8.1.1 Årsberetning
ÅRSBERETNING 2016
Stavanger Parkeringsselskap KF (Foretaket) ble etablert i april 2002 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune i medhold av Kommunelovens § 11. Dette var en videreføring av særbedriften Stavanger Parkeringsselskap SB. Selskapet har et datterselskap, Rogaland Parkering AS, og som er heleid av foretaket (morselskapet). Datterselskapet ble etablert i desember 2008 for å ivareta de konkurranseutsatte forhold ved driften, jamfør eierstrategiens punkt 4 nedenfor.
Stavanger Parkeringsselskap KF sine oppgaver er tydelig definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal oppføre, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei
- Stavanger Parkeringsselskap KF kan engasjere seg i oppgaver som inngår i formålet også utenfor Stavanger kommune
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet
- Foretaket skal sikre en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen, en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal søke å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet. Stavanger kommune skal nyttiggjøre seg av foretakets kompetanse ved å aktivt anvende foretaket som høringsinstans i både planarbeid og enkeltsaker
- Stavanger Parkeringsselskap KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil
Selskapets hovedformål er med andre ord håndheving av statlige parkeringsbestemmelser, utøvelse av kommunens parkeringspolitikk samt drift av parkeringsanlegg og parkeringsplasser. Selskapet utøver den parkeringspolitikk som til enhver tid er vedtatt av bystyret, og er dermed et viktig redskap i kommunens byutviklingspolitikk. Stavanger Parkeringsselskap KF har som en direkte konsekvens av dette organisert seg som følger:
Hovedpilarene er Forvaltning og Drift. Sistnevnte avdeling forestår all drift av de kommunalt eide og drevne parkeringshus. Dette innbefatter automater, bomstasjoner, visningskilt, brannvern og alt av vedlikehold, oppgraderinger og øvrig teknisk utstyr. Avdelingen overvåker i tillegg alle P-husene slik at kundene skal få best mulig hjelp når det trengs. Foruten all offentlig gateparkering i Stavanger kommune driver foretaket 11 parkeringshus.
Avdelingen for forvaltning er to-delt. Håndhevingsavdelingen er den største gruppen med 19 ansatte. Avdelingens hovedoppgave er håndheving av parkeringsforskriften som er delegert til Stavanger kommune av Politiet. Foretaket legger ned mye ressurser i opplæring blant trafikkbetjentene der alle må gjennomføre og bestå to en-ukes kurs i offentlig og privat regelverk i regi av Norpark. I tillegg har trafikkbetjentene opplæring i trafikkdirigering og HLR. Normalt tar det ett år fra man startet opplæring til man er fullt opplært.
Ny parkeringsforskrift
Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) ble vedtatt i Stortinget våren 2016. Formålet med ny forskrift er som definert i Kapittel 1 §1:
a) sikre en forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet,
b) sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet,
c) sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt uavhengig av hvem som er tilbyder,
d) bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og
e) legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten.
Den nye parkeringsforskriften sidestiller offentlig og privat vilkårsparkering. Offentlig vilkårsparkering var da som nå, strengt regulert. Privat parkeringsregulering var tidligere bestemt av grunneier, noe som har gitt seg utslag i mange ulike vilkår i det private markedet. Dette har myndighetene ønsket å endre i lang tid og nå har endringene trådt i kraft. Stavanger Parkering skrev i årsberetningen følgende i fjor:
«Dette vil for parkeringskundene fremstå som mer ryddig og ikke minst brukervennlig. Stavanger Parkeringsselskap KF er positive til de endringer som kommer også for offentlige parkeringsforetak, der blant annet en harmonisering av ileggelsene virke mer rettferdig sammenliknet med dagens regime.»
2017 vil gi oss svaret på om endringene er til det bedre for forbrukerne.
Økonomi og årsregnskap
Stavanger Parkeringsselskap KF fortsetter arbeidet i sin søken etter mer rasjonelle måter å utføre arbeidsoppgavene på. Det tas stadige skritt mot det papirløse samfunn. Mer og mer av de rutinebaserte oppgavene digitaliseres. Dette arbeidet gjøres tett opp mot Stavanger kommune Regnskap og Rogaland Revisjon IKS som viktige samarbeidspartnere.
