen bankkonto for skattetrekksmidler.
Skyldig skattetrekk er kr 1 602 152.
Note 15 – Spesifikasjon av kortsiktig gjeld
Spesifikasjon av kortsiktig gjeld | R-2016 | R-2015 |
Periodiserte kostnader | 280 636 | 368 285 |
Periodisert lønn | 357 930 | 146 281 |
Merverdiavgift | 114 824 | 120 843 |
Skatt og Arbeidsgiveravgift | 3 367 262 | 3 069 639 |
Avsatte feriepenger | 4 010 580 | 3 895 475 |
Salderingstrekk | 1 646 | 0 |
Kortsiktig gjeld | 8 132 878 | 7 600 523 |
Note 16 – Spesifikasjon av leverandørgjeld
Spesifikasjon av leverandørgjeld | R-2016 | R-2015 |
Stavanger kommune | 3 045 703 | 1 535 170 |
Kommunale foretak | 88 682 | 102 771 |
Private leverandører | 4 430 610 | 2 443 629 |
Leverandørgjeld | 7 564 995 | 4 081 570 |
Note 17 – Spesifikasjon av disposisjonsfond
Spesifikasjon av disposisjonsfond | R-2016 | R-2015 |
Disposisjonsfond 01.01. | 2 941 541 | 2 939 208 |
Bruk av disposisjonsfond (investering) | 2 106 344 | 112 042 |
Avsatt til disposisjonfond | 2 703 849 | 114 375 |
Disposisjonsfond 31.12. | 3 539 046 | 2 941 541 |
Differanse mellom budsjettert og regnskapsmessig avsetning til disposisjonsfond, skyldes ubenyttet refusjon av kapitalkostnader fra Stavanger kommune på kr 786 272 som ikke er budsjettert.
Kr 188 767 av dette er ikke avsatt til disposisjonsfond, som følge av at merforbruk må dekkes inn ved å redusere avsetning til disposisjonsfond.
Note 18 – Spesifikasjon av bundne driftsfond
Spesifikasjon av bundne driftsfond | R-2016 | R-2015 |
Friby | 0 | 32 884 |
Fengselsbiblioteket | 226 362 | 145 729 |
ICORN Emergency Fund | 0 | 211 312 |
ICORN Reserve Fund | 354 625 | 712 886 |
Kiellandsenter / Litteraturhuset | 2 270 063 | 1 483 035 |
Kulturbanken | 0 | 719 805 |
DUS | 0 | 45 284 |
Kapittel | 50 000 | 0 |
Ung i Sentrum | 196 568 | 221 772 |
Nye Sølvberget | 0 | 129 500 |
Voksenarrangement | 0 | 160 955 |
Global Morgen | 0 | 15 443 |
Dingseklubben | 95 347 | 0 |
NBBK | 263 160 | 0 |
Bundne driftsfond | 3 456 125 | 3 878 605 |
Note 19 – Spesifikasjon av ubundne driftsfond
Spesifikasjon av ubundne investeringsfond | R-2016 | R-2015 |
Ubundet investeringsfond 01.01. | 2 750 605 | 0 |
Bruk av ubundet investeringsfond | -2 750 605 | 0 |
Avsatt til ubundet investeringsfond | 715 756 | 2 750 605 |
Ubundet investeringsfond 31.12. | 715 756 | 2 750 605 |
Av det som er avsatt er kr 400 000 øremerket tilskudd til Nytt Biblioteksystem fra Nasjonalbiblioteket.
Resterende midler er øremerket tilskudd til Wayfinding fra Nasjonalbiblioteket.
