⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2016 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Økonomistyring for virksomhetene

Kravet til økonomistyring for virksomhetene er i gjeldende budsjettreglement at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme. Dette innebærer at det kan framkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.

Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.

Over tid har driftsutgiftene hatt en relativt høyere vekst enn driftsinntektene i Stavanger kommune, jf. figur 3.9. Grepene for å snu utviklingen i 2015 er videreført i 2016. Samlet ble utgiftsveksten lavere enn veksten i driftsinntektene og bidro til å skape et bedre økonomisk handlingsrom.

Figur 3.9 Prosentvis vekst i brutto driftsinntekter og i brutto driftskostnader de siste 10 år i Stavanger kommune

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2016 ble kr 9 772 mill. Dette er en økning på kr 506 mill. tilsvarende 5,5 % fra 2015. Sett mot justert budsjett 2016 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2016 er kr 94,5 mill. av driftsinntektene overført til 2017 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2016 (tilsvarende i 2015 var kr 98 mill.).

Figur 3.10 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 52 % av de totale driftsinntektene i 2016.

Figur 3.10 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2016

I tabell 3.8 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

LinjeDriftsinntekterRegnskap 2016Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2015 
1Brukerbetalinger -440 354 -439 672 682 100,2 -454 444  
2Andre salgs- og leieinntekter -725 825 -685 389 40 436 106 -824 101  
3Overføringer med krav til motytelse -1 076 276 -817 037 259 239 131,7 -900 166  
4Rammetilskudd -1 844 101 -1 859 750 -15 649 99 -1 694 046  
5Andre statlige overføringer -264 432 -258 207 6 225 102,4 -149 558  
6Andre overføringer -49 263 -48 524 739 102 -31 426  
7Skatt på inntekt og formue -5 058 582 -4 945 300 113 282 102,3 -4 930 508  
8Eiendomsskatt -312 746 -312 000 746 100 -280 872  
9Sum driftsinntekter -9 771 579 -9 365 879 405 700 104 -9 265 121  
Tabell 3.8 Driftsinntekter 2016. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalingene (linje 1) er kr 0,7 mill. høyere enn justert budsjett. Sammenlignet med regnskap 2015 viser brukerbetalingene en reduksjon på 3,1 %. Dette skyldes tekniske forhold knyttet til endringer av artskontoplanen gjeldende fra 2016 hvorpå innbetalte matpenger i SFO og barnehage nå innbetales under andre overføringer.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 312,7 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2016 kr 256,6 mill. og kun kr 0,6 mill. høyere enn justert budsjett. Økningen fra 2015 skyldes 10 % kontormessig justering av takstene i henhold til budsjettvedtaket samt i noe grad volumøkning.

Frie inntekter (linje 4 og 7)
Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)Regnskap 2016Opprinnelig vedtatt budsjett 2016Justert budsjett 2016Avvik justert budsjett - regnskapVekst fra 2015 StavangerVekst fra 2015 landet 
Skatt på inntekt og formue-5 058 582-5 092 000-4 945 300113 2822,6 %9,7 % 
        
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.       
Rammetilskudd -2 640 646-2 640 500-2 640 500146   
Inntektsutjevning797 195888 700781 400-15 795   
Prosjektskjønn-6500-6500   
Ekstra vedlikeholdsmidler0-12 70000   
Sum rammetilskudd-1 844 101-1 764 500-1 859 750-15 6498,9 %  
        
Sum frie inntekter-6 902 683-6 856 500-6 805 05097 6334,2 %  
Tabell 3.9 Sum frie inntekter 2016. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 6 903 mill. i 2016 og dermed kr 97,6 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2016 ble kr 5 058,6 mill. Dette er en vekst på kr 128,1 mill. (+ 2,6 %) sammenlignet med 2015. Skatteinngangen er kr 113,3 mill. over justert budsjett 2016. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 146,7 mill. i 2016.

Alle skattearter bidro til vekst i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble kun 1,6 % sammenlignet med 8,0 % vekst i for landet. Pågående omstilling i det lokale næringslivet og høy arbeidsledighet blant kommunens innbyggere viser igjen. Økte restskatter (restanseoppgjør) og tilleggsforskudd (forskuddsskatt) resulterte i at oppgjørsmåneden november ga en høyere skatteinngang enn tidligere forutsett for Stavanger kommune.