På økonomiområdet har foretaket gjennomført to viktige prosjekter. De senere år har antallet betalinger med kredittkort økt kraftig i volum og verdi, på bekostning av kontanter. Bruk av kredittkort innebærer en økning i provisjoner til banker, innløser og merkevareeiere. Foretaket har i 2016 forhandlet frem ny og bedre avtale som sørger for betydelige kostnadsbesparelser.
Stavanger Parkeringsselskap KF har foruten en betydelig bygningsmasse, store mengder ulike typer teknisk utstyr som bomanlegg, kameraer og automater, som krever tilsyn, oppgraderinger og omfattende vedlikehold. Som offentlig foretak underlagt offentlig anskaffelsesregler, har foretaket organisert alle leverandøravtaler i et eget system for kontroll, oversikt, kostnadsreduksjoner og effektivitet.
Rogaland Revisjon IKS sin oppsummering i 2017 konkluderer slik:
«Hovedinntrykket er at Stavanger Parkeringsselskap KF har forbedret rutinene på de fleste områder slik at de nå skal fungere tilfredsstillende».
Stavanger Parkeringsselskap KF har gitt betydelige utbytter til eier de siste 3 årene. Det er videre besluttet i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 at det skal deles ut ytterligere kr 105 millioner i utbytte. I 2017 er det budsjettert med kr 30 millioner som er uproblematisk gitt selskapets frie likviditet per 31. desember 2016 på kr 63 995 000.
Foretakets egenkapitalsituasjon vurderes som tilfredsstillende for ordinær drift. Samtidig understrekes det at foretakets økonomi og inntjeningsevne, kan bli vesentlig svekket som følge av nedgang i parkeringsbelegg, investeringer i ladeinfrastruktur for elbil og gratis elbilparkering. Virksomheten har en betydelig langsiktig gjeld på over kr 164 mill.
Salgsinntektene for 2016 ble kr 86,1 mill., en økning på kr 6,5 mill. sammenlignet med budsjett. Prisene på parkering ble justert 1.januar 2016 for første gang på seks år. Finansinntektene var i 2016 kr 2,5 mill. mot kr 2,2 mill. i 2015.
Driftskostnadene endte på kr 68,2 mill. mot et budsjett på kr 73,1 mill. Hovedgrunnen til lavere forbruk at det generelt sett er blitt brukt mindre på innkjøp og vedlikehold av parkeringshus. Samtidig er det viktig å understreke at kostnadene til dette formålet, likevel er vesentlige høyere enn året før.
Stavanger Parkeringsselskap KF gjør opp 2016 med et årsresultat på kr 23,0 mill. som er kr 6,1 mill. mer enn året før. Selskapets frie likviditet er per 31. desember 2016 kr 63,99 mill. og det er kr 26,6 mill. på frikjøpsfondet.
Virksomhetens langsiktige gjeld er per 31.desember 2016 totalt på kr 164,25 mill. kroner.
Regnskapet for 2016 gir et rettvisende bilde av årets drift, og vi legger fortsatt drift av selskapet til grunn.
Rogaland Parkering AS, et heleid datterselskap av Stavanger Parkeringsselskap KF, hadde samlede driftsinntekter på kr 15,7 mill. og et årsresultat på kr 1,95 mill. Den underliggende driften er svært solid. Virksomheten har en A3-rating som er høyeste kredittratingnivå fra Kredittfakta AS i 2016.
Samfunnsansvar og miljø
Stavanger Parkeringsselskap KF er sertifisert som Miljøfyrtårn. En rekke krav innen områder som arbeidsmiljø, energi, veiing og sortering av avfall, innkjøp, kartlegging av drivstofforbruk med videre må oppfylles for å bli sertifisert.
Virksomheten benytter nullutslippskjøretøy der det er mulig. Bilparken består blant annet av to elbiler og to hybridbiler.
HMS
HMS arbeidet er en kontinuerlig oppgave som skjøttes av AMU, avdelingslederne og den enkelte medarbeider. Håndhevingsavdelingen har et særlig utfordrende oppdrag som gjør at det er klare rutiner for behandling av uønskede hendelser. Foretaket benytter Stavanger kommune sitt system, Synergi, for avviksrapportering og saksbehandling. Det har kun vært registrert to saker i 2016.
Gode arbeidsforhold for kontorstaben er høyt prioritert. Det er innført hev/senk pulter og nødvendig hjelpemidler etter den enkeltes behov.
