Høyere skatteinntekter og lavere forbruk i driften medvirker i 2016 til et positivt netto driftsresultat på kr 484 mill., tilsvarende 5,0 % av samlede driftsinntekter. Omstilling og strammere økonomiske rammer har resultert i en betydelig innsats fra tjenesteområdene som samlet avlegger et regnskap med mindre forbruk på kr 57 mill. Investeringene utgjorde kr 1,2 mrd. Egenfinansiering av investeringene utgjorde 52 % mens gjeldsgraden holdt seg uendret på 61 %.
Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 8.
De økonomiske resultatene i 2016 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 484,3 mill., tilsvarende 5,0 % av samlede driftsinntekter. Det budsjettjusterte netto driftsresultatet var på 2,1 %.
Høyere skatteinngang både nasjonalt og lokalt – spesielt i slutten av året – medførte høyere frie inntekter sammenlignet med prognoser tidligere på året. Resultatet av finanstransaksjoner ble bedre enn forventet og pensjonskostnadene ble noe lavere.
Tjenesteområdene har hatt stor oppmerksomhet på økonomistyring, og virkningene av omstillingstiltak som ble startet i 2015 har fått full effekt i 2016. Bystyret vedtok nedjustering av budsjettrammene på om lag kr 210 mill. i 2015 og dette ble økt med ytterligere kr 113 mill. i 2016.
De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Dette gjelder blant annet skolene, alders- og sykehjem, bosetting av flyktninger, barnevern samt tjenester til psykisk utviklingshemmede. Videre er det et betydelig mindre forbruk på generelt vedlikehold på kommunens formålsbygg.
Vedvarende høy arbeidsledighet gjennom hele 2016 har imidlertid medført at tjenester fra NAV har et merforbruk på nesten kr 40 mill. Det har vært en økning i antall mottakere av sosialhjelp, både helt nye mottakere, langtidsmottakere og særlig unge under 25 år.
Brutto investeringsutgifter ble kr 1,2 mrd. i 2016. Dette er om lag kr 123 mill. lavere enn budsjettet. Årsaken til dette er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter.
Bedre resultater i 2016 enn forventet har økt kommunens likviditet. Egenkapitalprosenten i bykassens regnskap er gått noe ned med bakgrunn i utskilling av egne kommunale foretak. Disposisjonsfond er styrket og kan fortsatt styrkes ytterligere for å møte framtidige kostnadsføringer av premieavvik, kommunereform og den samlede økonomiske risiko i kommunekonsernet .
Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.
3.1.1 Finansielle målsettinger
Stavanger kommune har veletablerte finansielle og langsiktige målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.
Netto driftsresultat ble på 5,0 % i 2016 og er følgelig godt over den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 52 % og dette er over kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden ble videreført på samme nivå som fjoråret på 61 % og er like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.
| Økonomiske mål | Mål | 2016 | 2015 | Gjennomsnitt siste 5 år | |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | 3 % | 5 % | 3,3 % | 2,4 % | |
| Investeringer, andel egenfinansiering | > 50 % | 52 % | 45 % | 49 % | |
| Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | < 60 % | 61 % | 61 % | 59 % |
Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.
3.1.2 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.
Netto driftsresultat i 2016 ble kr 484,3 mill. og utgjorde 5,0 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 2,1 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og lavere driftskostnader (bl.a. mindreforbruk generelt).
Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et snitt på 2,4 %, hvilket er lavere enn måltallet. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014¹.
Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 4,5 % i 2016, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 3,8 % (kommunekasse-tall).
¹ Korrigert for inntektsføring i driften av momskompensasjon fra investeringer i årene 2012-2013, gir det en gjennomsnittlig sats på 1,8 % i netto driftsresultat siste 5 år.
3.1.3 Gjeldsgrad
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31. desember 2016 en brutto lånegjeld på kr 7,8 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,9 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 80 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 61 %. Gjeldsgraden var følgelig også i 2016 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.
3.1.4 Egenfinansiering av investeringer
Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Egenfinansiering av investeringer i 2016 tilsvarer 52 % av brutto investeringsutgifter ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF. I egenfinansiering av investeringer inngår blant annet inntekter knyttet til salg av eiendommer, momskompensasjon og overføringer fra staten. I 2016 har Stavanger kommune mottatt betydelige øremerkede midler til blant annet rehabilitering og vedlikehold som gjør at kommunen oppnår høyere egenfinansiering i et enkelt år. Egenfinansieringsinntekter er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsandel av investeringer i perioden 2007-2016.
