⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tidlig innsats

I 2016 er det registrert 1724 nyfødte. Dekningsgrad av hjembesøk fra helsesøster er på 83 %. Dette er en økning fra 2015 og nær målsettingen på 85 %, til tross for vakante helsesøsterstillinger. Fødselstallene er på nivå med de tre siste årene. På grunn av nedgang i fødselstall er firemåneders konsultasjon gjeninnført fra 2016.

I 2016 har alle som ønsker svangerskapskontroll hos jordmor fått tilbud. Det utgjør til sammen 1402 gravide. Utprøving av hjembesøk etter fødsel fra jordmor er ikke gjennomført av ressursmessige årsaker.

Forsterket helsestasjon og prosjektet På hjemmebane følger opp familier med rusrelaterte utfordringer. I Forsterket helsestasjon er det nå 74 barn/familier som får tilbud. På hjemmebane er inne i sitt andre år, og i 2016 har 18 familier fått et utvidet veiledningstilbud. I gjennomsnitt får hver familie 5-6 hjembesøk, og noen får dette i kombinasjon med gruppetilbud. De fleste ønsker individuell oppfølging. Man har også sett at familier som har avsluttet veiledning tar ny kontakt når barnet når nye utviklingstrinn.

Stavanger kommune deltar i pilotprosjektet Familie for første gang (Nurse-Family Partnership). Dette er et oppfølgingsprogram for førstegangsforeldre i en utfordrende livssituasjon. Målsettingen er å forebygge omsorgssvikt og forbedre barns oppvekst- og utviklingsvilkår. Oppfølgingen skjer ved hjembesøk, og rekrutteringen til deltakelse startet i august 2016.

Virksomheten har hatt ekstra kapasitetsutfordringer knyttet til den økte flyktningestrømmen, og da spesielt barnefamilier. Det ble etablert egne helsestasjonstilbud både på Forus transittmottak og Stavanger mottakssenter Hero.

Foreldreveiledning/gruppetilbud gjennomført i 2016:

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten ble styrket med 2,5 stillinger som er fordelt på bydelene Hundvåg, Tasta, Sentrum, Hillevåg, og Hinna. Skoler med høyt elevtall er styrket i denne omgang. Grunnet ubesatte stillinger er det ikke tatt ut full effekt av styrkingen, økt tilstedeværelse resulterer i flere henvendelser. I tillegg tilbys elevene ulike gruppetilbud og helseopplysning i klasse med tema stressmestring og psykologisk førstehjelp, med søklys på følelser. Temaet vold og seksuelle overgrep er innarbeidet i helseopplysning på 3. trinn om Egenomsorg/trøbbel og vonde hemmeligheter, i helsesamtaler og helseopplysning på 8. trinn og i seksualopplysning på 9. trinn. Dette i tråd med kommunens veileder om vold i nære relasjoner.

Psykisk helse

Aktiviteten på Helsestasjonens familiesenter er økende. Tilbudet omfatter både individuell oppfølging av barn og foreldre, gruppetilbud og kurs. Antall saker har økt fra 815 i 2015 til 898 i 2016. Dette har i perioder resultert i ventetid på 1-2 måneder.

Økonomi

Regnskapsresultat viser et mindreforbruk på kr 2,3 mill. av en ramme på kr 71,2 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,71. Det har de seneste årene vært vanskelig å rekruttere helsesøstre som følge av at det blir utdannet svært få helsesøstre i regionen. På bakgrunn av dette har helsestasjonen- og skolehelsetjenesten hatt vakante stillinger gjennom hele året som har medført mindreforbruk.

5.4.2 Ungdom og fritid

Tverrfaglig samarbeid

Ungdom og fritid tilbyr aktiviteter og møteplasser til hele befolkningen, samt tjenester til ungdom med behov for individuell oppfølging. Høy kompetanse, tilgjengelige og fleksible tilbud og brukermedvirkning har vært felles satsningsområder.