Det er i løpet av året foretatt vernerunder på alle våre P-anlegg, månedlige branninspeksjoner og blant de kontoransatte og tiltak iverksatt der det har vært et behov.
Sykefraværet har i noen år vært en utfordring. Årsakene er sammensatte, hovedsakelig handler det om alvorlige tilfeller over tid. Foretaket har gjort mange ulike tiltak som treningstilskudd, hev/senk-pulter, kurs innen ernæring, arbeidssko og tøy av høy kvalitet, diverse sosiale aktiviteter. For øvrig følges Stavanger kommune sitt opplegg.
Nyansatte har fått førstehjelpskurs i 2016.
Likestillings- og diskrimineringsarbeid
Stavanger Parkering hadde 36 fast ansatte 31.12.2016. Av disse er det 19 kvinner og 17 menn. 11 % av staben i foretaket har utenlandsk opprinnelse.
Foretaket tilstreber en balansert stab med tanke på kjønn, alder og etnisitet. Det er ikke registrert avvik eller uønskede hendelser som kan relateres til likestilling eller diskriminering.
Styret i foretaket består av tre kvinner og to menn. Selskapets ledergruppe består en kvinne og to menn.
Medarbeidertilfredshet
Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016 da Stavanger Parkeringsselskap KF følger Stavanger kommune sin undersøkelse. Denne ble flyttet til 2017 og i skrivende stund har 94 % av de ansatte svart på undersøkelsen. Fra undersøkelsene i 2014 og 2015 kan vi trekke konklusjonen at medarbeidertilfredsheten i overveiende grad er god. Det er likevel områder som kan forbedres og prioriteringene vil baseres på resultatene av undersøkelsen i 2017.
Kundetilfredshet
Stavanger Parkeringsselskap har i løpet av året gjennomført en spørreundersøkelse blant boligsonekortinnehavere. Her kommer det frem at 79,8 % av respondentene var fornøyd med informasjonen på foretakets hjemmeside. 71,8 % har svart at de er fornøyd eller svært fornøyd med kommunikasjonen med foretakets kundekonsulent i forbindelse med fornying av boligsonekort. 70 % av respondentene er fornøyd eller svært fornøyd med kommunikasjonen med kundekonsulent.
Figuren viser at 55 % av respondentene har svart fornøyd eller svært fornøyd. Tatt i betraktning at mange av tilfellene med kontakt trolig er knyttet til krevende situasjoner i forbindelse med eller mulighet for ileggelser, er dette en tilfredsstillende score. Samlet sett synes det som at kommunikasjonen mellom Stavanger Parkering og innehavere av parkeringskort er god.
Forvaltning
Alt personale i forvaltningen i Stavanger Parkeringsselskap KF tilfredsstiller den nye parkeringsforskriftens krav til opplæring. Ny parkeringsforksrift medfører nye regler på en del områder. Staben har vært på regionale kurs for å oppdatere seg slik at de ansatte skal være godt rustet til å håndtere endringene.
I løpet av året har oblatene for boligsonekortene blitt digitalisert. Trafikkbetjentene bruker nå skanningteknologi for å håndheve tillatelsene. Innføringen av elektroniske oblater forenkler administrasjonen for både brukere og foretaket. Tiltaket medfører også kostnadsreduksjoner og mindre intern ressursbruk, særlig ved utsendelser til kundene.
Foretaket har i løpet av året fått ny hjemmeside. Siden er responsiv som innebærer at den fungerer på alle digitale plattformer. Klageordningen på ileggelser gjennomføres via nettsiden. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede er endret. Nettsiden er oversatt til Polsk og Engelsk.
Marked
Stavanger Parkering har gjennom årene jobbet med omdømmebygging via mediene. Foruten ordinær informasjonsvirksomhet, er det to store tiltak som nevnes i denne sammenheng. P-Valberghallen har fått en ansiktsløftning med nye elementer for økt attraktivitet. Det har blitt gjennomført en omdømmekampanje der målsettingen var å styrke forståelsen for den viktige samfunnsnytten foretakets trafikkbetjenter gjør. Tilbakemeldinger fra publikum til trafikkbetjentene tyder på at kampanjen har lykkes.
Drift/teknisk
I forbindelse med nødvendig vedlikehold av P-Valberghallen har foretaket ønsket å gjøre anlegget lysere og triveligere på bakgrunn av tilbakemeldinger fra publikum. Målet er et ledd i foretakets strategi om å styrke omdømme. I tillegg er det viktig å formidle et positivt førsteinntrykk til opplevelsene som venter deg i byen. Ideen om å fortelle historier om Stavanger på dialekt resulterte i mye positiv oppmerksomhet og mange fornøyde kunder.