Kommunalt skattøre for innbetalinger ad skatteåret 2016 ble økt for å kompensere den reduserte inntekten som lavere skattesats på personlige skattytere ville medføre på nasjonalt plan. Effekten for Stavanger kommune er ikke mulig å etterprøve før ligningsoppgjørene er foretatt for 2016.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 149,8 mrd., tilsvarende en skattevekst på 9,7 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2016 ble oppjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 6,0 % til 6,4 %. Deretter ble anslaget økt til 8,7 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2017. Hovedårsaken til veksten skyldes at personlig skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015. Merskatteveksten i 2016 gir kun effekt i 2016 og blir ikke videreført i 2017. Tidligere anslag på nasjonalt hold er om lag kr 3,1 mrd. i skatteeffekt for kommunene i 2016. Lokale anslag for Stavanger kommune er beregnet tilsvarende til om lag kr 120-150 mill. og utgjør i prinsippet hele skatteveksten fra 2015 til 2016.

Figur 3.11 viser akkumulert skattevekst per måned i 2016 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.11 Akkumulert skattevekst per måned i 2016

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år. I andre tertial ble budsjettet justert for dette. Endelig nivå på skatteinngangen medførte en inntektsutjevning på kr 797,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 15,8 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 38 137 per innbygger i 2016, en økning på 2,2 % fra 2015. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 8,7 % til kr 28 733 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 132,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 141,1 % i 2015. Nivået er det laveste på 10 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.12 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 2,6 % og Sola kommune havnet på samme nivå. Sandnes kommune oppnådde 4,4 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 7,8 % til 16,3 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 11,1 % sammenlignet med 9,7 % for landet.

Figur 3.13 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2016

Med lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med de andre storbyene, er nå Bærum kommune nummer fem på listen over de meste skattesterke kommunene i 2016 med sine 165,5 % og Asker kommune nummer seks med 156,5 % i skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal. Oslo kommune er nå på tolvte plass med 134,9 % og Stavanger kommune like bak på trettende plass.

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2015 og foreløpige regnskapstall for 2016 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og har en vesentlig påvirkning på landsgjennomsnittet.

Figur 3.14 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2015-2016

3.3.2 Driftsutgifter

Figur 3.15 viser forholdet mellom de ulike utgifts arter og de totale driftsutgifter eksklusive finansutgifter og avskrivninger. Lønn og sosiale utgifter utgjør 57 % av de totale utgiftene i 2016.

Figur 3.15 Forholdet mellom ulike typer utgifter i 2016

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2016 på 9 202 mill. og tilsvarer kr 165 mill. mer enn budsjettert. Sammenlignet med 2015 utgjør driftsutgiftene en økning på kr 376 mill.

LinjeTekstRegnskap 2016Justert budsjettAvvikRegnskap
i % av
budsjett
Regnskap 2015 
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter 5 251 027 5 252 405 1 378 100,0 5 057 632  
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjon 1 111 746 1 034 708 -77 038 107,4 1 004 814  
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tj.produksjon 1 906 549 1 882 427 -24 122 101,3 1 899 309  
4Overføringer 933 448 868 495 -64 953 107,5 865 273  
5Sum driftsutgifter 9 202 770 9 038 035 -164 735 101,8 8 827 028  
Tabell 3.10 Sum driftsutgifter eksklusive avskrivninger
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett 2016, men har økt med 3,9 prosent sammenlignet med 2015. Lønnsveksten skyldes en kombinasjon av ordinær lønnsvekst og en volumvekst innenfor helse og omsorgstjenesten, og da særskilt til økt bosetting av flyktninger.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 2) viser et merforbruk på til sammen kr 77 mill. i 2016 og en økning på 10,6 % fra 2015. Økningen fra 2015 skyldes en kombinasjon av generell prisvekst og en viss volumvekst. Merforbruket mot budsjett 2016 skyldes at virksomhetene i stor grad ser linjene innenfor sitt budsjettområde samlet under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til innleie av vikarer fra eksterne leverandører. Volumveksten er særlig knyttet opp mot økt vedlikeholds aktivitet ved Stavanger eiendom.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 3) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2016 på kr 24 mill., Dette skyldes i all hovedsak etableringen av to kommunale foretak i løpet av 2016, hvorpå både utgifter og inntekter på andre poster er omgjort til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Økning i kjøpte tjenester fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene fremkommer også som et merforbruk, jf. Kap 3.3.6 . Veksten fra 2015 til 2016 viser kun en marginal endring på 0,4 %.