De åtte bydelshusene har tilbudt gratis utlån til frivillige organisasjoner som får adgangskort til husene til avtalte tider.  Fritidsleder ved bydelshusene har samarbeidet med de ulike organisasjonene og det er lagt særlig vekt på å bistå initiativer og aktiviteter for barn og ungdom. I snitt har hvert av bydelshusene hatt 40 000 besøkende i 2016. I overkant av 450 000 besøkende viser at bydelshusene er viktige møtesteder for byens befolkning og organisasjonsliv.

Det er gitt tilbud til ungdom 13–18 år ved fritidsklubbene og til barn 10–13 år gjennom juniorklubbaktiviteter. Fritidsklubbene har i 2016 hatt jevnt høye besøkstall med omkring 40 ungdommer i ukedagene og opptil 150 ungdommer på helgearrangementer. Tjensvoll bydelshus har gitt tilrettelagte og bydekkende fritidstilbud gjennom Friskus fritidsklubb for ungdom, Torsdagstreffen, og Fredagskafé. Ved ungdomskulturhuset Metropolis har omkring 55 000 ungdommer deltatt i arrangementer, benyttet øvingslokaler og møterom. De aller fleste arrangementer og aktiviteter er initiert av ungdommene selv.

Daglig ledere ved de tre frivilligsentralene har koordinert og fulgt opp frivillig engasjement i egne bydeler. De har samarbeidet tett med organisasjoner og lag, skole, barnehager, sykehjem, frivillighetskoordinator, lokalpolitikere, beboere mfl. Her kan blant mye annet ryddeaksjon, språkgrupper, treningsgrupper, søndagskafé, datakurs og generasjonsturer nevnes. Sentralene er kontaktpunkt for alle som ønsker å ta del i frivillig virksomhet, uavhengig av alder og bakgrunn.

Psykisk helse

Ungdom og fritid har i 2016 lagt til rette for møteplasser for ungdom som har behov for oppfølging og støtte. Bakgården har gitt et tilpasset fritidstilbud til ungdom som opplever ensomhet eller psykiske vansker og har i 2016 hatt 1 512 deltakere. Uteseksjonen har tilbudt aktivitets- og samtalegrupper til ungdom. UNGBO har hatt ukentlige sosiale treff for ungdom som får oppfølging gjennom tjenesten. Ved K46 er det gitt gruppetilbud til pårørende som berøres av rusproblematikk og anabole androgene steroider. Helsestasjon for ungdom og Metropolis har samarbeidet om å ta i mot samtlige 10. klasser i Stavanger til en dag med orientering om tilbudene kombinert med undervisning og omvisning i lokalene.

K46 har sammen med Helsestasjon for Ungdom og andre aktører deltatt ved skoleprogrammet VIP (Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen), som er et tiltak rettet mot Vg1-elever i videregående skole. Hovedmålet med programmet er å gjøre elever bedre rustet til å ta vare på egen psykiske helse og bli oppmerksomme på hvor man kan søke hjelp.

Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten i videregående skole har gjennomført DU kurs (ungdom og mestring av depresjon) med 11 deltakere våren 2016. Det er gjennomført 111 helseopplysningsoppdrag for til sammen 4 218 elever. Dette er helseopplysning om stresshåndtering og psykisk helse, samt informasjon om seksualitet og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner. Tjenesten har også hatt en rekke andre oppdrag, blant annet seksuell helseopplysning til ungdommens Røde Kors, undervisning til helsesøsterstudenter og gruppetilbud for elever om stressmestring og mestring av depresjon.

UNGBO, K46, Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten for videregående skoler, Uteseksjonen og Bakgården har vært sentrale i arbeidet med å gi informasjon og hjelp til ungdom som opplever vansker knyttet til psykisk helse, familieforhold, seksuell helse, skole/utdanning eller arbeid, rus og boligsituasjon. Over 20 ungdommer har hatt døgnopphold ved K46 og det er gjennomført i underkant av 2 000 konsultasjoner med over 150 ungdommer, og 581 konsultasjoner/samtaler med pårørende.