Stavanger Parkering sin viktigste oppgave overfor parkeringsanleggene er å unngå nedetid. 2016 har vært et godt år i denne sammenheng og nedetid har skyldtes nødvendig vedlikeholdsarbeid og ikke feil på utstyr.
Utfordringer og fremtidsplaner
Prosjektet med innføring av skiltlesere er noe forsinket og vil bli implementert i 2017. Detter gjelder også for kjøretøymontert kamera innen parkeringshåndheving. Løsningene vil innebære en stor forbedring for brukerne av parkeringshus og det vil bli gjennomført en kundetilfredshetsindeks mot slutten av 2017 for å dokumentere dette.
Etter budsjett for 2017 var fremlagt og godkjent, har endrede forutsetninger gjort at økonomien i selskapet kan komme under press. Parkeringsbelegget har vist nedgang hver måned fra og med september 2016. Tap i millionklassen på elbiler som skulle betale for seg i henhold til ny parkeringsforskrift. Nye kostbare utbygginger av ladestruktur i kommunen. Vedtak om 105 millioner i utbytte de neste fire årene, gjør fremtiden uviss og utfordrende for selskapet.
Selskapets økonomi er blitt styrket vesentlig i 2016. Arbeidet med å videreutvikle en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon har høy prioritet fremover.
8.1.2 Årsregnskap
Årsoppgjør 2016
for
Stavanger Parkeringsselskap KF
Org.nr.: 974782766
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Noter R-2016 B-2016 R-2015 Driftsinntekter Salgsinntekt 1 86 135 083 79 650 000 75 635 160 Frikjøp parkeringsplasser 0 0 492 625 Annen driftsinntekt 1 8 076 051 8 545 000 7 378 856 Sum driftsinntekter 94 211 134 88 195 000 83 506 641 Driftskostnader Lønnskostnad 2,8 21 306 399 21 186 000 21 293 235 Avskrivning på varige driftsmidler 3 13 027 696 14 035 000 13 551 017 Tap på fordringer 381 083 500 000 -32 945 Annen driftskostnad 1 33 517 656 37 413 000 27 704 045 Sum driftskostnader 68 232 834 73 134 000 62 515 351 Driftsresultat 25 978 299 15 061 000 20 991 290 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Renteinntekt 2 452 139 1 000 000 2 241 520 Sum finansinntekter 2 452 139 1 000 000 2 241 520 Finanskostnader Rentekostnad 5 400 411 5 870 000 5 710 900 Annen finanskostnad 1 579 0 1 517 Sum finanskostnader 5 401 990 5 870 000 5 712 418 Sum netto finansposter -2 949 851 -4 870 000 -3 470 897 Årsresultat 23 028 448 10 191 000 17 520 392 Avsatt til bundne fond 7 0 492 625 Overføringer disposisjonsfond 7 23 028 448 17 027 767 Tilleggsutbytte/engangsutbytte 7 0 -6 500 000 Fra annen egenkapital 7 0 6 500 000 Sum disponert 23 028 448 17 520 392
EIENDELER Noter 31.12.2016 31.12.2015 Varige driftsmidler Bygninger og annen fast eiendom 3 277 636 466 286 181 870 Tomt St. Olav 2 600 000 2 600 000 Anlegg under oppføring 3 0 0 Maskiner og inventar 3 10 373 781 9 069 917 Biler 3 698 688 570 121 Sum varige driftsmidler 291 308 934 298 421 907 Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap 4 100 000 100 000 Egenkapitalinnskudd KLP 4,8 628 044 545 814 Sum finansielle anleggsmidler 728 044 645 814 Sum anleggsmidler 292 036 978 299 067 721 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 5 1 779 826 1 587 707 Andre fordringer 5 1 601 662 1 866 462 Sum fordringer 3 381 488 3 454 168 Bankinnskudd og kontanter 6 91 225 476 65 622 121 Sum bankinnskudd og kontanter 91 225 476 65 622 121 Sum omløpsmidler 94 606 964 69 076 290 SUM EIENDELER 386 643 942 368 144 010 Noter 31.12.2016 31.12.2015 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital 7 8 792 401 8 792 401 Sum bundet egenkapital 8 792 401 8 792 401 Opptjent egenkapital Bundne investeringsfond 6,7 26 643 192 26 643 192 Annen egenkapital 7 166 546 769 143 518 322 Sum annen egenkapital 193 189 961 170 161 513 Sum egenkapital 201 982 362 178 953 915 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 8 3 804 472 3 097 663 Sum avsetning for forpliktelser 3 804 472 3 097 663 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 9 164 250 419 175 070 623 Sum annen langsiktig gjeld 164 250 419 175 070 623 Sum langsiktig gjeld 168 054 891 178 168 286 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 10 6 366 636 3 838 358 Skyldige offentlige avgifter 10 2 967 636 3 008 869 Annen kortsiktig gjeld 10 7 272 417 4 174 583 Sum kortsiktig gjeld 16 606 689 11 021 810 Sum gjeld 184 661 580 189 190 096 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 386 643 942 368 144 010
8.1.3 Noter
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for mellomstort foretak.