Overføringer (linje 4) viser et merforbruk på kr 65 mill. i forhold til budsjett 2016 og en vekst på 8 % fra 2015. Dette må sees i sammenheng med veksten på linje 2 og 3 da økningen i all hovedsak er relatert til merverdiavgift. Denne har i midlertidig sin motpost på inntektssiden, refusjon av merverdiavgiften.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2016 ble foretatt før 2015-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene.  Endringer i flere beregningsforutsetninger for 2015 medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Endelig avregning av premiereserver grunnet endringer i uføreforpliktelsene er først i mai 2016 framkommet til den enkelte kommune gjennom kontoføringen fra KLP. Deler har gått til å redusere tidligere nivå på garantert rente og dermed til økt premiereserve, deler har gått til økte premiefond til kundene og en del har gått til å styrke KLP sine egne fonderinger av pensjonsordningene. Tidspunkt for økt premiereserve har hatt betydning for rentegarantien som har blitt noe høyere enn tidligere budsjettert. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt. Nye vilkår for «småstillinger» er innlemmet i 2016 for både sykepleierordningen og pedagogisk personell tilknyttet SPK.

Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med budsjett i størrelsesorden kr 19 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 629,7 mill. er i 2016 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 77,5 mill. kroner betalt av premiefond (note 5 pensjon). Pensjonspremiene er 12,3 % høyere enn i 2015. I 2016 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 37,8 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 56,4 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto kostnadsføring av premieavvik i 2016 er kr 21,15 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2015 en kostnadsføring på kr 117,3 mill.

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år.

Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, så også i 2016. 2015 var et unntaksår. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Per 31. desember 2016 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 389,7 mill. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 10 årene. Figur 3.16 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2016. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker en del av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunesektoren er tilnærmet uendret fra nivået i 2015 på kr 29,0 mrd.

Figur 3.16 Utvikling av premieavvik 2002-2016 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt til kr 17,6 mill. fra kr 15,3 mill. i 2015. Uttaket på AFP utgjør 305 personer per 31.12.2016 mot 259 året før.

Stavanger Bystyre behandlet valg av pensjonskasseløsning for Stavanger kommune i sak 167/16. Hovedbudskapet er at kommunen er positiv til å etablere egen kommunal pensjonskasse for bykassen og kommunale foretak for medlemmer i fellesordningen i KLP, men viderefører dagens pensjonskasseløsning i KLP inntil videre. En ny vurdering og beslutning avventes inntil nye kommunestrukturer og regelverk rundt Solvens II er nærmere avklart.

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.11 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 18,9 mill. mot justert budsjett 2016. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner Regnskap 2016Justert budsjett 2016AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2015 
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag -400 351 -377 052 -23 299 106 % -408 923  
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter 592 162 587 775 4 387 101 % 611 905  
3Sum eksterne finanstransaksjoner 191 811 210 723 -18 912   202 982  
Tabell 3.11 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 10,2 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,2 mill. lavere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 1,0 mill. høyere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 183,4 mill. i 2016 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 4 mill. (eierandel på 33,15 %), noe som er kr 2 mill. høyere enn budsjett grunnet ekstraordinært utbytte vedtatt av generalforsamlingen i desember 2016. Stavanger kommune har videre mottatt kr 20 mill. i utbytte fra Forus Næringspark AS (eierandel på 49 %) og kr 0,5 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd og ansvarlig lån i Lyse AS ble henholdsvis kr 10,9 mill. og kr 0,6 mill. høyere enn budsjett. Urealiserte tap på kr 2 mill., netto realiserte tap på kr 9,6 mill. og direkteavkastning på kr 19,9 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 8,3 mill. i 2016. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2016 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 484,3 mill. Dette kr 285,9 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.12. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 205,9 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 210,5 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 26,9 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene fra 2015 til 2016 og fra 2016 over til 2017, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 159,4 mill. i 2016.

Vis-mer-boks:

Regnskapsmessig resultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2016Justert budsjett 2016AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2015 
1Netto driftsresultat 484 334198 466285 868640 % 302 526  
2Bruk av tidligere års mindreforbruk149 678149 6780100 %0 
3Bruk av disposisjonsfond49 27335 35213 921  27 517  
4Bruk av bundne fond67 54862 9494 599100 % 81 844  
5Sum bruk av avsetninger266 499247 97918 520134 % 109 361  
6Overført til investeringsregnskapet205 874204 0920100 % 76 998  
7Avsetning til disposisjonsfond291 096237 986-35 379168 % 87 401  
8Avsetninger til bundne fond94 4764 367-97 810  97 810  
9Sum avsetninger591 446446 445-133 189203 % 262 209  
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk159 3870159 387  149 678  
Tabell 3.12 Årsresultat 2016 - driftsregnskapet. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 266,5 mill. i 2016 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 591,4 mill. (linje 9). Overføringene er betydelig høyere enn de siste årene og et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2015 og i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 94,5 mill. (linje 8).

