⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Miljø

Klima- og miljøstatus i kommunen

Våren 2016 fullførte miljøenheten evaluering av kommunens klima- og miljøplan fra 2010. En rapport fra gjennomgangen ble lagt fram for kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) i sak 89/16 i mai. Statusrapporten 2015 for Klima- og miljøplanen ble lagt fram i samme sak. Begge rapportene viser at Stavanger kommune er på god vei til å nå målene for natur- og miljøområdet i planen, mens det er stor avstand mellom mål og realitet når det gjelder å redusere klimagassutslipp. Det samme sier rapporten Forvaltningsrevisjon av klimagassutslipp, som Rogaland Revisjon IKS la fram for kontrollutvalget tidlig i 2016.

Arbeidet med revidering av Stavangers klima- og miljøplan startet opp høsten 2016, med etablering av styringsgruppe og prosjektgruppe, og med utarbeidelse av planprogram. Målet er å legge fram revidert plan til politisk behandling høsten 2017.

Agenda21

Lokal Agenda 21-arbeidet i Stavanger startet allerede i 1997, basert på FNs handlingsplan Agenda 21 og lokalsamfunnenes viktige rolle for et mer bærekraftig livsmiljø.

Arbeidet skal bidra til holdnings- og handlingsendring og kunne overføres fra liten til større skala, og skal øke miljøbevisstheten og stimulere frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter til å endre handlingsmønstre i mer bærekraftig retning.
Lokal Agenda 21

Agenda 21 – arbeidet

Earth Hour, Folkefrokosten og mobilitetsuken med Miljøsøndag ble markert i 2016. Miljøenheten administrerte også bruktmarkedet på Nytorget, som ble gjennomført hver lørdag i sommerhalvåret. Matløypa på Ullandhaug, som har vært en del av Forskningsdagene siden 2009, ble også koordinert av miljøenheten.

En del av Agenda 21-arbeidet har blitt videreført med støtte fra folkehelsemidlene. Eksempler på dette er barnematkurs, besøksopplegg for barnehager, skoler og studenter på Ullandhaug økologiske gård, kjøkkenhagekurs og kompostkurs, turer til Store Marøy i regi av Naturvernforbundet og etablering av nabolagshager i samarbeid med Urban sjøfront. I tillegg har miljøenheten gitt støtte til enkeltarrangement, som visning av miljøfilm på Verdens miljøverndag og til Økouka.

Prosjektet Giftfri hverdag fikk også støtte fra folkehelsemidlene i 2016. Det ble holdet et åpent kveldsmøte i prosjektet Giftfri hverdag med tittelen Er det farlig? med rundt 70 deltakere. I tillegg ble det satt opp flere skilt som fraråder fiske i de forurensede delene av Stavangers havnebasseng. Totalt er det nå satt opp 20 skilt. Faktaark om miljøvennlig spedbarnsstell ble oversatt til ytterligere elleve språk og utgis nå på til sammen 21 språk. Faktaarket blir distribuert via flyktningetjenesten og helsestasjonene.

Det ble registrert flere utmeldinger fra Grønt Flagg, sertifiseringsordningen for miljøsatsing i skoler- og barnehager, i løpet av 2016. Manglende økonomi og stort arbeidspress er oppgitt som hovedgrunn for utmeldingene. Få påmeldte gjorde at den årlige inspirasjonssamlingen for Grønt Flagg-sertifisering ble avlyst høsten 2016. Veien videre for miljøsertifisering av skoler og barnehager er under vurdering.

Bedre byluft

Stavanger har i perioder utfordringer med luftkvaliteten. Forslag til forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr i Stavanger kommune var ute på høring høsten 2016. Forskriften ble godkjent av Bystyret i februar 2017.

Bystyret vedtok i april 2016 at det skal etableres en ny målestasjon for luftkvalitet i Schancheholen. Stasjonen skal være ferdig etablert og gi kvalitetssikrede data om svevestøv og nitrogengrenser fra og med åpningen av Ryfast, anslått til slutten av 2019.