Følgende regnskapsprinsipper er anvendt:
- Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet
- Inntekt skal resultatføres når den er opptjent.
- Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt
- Urealisert tap skal resultatføres
- Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode
- Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk
- Alle inntekter og kostnader resultatføres
- Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen.
- Andre unntak fra kongruensprinssippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk
- Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid
- Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.
- Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk
Selskapet har forsikrede pensjonsforpliktelser som er balanseført. Pensjonsordningen er ytelsesbasert.
Frikjøpsordning for boliger bygget etter 1965. I 1965 ble det satt krav i plan- og bygningsloven om at det skal bygges
p-plass på egen grunn. Kravet er 1 plass pr. 100 kv.meter. Den eneste måten å unngå kravet om egen p-plass, er å kjøpe
seg fri. Pengene settes av til utvikling av parkeringsplasser i det offentlige rom. Bystyret fastsetter satser for frikjøp.
Inntektene av frikjøp parkeringplasser avsettes til bundne investeringsfond (her frikjøpsfond iht. reglene i plan- og bygningsloven).
Selskapet er ikke skattepliktig.
1 Sammendratte poster
Spesifikasjon: 2016 2015 Salgsinntekter 84 624 444 74 274 561 Nærstående parter: Rogaland Parkering AS (Leieinntekter iht. kontrakt) 1 510 639 1 360 599 86 135 083 75 635 160 Annen driftsinntekt 237 916 156 777 Utleie av parkeringsplasser 6 762 504 6 173 821 Overføring fra kommunen (Seniortiltak) 76 030 36 258 Rogaland Parkering AS 999 600 1 012 000 8 076 051 7 378 856 Kjøp av varer og tjenester 27 253 030 22 809 968 Nærstående parter: Kjøp fra kommunen 282 314 178 250 Kjøp fra kommunale foretak 3 513 527 2 660 475 Revisjonshonorar 96 171 103 886 Regnskapshonorar 543 898 431 784 Overføring til kommunen (momskompensasjon) 829 116 567 681 Rogaland Parkering AS (leie av park.plass fra andre - utlegg) 999 600 952 000 33 517 656 27 704 045
2 Ansatte, godtgjørelser m.v.
Det er registrert følgende lønnskostnader for selskapet de siste to år:
Tekst 2016 2015 Lønn 15 262 332 14 580 349 Arbeidsgiveravgift 2 581 740 2 578 864 Pensjonkostnader - Jfr. Note 8 2 709 569 3 416 479 Andre ytelser 752 758 717 542 Sum lønnskostnader 21 306 399 21 293 235 Antall årsverk pr 31.12. 35,1 34,7
Det er i 2016 utbetalt kr 807 557 til daglig leder.
Honorar til styrets leder er utbetalt med kr 53 218
Totalt er det utbetalt kr 241 427 i styrehonorar til selskapets styre.
Viderefakturert til Rogaland Parkering AS styrehonorar inklusiv arbeidsgiveravgit kr 60 000.
Det er for 2016 kostnadsført kr 96 171 i revisjonshonorar.
