3.5.1 Likviditet
Likviditetsgrad
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.23 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditeten er imidlertid noe styrket per 31. desember 2016. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2016 på 1,4.
2012 2013 2014 2015 2016 Likviditetsgrad 1 1,27 1,23 1,30 1,47 1,64
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
2012 2013 2014 2015 2016 Likviditetsgrad 2 0,63 0,61 0,53 0,78 1,03
Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste par årene. Likviditetsgraden svekkes imidlertid noe dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.
3.5.2 Soliditet
Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
2012 2013 2014 2015 2016 Egenkapitalprosent 32,5 % 31,4 % 31,0 % 31,3 % 30,7 %
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2016 på 30,7 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Fond økte med kr 403 mill. fra 2015 til 2016. Nedskrivninger og andre føringer mot kapitalkonto resulterte likevel i en moderat vekst i egenkapitalen. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.
3.5.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2007-2016 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 320 mill. i 2016. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2016. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 01.01. | 1 489 754 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 |
Omløpsmidler 31.12 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 |
Endring omløpsmidler | 284 933 | 105 622 | -316 704 | -75 195 | 320 449 | 158 926 | -137 116 | 190 895 | 342 783 | 396 806 |
Kortsiktig gjeld 01.01. | 1 080 586 | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 |
Endring i kortsiktig gjeld | -84 248 | -152 500 | 51 320 | 82 987 | -286 103 | -76 310 | 60 492 | 70 889 | 57 329 | 73 124 |
Endring i arbeidskapital | 200 654 | -46 878 | -265 384 | 7 792 | 34 346 | 82 616 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 136 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2016 var på kr 682 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 390 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 341 mill. fra 2015 til 2016, hovedsakelig som følge av redusert akkumulert premieavvik på kr 21 mill. og økning i bankinnskudd på kr 447 mill. Per 31. desember 2016 var premieavviket ca. 14 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2015. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2007-2016.
Arbeidskapital 2007 -2016 | 12/31/2007 | 12/31/2008 | 12/31/2009 | 12/31/2010 | 12/31/2011 | 12/31/2012 | 12/31/2013 | 12/31/2014 | 12/31/2015 | 12/31/2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 31.12 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 860 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 164 833 | 1 317 335 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 |
Arbeidskapital | 609 854 | 562 974 | 297 591 | 305 383 | 339 730 | 422 345 | 345 721 | 465 727 | 751 181 | 1 071 317 |
Herav premieavvik | 144 210 | 219 004 | 253 430 | 285 507 | 271 538 | 395 791 | 407 617 | 528 271 | 410 950 | 389 708 |
Korrigert arbeidskapital | 465 644 | 343 970 | 44 161 | 19 876 | 68 192 | 26 554 | -61 896 | -62 544 | 340 230 | 681 609 |
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | 200 686 | -46 880 | -265 383 | 7 792 | 34 347 | 82 615 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 136 |
Endring / korrigert arbeidskapital | 181 391 | -121 674 | -299 809 | -24 285 | 48 316 | -41 638 | -88 450 | -648 | 402 774 | 341 379 |
3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 155 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.
Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 3 057 | 3 535 | 4 044 | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 | 7 417 | 7 798 |
- Videre utlån / startlån | 281 | 377 | 630 | 893 | 1014 | 1231 | 1400 | 1571 | 1784 | 1 860 |
- Ubrukte lånemidler | 297 | 267 | 77 | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 | 374 | 290 |
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 342 | 328 | 314 | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 | 231 | 218 |
- Lån ifm. Reform 97 | 49 | 27 | 23 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 | 2 | 2 |
- Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 245 | 239 | 222 | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 | 372 | 353 |
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 36 | 46 | 46 | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 | 140 | 145 |
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 1 807 | 2 251 | 2 732 | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 | 4 514 | 4 930 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 381 mill. fra 2015 til 2016. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 416 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte med mer enn brutto lånegjeld blant annet som følge av at ubrukte lånemidler er redusert med kr 84. mill.
Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2007-2016.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2007-2016. De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31. desember 2016 på kr 44 733.