Mobilitet/endring av reisevaner – satsing på kollektiv transport, sykkel og gange

Stavanger kommune inngikk i 2016 bedriftsavtale med HjemJobbHjem (HJH). HJH-prosjektet skal gjøre det enklere å reise uten bil til og fra jobb. Miljøenheten deltar både i den regionale mobilitetsgruppen der HJH er et tiltak, og i den interne prosjektgruppen i Stavanger kommune. Stavanger kommunes interne arbeid med HJH ledes og utføres av Personal og organisasjon, Servicetorget.

Miljøenheten er også representert i kampanjegruppen til Stavanger på sykkel, kommunens sykkelsatsing.

Kampanjen Beintøft, en sykkel- og gange-aksjon rettet mot skolebarn, ble gjennomført også i 2016. Seks skoler og til sammen 1 676 elever deltok.

I Mobilitetsuken, 16.-22. september, samarbeidet Stavanger kommune med Sandnes og Sola om to felles tiltak: PARK(ing) Days, der parkeringsplasser ble gjort om til park for en dag samt oppmuntrende sitater til de som benytter fortau. På Miljøsøndag 18. september deltok over 50 organisasjoner og andre aktører og det var 5 000 besøkende på arrangementet.

Miljøenheten administrerer kommunens medlemskap i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger, inkludert informasjon ut til medbrukerne. Bruken av bilkollektivet i 2016 er noe lavere sammenlignet med 2015.

Forurenset sjøbunn

Første plan for tiltak mot forurenset sjøbunn for Bangarvågen, Galeivågen og rundt Jadarholm var klar i juni 2016. Dette er blant de mest forurensede havneområdene i kommunen. Mulige kilder som kan forurense disse havneområdene i dag og andre forhold som kan påvirke beslutninger om tiltak, er vurdert.

Kommunen søkte høsten 2016 også Miljødirektoratet om midler til marinarkeologisk kartlegging i Galeivågen og rundt Jadarholm, og utredning og detaljering av tiltaksplan for den delen av indre Bangarvågen som ikke blir tildekket våren 2017. Kommunen fikk nylig bevilget midler til dette.

Oljefri Nord Jæren

Stavanger kommune deltar i prosjektet Oljefri Nord-Jæren. Prosjektet ledes av Naturvernforbundet, og formålet er å få bolig- og byggeiere til å erstatte sine oljefyrte anlegg og ildsteder med fornybare oppvarmingsløsninger. Et informasjonsmøte høsten 2016 samlet rundt 80 interesserte, og arbeidet har gitt gode resultater også i 2016. Rundt 330 tanker er sanert siden oppstart av prosjektet.

Nasjonale og internasjonale samarbeid

Miljøenheten er med i storbynettverket som ser på hva byene kan bidra med for å begrense og håndtere klimautfordringene. Nettverket deler erfaringer med nullutslippsløsninger og består av representanter fra de fire største byene i Norge og koordineres av miljøorganisasjonen Zero. Kommunen deltar også i europeiske nettverkssamarbeid, blant gjennom medlemskap i Eurocities (miljøforum). Vi rapporterer også inn til nettverket knyttet til Ordføreravtalen (Covenant of Mayors).

Miljøenheten har siden 2007 hatt prosjektlederansvar for klimakvoteprosjekter i to av Stavangers vennskapsbyer, Nablus i Palestina og Antsirabé i Madagaskar. Det ble i 2016 ikke utbetalt klimakvotemidler til de to vennskapsbyene. Grunnet liten aktivitet i Nablus i 2015 ble midler fra 2015 overført og brukt på klimakvoteprosjekt innen treplanting i 2016. På grunn av politisk uro i Antsirabé er klimakvoteprosjektet der satt på vent inntil videre.