3.1.5 Investeringsregnskapet
Brutto investeringsutgifter ekskludert finanstransaksjoner ble kr 1,16 mrd. i 2016. Dette er om lag kr 123 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til dette er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter. Investeringsinntekter ble i 2016 kr 443 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2016 ble kr 52,8 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 101 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2016 er forventet brukt i løpet av 2017 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.
| Linje | Hovedoversikt investeringer | Regnskap 2016 | Justert budsjett 2016 | Avvik | Regnskap 2015 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Sum investeringsinntekter | -443 334 | -437 525 | 5 809 | -369 266 | |
| 2 | Brutto Investeringsutgifter | 1 161 842 | 1 285 317 | 123 474 | 1 148 483 | |
| 3 | Finanstransaksjoner | 568 342 | 491 815 | -76 527 | 422 103 | |
| 4 | Finansieringsbehov | 1 286 850 | 1 339 607 | 52 756 | 1 201 320 | |
| 5 | Dekket slik: | |||||
| 6 | Bruk av lån | 884 932 | 986 915 | 101 982 | 890 134 | |
| 7 | Salg av aksjer | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| 8 | Mottatte avdrag på utlån | 191 035 | 148 600 | -42 435 | 214 775 | |
| 9 | Overføring fra driftsregnskapet | 205 873 | 204 092 | -1 781 | 76 998 | |
| 10 | Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | 847 | |
| 11 | Bruk av investeringsfond | 5 008 | 0 | -5 008 | 18 566 | |
| 12 | Sum finansiering | 1 286 850 | 1 339 607 | 52 756 | 1 201 320 | |
| 13 | Udekket | 0 | 0 | 0 | 0 |
3.1.6 Driftsregnskapet
Driftsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig resultat på kr 159,4 mill. og er like i overkant av resultatet for 2015 på kr 149,7 mill.
Driftsinntektene i 2016 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et brutto driftsresultat på kr 334,5 mill. sammenlignet med kun kr 16,0 mill. i 2015.
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.
Netto driftsresultat ble positivt i 2016 med kr 484,3 mill. og er høyere enn tilsvarende resultat i 2015 på kr 302,5 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.
Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk
Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.
Hovedoversikt drift Regnskap 2016 Justert budsjett 2016 Avvik Regnskap 2015 Sum driftsinntekter -9 771 579 -9 365 879 405 700 -9 265 121 Sum driftsutgifter 9 437 042 9 263 902 -173 140 9 249 107 Brutto driftsresultat -334 538 -101 977 232 561 -16 014 Resultat eksterne finanstransaksjoner 191 811 210 723 18 912 202 982 Motpost avskrivninger -341 607 -307 212 34 395 -489 494 Netto driftsresultat -484 334 -198 466 285 868 -302 526 Netto avsetninger, fond 119 073 -5 626 -124 699 75 850 Overført til investeringsregnskapet 205 874 204 092 -1 782 76 998 Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk -159 387 0 159 387 -149 678
3.1.7 Balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 937 mill. i 2016. Etableringen av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF ga en netto reduksjon i eiendelene på kr 485 mill. Anleggsmidlene økte imidlertid med kr 544 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 393 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Etableringen av foretakene bidro videre til at oppbyggingen av egenkapitalen var langt lavere enn økningen i den langsiktige gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 48 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 320 mill. fra 2015 til 2016. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i 3.4.
| Balanseregnskapet (alle tall i mill. kr.) | Regnskap 2016 | Andel 2016 | Regnskap 2015 | Andel 2015 | Endring 2016-2015 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | 24 723 | 90,0 % | 24 179 | 91,1 % | 544 | |
| Omløpsmidler | 2 758 | 10,0 % | 2 364 | 8,9 % | 393 | |
| Sum eiendeler | 27 481 | 100,0 % | 26 544 | 100,0 % | 937 | |
| Egenkapital | 8 435 | 30,7 % | 8 296 | 31,3 % | 139 | |
| Langsiktig gjeld | 17 359 | 63,2 % | 16 634 | 62,7 % | 725 | |
| Kortsiktig gjeld | 1 686 | 6,1 % | 1 613 | 6,1 % | 73 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 27 481 | 100,0 % | 26 544 | 100,0 % | 937 | |
| Arbeidskapital | 1 071 | 751 | 320 |