Note 20 – Spesifikasjon av regnskapsmessige mindre-/merforbruk
Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre- /merforbruk | R-2016 | R-2015 |
Tidligere opparbeidet mindreforbruk | 1 386 539 | 114 375 |
Disponert tidligere års mindreforbruk | -1 386 539 | -114 375 |
Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk | 0 | 1 386 539 |
Note 21 – Endring i arbeidskapital
Endring i arbeidskapital | R-2016 | R-2015 | Endring |
Balanseregnskapet | |||
Omløpsmidler | 24 200 817 | 29 405 305 | -5 204 488 |
Kortsiktig gjeld | -15 697 873 | -11 682 092 | -4 015 781 |
Arbeidskapital | 8 502 944 | 17 723 213 | -9 220 270 |
Drifts- og invest.regnskapet | |||
Inntekter driftsregnskap | 87 432 608 | ||
Inntekter investeringsregnskap | 3 530 372 | ||
Eksterne finanstransaksjoner | 6 851 412 | ||
Anskaffelse av midler | 97 814 392 | 97 814 392 | |
Anvendelse av midler | |||
Utgifter driftsregnskapet | 83 923 550 | ||
Investeringer anlegg | 13 905 724 | ||
Eksterne finanstransaksjoner | 3 231 481 | ||
Anvendelse av midler | 101 060 755 | 101 060 755 | |
Anskaffelse - anvendelse av midler | -3 246 363 | -3 246 363 | |
Ubrukte lånemidler | 792 016 | 6 765 923 | -5 973 907 |
Sum anskaffelse og anvendelse av midler | -9 220 270 |
Note 22 – Spesifikasjon av kapitalkonto
Spesifikasjon av kapitalkonto | R-2016 | R-2015 |
Debet | ||
IB kapitalkonto | 0 | 791 774 |
Bruk av lån | 5 973 907 | 0 |
Nåverdi årets pensjonsopptjening | 5 133 973 | 4 454 389 |
Rentekostnad påløpte pensjonsforpliktelser | 3 058 515 | 2 847 728 |
Amortisert estimatavvik | 1 930 503 | 0 |
Utbetalte pensjoner | 1 867 438 | 2 192 694 |
Arbeidsgiveravgift | 2 112 307 | 1 891 076 |
Avdrag utlån | 442 408 | 92 408 |
Avskrivninger | 1 608 978 | 1 398 159 |
Sum debetposter | 22 128 030 | 13 668 229 |
Kredit | ||
IB kapitalkonto | 3 135 481 | 0 |
Anskaffelser | 13 905 724 | 2 706 514 |
Utlån | 0 | 112 042 |
Tilbakeført arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse | 1 891 076 | 1 859 216 |
Utbetalte pensjoner | 1 867 438 | 2 192 694 |
Forventet avkastning på pensjonsmidler | 2 725 128 | 2 594 609 |
Premieinnbetaling eksklusiv administrasjonskostnader | 5 146 901 | 4 472 772 |
Amortiserte estimatavvik | 681 945 | 8 783 |
Egenkapitalinnskudd | 156 134 | 137 080 |
Betalt avdrag lån | 2 720 000 | 2 720 000 |
UB kapitalkonto | 10 101 797 | 3 135 481 |
Sum kreditposter | 22 128 030 | 13 668 229 |
8.2.4 Revisors beretning
Til Stavanger bystyre
UAVHENGIG REVISORS BERETNING FOR SØLVBERGET KF FOR 2016
Uttalelse om revisjon av særregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert særregnskapet for Sølvberget KF som viser et netto driftsresultat på kr 894 830 og et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr 0. Særregnskapet består av balanse per 31. desem-ber 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret av-sluttet per denne datoen, og noter til særregnskapet, herunder en beskrivelse av vesentlige an-vendte regnskapsprinsipper.
Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Sølvberget KF per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregn-skapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvri-ge etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbe-vis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av (informasjon i foretakets årsrapport), men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av særregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av særregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelaten-de inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informa-sjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rap-portere i så henseende.
Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kom-munal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinforma-sjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på særregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
- identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i særregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensikts-messig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatel-ser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
- opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll.
- evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapses-timatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
- evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i særregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt særregnskapet gir uttrykk for de underliggende trans-aksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling.
Vi kommuniserer med kontrollutvalget og styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Konklusjon om budsjett
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i års-beretningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og for-skrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.