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2016.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 53,3 mill. av en budsjettramme på kr 6,3 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2.  Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring, og virkningene av omstillingstiltak som ble startet i 2015 har fått full effekt i 2016.  Bystyret vedtok nedjustering av budsjettrammene på om lag kr 210 mill. i 2015 og dette ble økt med ytterligere kr 113 mill. i 2016.

De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Oppvekst og levekår avlegger et resultat i tilnærmet balanse samlet sett, men det er variasjoner i resultatene på de ulike virksomhetsområdene. Det er mindre forbruk på stab og støttefunksjonene. Videre er det et betydelig mindre forbruk innenfor Bymiljø og utbygging som skyldes lavere vedlikeholdsaktivitet enn planlagt på kommunens formålsbygg.

TjenesteområdeneRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Oppvekst og levekår 5 712 253 5 716 494 4 241 99,9 5 539 500  
Bymiljø og utbygging 31 436 73 069 41 633 38,2 -60 900  
Kultur og byutvikling 207 959 207 937 -22 100 201 937  
Rådmann, stab og støttefunksjoner 312 137 319 537 7 400 97,7 296 968  
Sum tjenesteområdene 6 263 785 6 317 037 53 252 99,2 5 977 505  
Tabell 3.13 Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmann, stab og støtte

Regnskapsresultatet for rådmannen, stab og støttefunksjoner viser et samlet mindreforbruk på kr 7,4 mill. Dette skyldes en kombinasjon av at det i 2016 har vært vedtatt stillingsstopp og at det er forsinkelser i ulike prosjekter. Sistnevnte gjelder spesielt innenfor arkivtjenestene.

Rådmann, stab og støtteRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Rådmann 8 313 9 133 820 91 6 665  
Økonomi 148 981 149 612 631 99.6 145 087  
Personal og organisasjon 119 009 122 531 3 522 97.1 114 539  
Kommunikasjonsavdeling 7 849 8 782 933 89.4 6 667  
Næring 10 544 10 687 143 98.7 6 694  
Kommuneadvokat 6 806 7 222 416 94.2 6 761  
Politisk sekretariat 10 635 11 570 935 91.9 10 555  
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner 312 137 319 537 7 400 97.7 296 968  
Tabell 3.14 Rådmann, stab og støttefunksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

Regnskapsresultatet for barnehageområdet samlet viser et merforbruk på kr 10,7 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 150 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,9. Merforbruket skyldes overkapasitet av barnehageplasser i kommunale og private barnehager som resulterte i høyere inntak av barn uten rett til barnehageplass. Overkapasitet på barnehageplasser i kommunen er også en årsak til reduserte netto kostnader for barn som benytter barnehageplass i andre kommuner enn der de er folkeregisteret.

Høyere aktivitetsnivå på tjenester enn forventet er årsaken til at regnskapsresultatet for Ressurssenter for styrket barnehagetilbud viser merforbruk. Ressurssenteret har vansker med å rekruttere nok medarbeidere med riktig kompetanse. Dette har bidratt til at merforbruket ikke har blitt enda høyere.

BarnehageRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Barnehage1 084 9911 076 693-8 298100.81 068 946 
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud76 18373 788-2 395103.268 225 
Sum barnehage1 161 1741 150 481-10 693100.91 137 171 
Tabell 3.15 Barnehage. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Skole

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 12,3 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 378,5 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1 prosent. Skolene har jobbet systematisk med å tilpasse aktiviteten til vedtatte rammer. I tillegg har barneskolene blitt tilført kr 17 mill. fra Utdanningsdirektoratet til tidlig innsats 1.- 4. trinn i 2016. Dette har gjort det økonomiske handlingsrommet for barneskolene større.

SkoleRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Grunnskole 1 366 134 1 378 446 12 312 99.1 1 357 339  
Johannes læringssenter 135 562 135 445 -117 100.1 123 172  
Stavanger kulturskole 34 962 36 357 1 395 96.2 33 366  
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 42 104 41 343 -761 101.8 40 890  
Sum skole 1 578 762 1 591 591 12 829 99.2 1 554 767  
Tabell 3.16 Skole. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Barn og unge

Regnskapsresultatet for tjenesteområdet barn og unge samlet viser et mindreforbruk på kr 13,2 mill. av en budsjettramme på kr 382,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 96,6. Alle virksomhetene innenfor tjenesteområdet har et mindreforbruk i forhold til budsjett. Den største årsaken til mindreforbruket er at kostnadene tilknyttet plasserte barn i barnevernet er lavere enn budsjettert. Det kjøpes mindre institusjonsplasser og fosterhjemsplasser fra staten enn tidligere år. Mindreforbruket på ungdom og fritid må sees i sammenheng med utgiftene til barnevernet. Flere ettervernstiltak har ført til økte overføringer mellom barnevern og Ungbo som likevel har holdt utgiftssiden relativ lav. Mindreforbruket på helsestasjon og skolehelsetjenesten skyldes at det er vanskelig å rekruttere helsesøstre i regionen.

Barn og ungeRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Barnevernstjenesten 217 643 221 687 4 044 98.2 214 366  
Ungdom og fritid 71 319 75 975 4 656 93.9 66 942  
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 68 330 71 222 2 892 95.9 65 363  
EMbo 12 202 13 760 1 558 88.7 14 363  
Sum barn og unge 369 494 382 644 13 150 96.6 361 034  
Tabell 3.17 Barn og unge. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Levekår

Regnskapsresultatet for levekår samlet viser et merforbruk på kr 9,6 mill. av en budsjettramme på kr 2 403 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,4.

Det største merforbruket er knyttet til sosialhjelpsutgiftene og kvalifiseringsstønaden, tilsvarende kr 39,6 mill. Det er flere områder innenfor levekår hvor regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som dermed bidrar til å finansiere disse utgiftene. Dette er områder som alders- og sykehjem, dagsenter og avlastningsseksjonen og helsehuset. I tillegg fremkommer det en merinntekt vedrørende ressurskrevende tjenester og en mindreutgift i tilknytning bosetting av flyktninger.

Utgiftene tilknyttet kjøpte tjenester fra eksterne leverandører har steget og dermed ført til et merforbruk ved helse og sosialkontorene. Bestillingene av tradisjonelle hjemmebaserte tjenester (antall vedtakstimer) har som følge av omstillingstiltak blitt redusert i 2016. Utførersiden har på den annen side ikke kunne gjennomføre de nødvendige omstillingstiltakene like raskt og følgelig viser resultatet noe merforbruk på hjemmebaserte tjenester.

LevekårRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Helse- og sosialkontor 625 063 617 230 -7 833 101.3 697 988  
NAV 286 854 247 281 -39 573 116 251 576  
Fysio- og ergoterapitjenesten 59 646 60 309 663 98.9 57 331  
Helsehuset i Stavanger 13 389 17 262 3 873 77.6 9 348  
Hjemmebaserte tjenester 479 494 476 137 -3 357 100.7 435 612  
Alders- og sykehjem 837 254 843 345 6 091 99.3 779 116  
Rehabiliteringsseksjonen 47 113 45 143 -1 970 104.4 44 486  
Arbeidstreningsseksjonen 11 228 12 310 1 082 91.2 10 227  
Boligkontoret 2 611 2 454 -157 106.40 
Flyktningseksjonen 21 402 21 079 -323 101.5 9 995  
Dagsenter og avlastningsseksjonen 152 522 158 857 6 335 96 127 923  
Tekniske hjemmetjenester 1 210 1 344 134 90 1 229  
Krisesenteret i Stavanger 11 939 12 166 227 98.1 11 067  
Sentrale midler levekår -136 677 -111 476 25 201 122.6 -115 801  
Sum levekår 2 413 048 2 403 441 -9 607 100.4 2 320 097  
Tabell 3.18 Levekår. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Samfunnsmedisin

Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin samlet viser et merforbruk på kr 2,7 mill. av en budsjettramme på kr 116 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 102,3. Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringene gjennom året 2016 vært utfordrende. Det har blitt synligjort et behov for økt bemanning noe som ble iverksatt høsten 2016, men merforbruket skyldes også innleie, forskjøvet arbeidstid, og overtid i mangel av tilstrekkelig fast ansatt arbeidskraft. Merforbruket med driften av selve Stavanger legevakt utgjør kr 6 mill. Mindreforbruk ved smittevernsavdelingen og økte inntekter i forbindelse med gjestepasientordningen på legesiden demmer opp for deler av dette merforbruket. Regnskapsresultatet for sykehjemslegevakten er i balanse.

SamfunnsmedisinRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Stavanger legevakt 52 582 47 193 -5 389 111.4 33 619  
Sentrale midler legetjeneste 66 133 68 823 2 690 96.1 63 931  
Sum samfunnsmedisin 118 715 116 016 -2 699 102.3 97 550  
Tabell 3.19 Samfunnsmedisin. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging viser et samlet mindreforbruk på kr 41,6 mill. av en netto budsjettramme på 27,9 mill. (bruttobudsjett på kr 1 141,8 mill. ekskl. VAR)

Hovedårsakene til mindreforbruket fremkommer innenfor Utbygging, Idrett og Stavanger eiendom.

I Utbygging viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 2,7 mill. og skyldes merinntekter fra Stavanger forum i forbindelse med ny energisentral, sykelønnsrefusjoner og et øvrig mindreforbruk fordelt på mange prosjekter. I Idrett viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 3,6 mill. og skyldes høyere billettinntekter fra svømmehaller, høyere leieinntekter fra kommunale anlegg og lavere driftskostnader på Hundvåg og Kvernevik svømmehall enn budsjettert. For Stavanger eiendom viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 32,9mill.  av et netto inntektsbudsjett på kr 264,2 mill. (bruttobudsjett på kr 683,8 mill. Årsakene til mindreforbruket er i hovedsak relatert til momsinntekter på tiltakspakken fra Staten som ikke er overførbare til 2017, forsinket utflytting fra OK 19, generelt mindreforbruk overført fra 2015 og forsinkelser i planlagt vedlikehold av kommunale formålsbygg. Forsinkelsene skyldes blant annet administrasjon av anbudsdokumenter, skriving av kontrakter, sykefravær og prioritering av prosjekter som var finansiert med øremerkede statlige vedlikeholdsmidler som måtte disponeres i 2016.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Stab Bymiljø og utbygging 5 863 5 890 27 99,6 6 102  
Miljø 4 968 6 490 1 522 76,6 4 180  
Utbygging 7 098 9 837 2 739 72,2 1 073  
Stavanger Eiendom -260 700 -227 807 32 893 116,0 -327 799  
Park og vei 147 740 148 154 414 99,7 134 401  
Idrett 126 742 130 365 3 623 97,2 122 747  
Vannverket 527 0 -527 0 -86  
Avløpsverket -576 0 576 0 -1 246  
Renovasjon 68 140 72 48,2 152  
Plan og anlegg -294 0 294 0 -424  
Tusenårsstedet00000 
Sum Bymiljø og utbygging 31 436 73 069 41 633 38,2 -60 900  
Tabell 3.20 Bymiljø og utbygging. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og byutvikling

Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling viser økonomisk balanse med et marginalt avvik på kr 21 774.

Byggesak drives etter selvkostprinsippet. Regnskapsresultatet ved utgangen av 2016 viser et merforbruk på kr 2,4 mill. Merforbruket må dekkes midlertidig av bykassen, og et akkumulert fremførbart underskudd er på kr 5,6 mill. Hovedårsaken til merforbruket er en fremdeles nedgang i byggesaker og store utbygninger som har gitt lavere inntekter enn budsjettert.

Når en ser bort fra byggesaksavdelingen viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 2,4 mill. av en budsjettramme på kr 207,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,8. Resultatet inkluderer udisponerte budsjettmidler på kr 2,81 mill. til digitalisering av eiendomsarkivet. Hovedårsaken til mindreforbruket er forsinkelser fra leverandør på digitaliseringsprosjektet.

Kultur og byutviklingRegnskap 2016Budsjett 2016AvvikForbruk i prosentRegnskap 2015 
Stab Kultur og byutvikling 11 845 16 754 4 909 70.7 12 049  
Byggesaksavdelingen 2 441 0 -2 441 0 3 475  
Planavdelinger 37 867 34 486 -3 381 109.8 33 927  
Kulturavdelingen 155 806 156 697 891 99.4 152 486  
Sum Kultur og byutvikling 207 959 207 937 -22 100 201 937  
Tabell 3.21 Kultur og byutvikling. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)