Økonomi miljøenheten

Regnskapsresultatet for Miljø viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. av en budsjettramme på kr 6,5 mill. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig forsinket fremdrift på flere prosjekter enn hva som var budsjettert (blant annet for marinarkeologiske undersøkelser, Miljøsøndag, klimakvoteprosjektet, miljøsertifisering og Giftfri hverdag).

Renovasjon

Henteordninger for husholdningsavfall

Stavanger kommune har fortsatt henteordninger for grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy. I tillegg har flere borettslag og sameier prøveordning for innsamling av glassemballasje. Kundene bestiller avfallshenting via nettsiden www.hentavfall.no. I 2016 var det en økning på rundt 40 prosent i mengden innsamlet farlig avfall, sammenlignet med året før. Selv om innsamling av hageavfall er sterkt sesongbetont, ser vi en god økning i den årlige kapasitetsutnyttelsen for denne avfallsfraksjonen.

Nedgravde avfallscontainere

Antall nedgravde avfallscontainere har økt jevnt de siste årene. Rundt 26 prosent av byens innbyggere benytter nå denne renovasjonsløsningen.

Forurenset grunn

Miljø- og renovasjonsavdelingen er myndighet i forbindelse med behandling av saker om forurenset grunn. De fleste sakene er behandling av tiltaksplaner, hvor hovedformålet har vært tilrettelegging av områder for utbygging. I 2016 ble 12 saker behandlet, mot fire året før, og økningen indikerer økt aktivitet i byggebransjen.

Forberedelser til sentrale avfallsanlegg

Etter revidert framdriftsplan vil IVARs sorteringsanlegg (Forus) stå driftsklart høsten 2018, mens IVARs biogassanlegg (Grødaland) står klart høsten 2017. Disse anleggene innebærer en del endringer i kommunens kildesorteringsordninger. Forberedelsene til å gjennomføre endringene er i gang i samarbeid med IVAR IKS, Renovasjonen IKS og de øvrige IVAR-kommunene.

IVAR-kommunenes ressurs- og avfallsplan 2016-2022

Oppfølging av tiltak i den vedtatte ressurs- og avfallsplanen er igangsatt. Flere tiltak i planen er støttet av Miljødirektoratets program KlimaSats.

God regularitet i henting av husholdningsavfall

Regulariteten med hensyn til tømming av avfallsbeholdere er god, og håndteringen av avvik på kommunens meldingssystem VOF (Varsle om feil) er foretatt raskt og systematisk i 2016.

Andel resirkulert avfall

I 2016 ble 64,8 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger kildesortert og levert til materialgjenvinning. Dette er en liten økning fra året før. Resten gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinningsgraden er høy sammenlignet med andre norske byer.

Søndagsåpne garasjer

Søndagsåpne garasjer ble arrangert for fjerde året på rad, sammen med Sola kommune og Sandnes kommune. Arrangementet besto av 240 garasjeutsalg, hvorav 30 fellesutsalg. Målet er å motivere til mer gjenbruk og at færre brukbare ting blir kastet.

Økonomi renovasjon

Renovasjonen for private husholdninger finansieres av gebyrinntekter. Dekningsgraden var på   100,4 % i 2016.  Det var i 2016 budsjettert med bruk av ca. kr 3,3 mill. fra selvkostfondet for renovasjon, men på grunn av et år med godt resultat for Renovasjonen IKS sitt selvkostområde, medfører dette at selvkostfondet tilføres ca. kr 0,7 mill. Hvert år anslår Renovasjonen IKS forventede årlige kostnader. Disse kostnadene fordeles på 12 måneder, og betales av Miljø og renovasjon hver måned. Renovasjonen IKS har i 2016 gjort flere kostnadsbesparende tiltak som har gitt enda bedre effekter enn antatt. Deler av mindreforbruket skyldes også utsatte investeringer i kjøretøy samt lavere pensjonsutgifter.