3 Driftsmidler
Tekst | Maskiner og inventar | Biler | Bygg | Anlegg under oppførelse | Sum | |
---|---|---|---|---|---|---|
Anskaffelseskost 01.01 | 22 567 085 | 1 161 978 | 345 684 203 | 0 | 369 413 266 | |
Årets tilgang | 5 679 706 | 235 018 | 0 | 0 | 5 914 724 | |
Akkumulerte avskrivninger 31.12 | 17 873 011 | 698 305 | 68 047 737 | 0 | 86 619 053 | |
Tomt St. Olav | 2 600 000 | |||||
Bokført verdi pr 31.12 | 10 373 781 | 698 688 | 277 636 466 | 0 | 291 308 934 | |
Årets avskrivning | 4 375 841 | 106 451 | 8 545 404 | 0 | 13 027 696 | |
Årets avskrivning i % | 10 % / 20 % | 10 % | 2,5 % |
Kjøp og salg av driftsmidler: | ||
---|---|---|
2016 | 2015 | |
Tilgang | 5 914 724 | 1 921 972 |
Tilgang: Kostnader til utskifting/oppgradering og nytt parkeringsutstyr og kamera til alle P-hus.
Parkeringsanleggene er finansiert ved lån. Jfr. Note 9
4 Aksjer og eiendeler
Selskapet eier følgende aksjer:
Navn Antall Pålydende Overkurs Totalt Rogaland Parkering AS 100 1 000 0 100 000 Egenkapitalinnskudd KLP 628 044 728 044
5 Kundefordringer og andre fordringer
Selskapets kundefordringer er vurdert til pålydende. Det er gjort avsetninger for tap på krav med kr 800 000.
Det er ingen kundefordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.
Selskapet har kundefordringer på: 2016 2015 Fordringer gebyr/tilleggsavgift 1 995 436 1 864 268 Andre kundefordringer 439 846 396 911 Avsetning tap utestående fordringer -800 000 -800 000 Fordring refusjon sykepenger 72 212 99 068 Negativ netto lønn/for mye utbetalt 38 749 0 Fordring Rogaland Parkering AS 33 582 27 460 1 779 826 1 587 707 Andre fordringer: Periodiserte inntekter - andre 1 601 662 1 831 993 Periodiserte inntekter - Rogaland Parkering AS 0 34 469 1 601 662 1 866 462
Det er i 2016 bokført kr 381 083 som tap på fordringer.
Balanseført avsetning for tap på fordringer er på kr 800 000.
6 Bundne midler
Selskapet har pr. 31.12.2016 bundne skattetrekksmidler på kr 637 386 og bundne frikjøpsfond er på kr 26 643 192.
Skyldig skattetrekk pr. 31.12.2016 utgjorde kr 637 386.
Selskapets frie likviditet er pr. 31.12.2016 på kr 63 994 898.
7 Egenkapital
Tekst Innskutt Bundne Disposisjonsfond Annen Sum Egenkapital Invest.fond Parkeringsformål Egenkapital Pr. 01.01. 8 792 401 26 643 192 100 022 560 43 495 761 178 953 915 Utbytte til Stavanger Kommune 0 0 0 0 0 Årets resultat 0 0 23 028 448 0 23 028 448 Egenkapital Pr. 31.12. 8 792 401 26 643 192 123 051 008 43 495 761 201 982 362
8 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert
pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven.
Selskapet har pensjonsordninger som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv
pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår,
lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et
forsikringsselskap.
Som en del av den årlige pensjonsutgiften er det i år innbetalt reguleringspremie med kr 720 974 til KLP.
Selskapet har hatt kr 173 216 i utgifter til AFP.
Andel egenkapitalinnskudd utgjør pr. 31.12.2016 kr 628 044.
Kollektiv pensjonsordning: | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2 470 271 | |||||
Rentekostnad av pensjonsforpliktelse | 1 033 065 | |||||
Avkastning på pensjonsmidler | -891 004 | |||||
Adm.kostnader/rentegarantipremie | 130 419 | |||||
Netto pensjonskostnad | 2 742 751 | |||||
Resultatført aktuarielt tap (gevinst) eks. arbeidsgiveravgift | 267 592 | |||||
3 010 343 | ||||||
Opptjente pensjonsforpliktelser | 39 474 870 | |||||
Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering | 0 | |||||
Beregnet pensjonsforpliktelse | 39 474 870 | |||||
Pensjonsmidler (til markedsverdi/pensjonsfond) | 29 481 408 | |||||
Ikke resultatført estimatendring/-avvik | -6 659 132 | |||||
Pensjonsforpliktelser | 3 334 330 | |||||
Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelser | 470 142 | |||||
Pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift | 3 804 472 | |||||
Økonomiske forutsetninger: | 12/31/2015 | 12/31/2016 | ||||
Diskonteringsrente | 2,70 % | 2,60 % | ||||
Forventet lønnsvekst | 2,50 % | 2,50 % | ||||
Forventet G-regulering | 2,25 % | 2,25 % | ||||
Forventet pensjonsøkning | 1,48 % | 1,48 % | ||||
Forventet avkastning på fondsmidler | 3,30 % | 3,60 % |
Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring, er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av
selskapets pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2016.
