⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

3.5.1 Likviditet

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.23 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditeten er imidlertid noe styrket per 31. desember 2016. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2016 på 1,4.

 20122013201420152016
Likviditetsgrad 11.271.231.301.471.64
Tabell 3.24 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

 20122013201420152016
Likviditetsgrad 20.630.610.530.781.03
Tabell 3.25 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste par årene. Likviditetsgraden svekkes imidlertid noe dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

3.5.2 Soliditet

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

 20122013201420152016
Egenkapitalprosent32,5 %31,4 %31,0 %31,3 %30,7 %
Tabell 3.26 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2016 på 30,7 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Fond økte med kr 403 mill. fra 2015 til 2016. Nedskrivninger og andre føringer mot kapitalkonto resulterte likevel i en moderat vekst i egenkapitalen. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2007-2016 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 320 mill. i 2016. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2016. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL2007200820092010201120122013201420152016 
Omløpsmidler 01.01.1 489 754 1 774 687  1 880 309 1 563 605 1 488 410 1 808 859 1 967 785 1 830 669 2 021 564 2 364 347  
Omløpsmidler 31.121 774 687  1 880 309 1 563 605 1 488 410 1 808 859 1 967 785 1 830 669 2 021 564 2 364 347 2 757 607  
Endring omløpsmidler284 933  105 622 -316 704 -75 195 320 449 158 926 -137 116 190 895 342 783 396 806  
            
Kortsiktig gjeld 01.01.1 080 586  1 164 833 1 317 334 1 266 014 1 183 027 1 469 130 1 545 440 1 484 948 1 555 837 1 613 167  
Kortsiktig gjeld 31.12 1 164 833 1 317 334 1 266 014 1 183 027 1 469 130 1 545 440 1 484 948 1 555 837 1 613 167 1 686 290  
Endring i kortsiktig gjeld -84 248 -152 500 51 320 82 987 -286 103 -76 310 60 492 70 889 57 329 73 124  
            
Endring i arbeidskapital 200 654 -46 878 -265 384 7 792 34 346 82 616 -76 624 120 006 285 454 320 136  
Tabell 3.27 Endring i arbeidskapital 2007-2016. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2016 var på kr 682 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 390 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 341 mill. fra 2015 til 2016, hovedsakelig som følge av redusert akkumulert premieavvik på kr 21 mill. og økning i bankinnskudd på kr 447 mill. Per 31. desember 2016 var premieavviket ca. 14 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2015. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2007-2016.

Arbeidskapital 2007 -201612/31/200712/31/200812/31/200912/31/201012/31/201112/31/201212/31/201312/31/201412/31/201512/31/2016
Omløpsmidler 31.121 774 6871 880 3091 563 6051 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 607
Kortsiktig gjeld 31.121 164 8331 317 3351 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 290
Arbeidskapital609 854562 974297 591305 383339 730422 345345 721465 727751 1811 071 317
Herav premieavvik144 210219 004253 430285 507271 538395 791407 617528 271410 950389 708
Korrigert arbeidskapital465 644343 97044 16119 87668 19226 554-61 896-62 544340 230681 609
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap200 686-46 880-265 3837 79234 34782 615-76 624120 006285 454320 136
Endring / korrigert arbeidskapital181 391-121 674-299 809-24 28548 316-41 638-88 450-648402 774341 379
Tabell 3.28 Arbeidskapital 2007-2016, korrigert for premieavvik. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 155 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr2007200820092010201120122013201420152016
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 3 057 3 535 4 044 4 802 5 347 5 7436 2346 9097 4177 798
- Videre utlån / startlån281377630893101412311400157117841 860
- Ubrukte lånemidler2972677713690211176300374290
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen342328314301287273259245231218
- Lån ifm. Reform 974927232016129622
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)245239222473456438421403372353
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)3646467979858380140145
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner1 8072 2512 7322 9003 4053 4933 8864 3044 5144 930
Tabell 3.29 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 381 mill. fra 2015 til 2016. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 416 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte med mer enn brutto lånegjeld blant annet som følge av at ubrukte lånemidler er redusert med kr 84. mill.

Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2007-2016.

Figur 3.17 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2007-2016

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2007-2016. De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31. desember 2016 på kr 44 733.