UNGBO har overtatt ansvaret for Ungdommens motorsenter. Hovedmålsettingen er å spisse målgruppen til yngre grupper (16-23), som har frafallsutfordringer og som trenger positive og voksenstyrte fritidsaktiviteter. Å forhindre utenforskap er ett av motorsentrets viktigste formål.

Tilgjengelighet

Det er lagt stor vekt på tilgjengelige tjenester. K46 har nådd sitt mål om å tilby oppfølging innen 2 arbeidsdager, og Uteseksjonen har tilbudt oppfølging innen 3 dager. I 2016 ble det inngått samarbeidsavtale med barneverntjenesten for å bedre muligheten til å gi ungdom og deres foreldre tidlig hjelp til å snu en negativ utvikling. Helsestasjon for ungdom har inngått samarbeid med EMbo om gruppeundervisning for ungdommene. Tiltaket Ta Hys er lagt under K46 og en videreutvikling av tiltak for unge lovbrytere er igangsatt i samarbeid med konfliktrådet, politiet og SLT.

Lavinntekt

I 2016 har Ungdom og Fritid hatt flere prosjekter rettet mot barn og unge som opplever fattigdom og dårlige levekår. Gjennom tildelte fattigdomsmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Uteseksjonen og fritidsklubbene samarbeidet om å gi ungdom fritids- og aktivitetstilbud. Ved Metropolis har ungdom fra familier med vedvarende lavinntekt deltatt i ulike kulturaktiviteter. Gjennom tiltaket Fritid for alle har 138 barn fra familier med vedvarende lavinntekt fått mulighet til å delta i ferie og fritidsaktiviteter. Opplevelseskortet har vært under utprøving som tiltak for å fremme deltakelse og aktivitet og det er opparbeidet et utstyrslager for utlån i samarbeid med Madlaspeiderne. Ungdom og fritid har i tillegg ivaretatt en knutepunktfunksjon, der målet er å bidra til koordinering, kompetansedeling og samarbeid mellom instanser og organisasjoner med fattigdomstiltak til barn og unge.

Nye lokaler

Virksomheten har i 2016 deltatt i arbeidet med å vurdere alternative lokaler til Ungdom og Fritid og ungdomskulturhuset Metropolis. Ungdom og fritid har blant annet deltatt i dialogmøter med byplanavdelingen, og vært medarrangør i dialogmøte for ungdom om utvikling av Nytorget. Ungdom og fritid har gitt innspill til sentrumsplanarbeidet med søkelys på ungdoms behov og bruk av sentrum, og gjennom dette synliggjort hvordan virksomhetens tilbud bidrar til å skape aktivitet og gjøre sentrum attraktivt å oppsøke.

Ungdommens motorsenter er vedtatt solgt og erstatningstomt skal skaffes. Prosessen omkring dette arbeidet er i gang. I 2016 ble et prosjekt der nytt Sunde og Kvernevik bydelshus skal bygges etter OPS-modell (offentlig-privat samarbeid) satt i gang. Ungdom og fritid har deltatt i bedømmelseskomité med Bymiljø og utbygging i dette arbeidet. Kvernevik bydelshus og fritidsklubben holder i dag til i svært slitte lokaler som er besluttet revet, og det foreligger alternative planer for tomten. Det har vært krevende å opprettholde tilbud i slike lokaler.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 4,7 mill. av en ramme på kr 75,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 93,94. Ungbo har opplevd økt aktivitet og har gjennom egenandelbetalingen fra Barnevernet fått en merinntekt.  Videre er deler av mindreforbruket fordelt på bydelshus og fritidsklubber som har operert med en generell økonomisk forsiktighet. Det har i tillegg vært ulike vakante stillinger gjennom året som har bidratt til lavere lønnskostnader.