Årets netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
Endring balanseførte pensjonsforpliktelser 619 465
Årets pensjonspremie 2 390 878
Netto pensjonskostnad (inkl. arbeidstakers andel) 3 010 343
Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr 291 019 for 2016.
9 Langsiktig gjeld
Virksomheten har per 31.12.2016 gjeld på kr 164 250 419 til kredittinstitusjoner
Opptak av lån | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lånegiver | Bruk av lån | År | Pålydende | Rente vilkår | Avdrag Pr.år | Bokført verdi 2015 | Bokført verdi 2016 | Gjenv. Løpetid |
Kommunekreditt. | P_HUS Tjensvoll | 2004 | 5 423 900 | flytende | 301 328 | 2 561 284 | 2 259 956 | 7,5 år |
Kommunekreditt. | P-Anlegg Olav kyrre | 2007 | 48 750 000 | rentebytteavtale | 3 046 876 | 34 277 339 | 31 230 463 | 10,5 år |
Kommunalbanken | Parketten | 2009 | 94 000 000 | flytende | 3 760 000 | 69 560 000 | 65 800 000 | 17,5 år |
Kommunalbanken | P-HUS Olav Kyrresgate | 2009 | 5 600 000 | flytende | 224 000 | 4 144 000 | 3 920 000 | 17,5 år |
Kommunalbanken | Siddis P-Hus | 2009 | 87 200 000 | flytende | 3 488 000 | 64 528 000 | 61 040 000 | 17,5 år |
Samlede lånegjeld | 175 070 623 | 164 250 419 |
Rentesatsen er flytende.
Stavanger Parkeringsselskap KF har i 2008 inngått en rentebytteavtale med hovedstol på kr 60 000 000 og en
løpetid på 20 år. Beløpet ble endret i 2011 til kr 48 750 000.
10 Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld | 2 016 | 2 015 | ||
---|---|---|---|---|
Private | 5 836 568 | 3 309 317 | ||
Herav gjeld til nærstående parter | 530 068 | 529 041 | ||
6 366 636 | 3 838 358 | |||
Skyldige offentlige avgifter: | ||||
Skyldig forskuddstrekk | 637 386 | 695 330 | ||
Skyldig arbeidsgiveravgift | 451 333 | 436 435 | ||
Skattedirektøren - merverdiavgift 6. termin | 1 878 917 | 1 877 104 | ||
2 967 636 | 3 008 869 | |||
Annen kortsiktig gjeld: | ||||
Depositum | 34 300 | 34 300 | ||
Avsatte feriepenger | 1 817 097 | 1 693 878 | ||
Skyldig arbeidsgiveravgift av avsatte feriepenger | 256 211 | 235 438 | ||
Periodiserte kostnader/forskuddsbetalte inntekter private | 1 167 371 | 577 846 | ||
Periodiserte kostnader/forskuddsbetalte inntekter nærstående parter | 263 919 | 82 174 | ||
Forskuddsbetalte inntekter (Sonekort) | 3 733 518 | 1 550 946 | ||
7 272 417 | 4 174 583 |
8.1.4 Revisors beretning
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Uttalelse om revisjon av særregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert særregnskapet for Stavanger Parkeringsselskap KF som viser et overskudd på kr 23 028 448. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2016 og resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og noter til særregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Stavanger Parkeringsselskap KF per 31. desember 2016, og av dets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregnskapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av (informasjon i foretakets års-rapport), men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av særregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av særregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbusjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge.
Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et sær-regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på særregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
- identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i særregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
- opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll.
- evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
- evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i særregnskapet, inkludert til-leggsopplysningene, og hvorvidt særregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling.
Vi kommuniserer med kontrollutvalget og styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Konklusjon om budsjett
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberet-ningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nød-vendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Stavanger, 7. mars 2017
Rogaland Revisjon IKS