5.4.3 Barneverntjenester

Utvikling og lovkrav

De organisatoriske grep som ble gjort i mottaksavdelingen i 2015 er videreført i 2016, og overholdelse av lovkrav for undersøkelser er tilfredsstillende. En internrevisjon gjennomført i mai 2016 viste at barneverntjenesten har et forbedringspotensial med å gi tilbakemelding til meldere.

Det har vært en økning på nær 15 % i antall meldinger og undersøkelser i perioden 2015 til 2016, og nær 40 % de siste fire årene.  Økningen i andel meldinger utgjør en stor utfordring for hele tjenesten.  I 2016 var det et betydelig antall saker knyttet til asylmottakene, samt en vekst i unge med store utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Det er økende bekymring knyttet til ungdomsmiljøer i enkelte bydeler.

Etter flere år med nedgang, var det i 2016 en økning i antall hasteflyttinger. Som følge av målrettet innsats ble over halvparten av barna tilbakeført etter kort tid.  Det var også en vekst i antall barn med tiltak i 2016. De enslige mindreårige flyktningene (EM) inngår i denne økningen. I 2016 bosatte barneverntjenesten 61 nye EM, og tjenesten er blitt tilført fire årsverk.

Antall barn under offentlig omsorg har vært stabilt over tid, og i 2016 overtok Stavanger kommune omsorgen for betydelig færre barn sammenliknet med foregående år. Et høyt antall EM sammen med et høyt antall unge i ettervern gir inntrykk av at Stavanger har et barnevern med en stor andel barn og unge i tiltak utenfor hjemmet.

Barneverntjenesten arbeider kontinuerlig med å overholde barnevernlovens kvalitetskrav. Avvik fanges opp gjennom månedlige nøkkeltall og interne revisjoner. Barneverntjenesten har en tilfredsstillende oppfølging av barn som bor utenfor hjemmet, samt for unge i ettervern. Lovkrav knyttet til omsorgsplaner for barn i fosterhjem og institusjon er tilfredsstillende. Det samme gjelder tilsyn med barn i fosterhjem.

Som følge av sykdom har det høsten 2016 vært utfordringer knyttet til å iverksette hjelpetiltak rettet mot barn og familier, i henhold til de krav som følger av barnevernloven.

Organisasjon

Reduksjon av kostnader, særlig tilknyttet barn som bor utenfor hjemmet, var en høyt prioritert oppgave i 2016. Barneverntjenesten gjennomførte høsten 2015 og våren 2016 en full gjennomgang av fosterhjemskostnadene. Barneverntjenesten har i løpet av 2016 lykkes i å snu utviklingen slik at budsjettrammen holdes, samtidig som det enkelte barn og fosterhjem får forsvarlig oppfølging.

Også administrativt har tjenesten lykkes i å innhente tidligere etterslep, og kommer ut i budsjettmessig balanse i 2016.

Det er satt inn kvalitetsforbedrende tiltak ved at fosterhjemsveiledning er styrket, og det er etablert et eget prosjekt for økt rekruttering av fosterhjem i barnets familie og nettverk, bl.a. gjennom økt bruk av familieråd. Det er etablert en egen tiltakskjede for rask innsats ved kriser, med mål om å unngå hasteflyttinger av barn.

Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å videreutvikle tjenesten til en robust organisasjon. Som et ledd i dette ble det i 2016 utarbeidet en plan for sammenslåing av merkantile funksjoner og stabsfunksjoner til én administrasjonsavdeling, med virkning fra januar 2017.

Medvirkning

Barneverntjenesten har i 2016 videreført samarbeidet med barnevernproffene i Mitt Liv-prosjektet, og har startet arbeidet med implementering av faglige anbefalinger fra prosjektet.

Ordningen med Barne- og ungdomskontakt er utvidet til en 100 % prosjektstilling, som blant annet arbeider med systematisk innsamling av tilbakemeldinger fra ulike grupper barn og unge med barnevernstiltak.

Samarbeid med voksne erfaringsformidlere er videreført. Det er også samarbeidet med Familievernkontoret om oppfølgingstilbud til foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn.

 Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 4 mill. av en budsjettramme på kr 222 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,17. Mindreforbruket skyldes at antall plasserte barn har stabilisert seg på et noe lavere nivå i 2016 enn tidligere år. I tillegg er det i 2016 kjøpt mindre fosterhjemsplasser og institusjonsplasser fra staten enn tidligere år. Virksomheten har hatt høyere utgifter knyttet til enslige mindreårige flyktninger, men disse ble budsjettmessig tildelt via tertialrapporteringen per 30.april 2016. Det har vært en økt utgift til ettervernstiltak gitt av Ungbo.

5.4.4 EMbo Stavanger (botilbud for enslige mindreårige flyktninger)

Utvidelse av EMbo Stavanger

Det ble bosatt 61 enslige mindreårige barn i løpet av 2016 og dette var en tredobling fra året før. Dette var likevel mindre enn vedtatt antall barn som var 80 enslige mindreårige barn.

Etter vedtaket om å øke bosettingstallet, ble det iverksatt en omfattende utvidelse av EMbo. I 2016 ble det opprettet 5 nye bofellesskap og Oppfølgingsteamet i EMbo fikk 12 nye treroms leiligheter til disposisjon. Arbeidet med å klargjøre en aktivitetsbase for ungdommene ble igangsatt, og en husvertordning for bosetting av ungdom ble organisert.

Utvidelsen i 2016 resulterte i en samlet kapasitetsøkning for EMbo på 125 prosent, fra 39 plasser i 2015 til 88 plasser i egne tiltak i 2016. Utvidelsen medførte også en betydelig økning i antall ansatte ved EMbo, fra 73 årsverk ved utgangen av 2015 til 110,25 årsverk i løpet av 2016. Staben vokste ut av sine lokaler, og flyttet i november inn i nye lokaler i Kvitsøygata 19.

Samarbeid med Flyktningseksjonen

EMbo Stavanger og Flyktningseksjonen ansatte i 2016 en psykolog som jobber 50 % i hver virksomhet. Psykologen skal blant annet ha i oppgave å veilede personalet, lede gruppesamlinger med ungdommer, individuell terapi, samt kunne henvise ungdom til spesialisthelsetjenesten.

EMbo og Flyktningseksjonen inngikk samarbeid om å bosette EM under/over 18 år i samme bolig. Dette er EM som kommer sammen med søsken eller med annen familierelasjon, hvor den under 18 får tiltak fra EMbo og den over 18 år får oppfølging av Flyktningseksjonen.

Traumebevisst omsorg

EMbo har inngått samarbeid med Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest) om et kompetansehevingsprogram for traumebevisst omsorg (TBO). Dette er utvidet til også å inkludere nyansatte i 2016.

Tilsyn og kontroll

Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte to tilsyn, et anmeldt og et uanmeldt, ved EMbo sine institusjoner i 2016. Ingen avvik ble funnet. Bufetat hadde også sin årlige revisjon av institusjonsdriften til EMbo. Her ble det funnet avvik knyttet til brannsikkerhet ved en av boligene, noe som ble utbedret av Stavanger Byggdrift KF påfølgende dag. I tillegg ble det gjennomført revisjon av sikker sone v/Rogaland Revisjon IKS, hvor tre avvik ble meldt inn. Avvikene ble behandlet og lukket i 2016.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en netto ramme på kr 13,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 88,68.  Antall beboere i EMbo er tredoblet og det har blitt opprettet 5 nye bofellesskap i løpet av året. Mindreforbruket kan i stor grad tilskrives en forsinket oppstart i to av bofellesskap slik at kostnadene har påløpt senere enn først antatt.