8.4.1 Årsberetning
Stavanger natur- og idrettsservice KF
Årsberetning for 2016 til Stavanger bystyre basert på regnskap etter kommuneloven
Modell av nye Gamlingen som åpner sommeren 2017
Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.
Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:
Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt søkelys på sentrum.
Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.
Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.
Foretakets driftsområder
Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger. Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, beplantning av kommunale bed, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel. Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service. Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager. Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur. Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre. Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.
Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehaller, idrettshaller og kombinert bygg. Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing. En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring. I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett som har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene. Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.
Ekstern gruppe er nyetablert avdeling direkte underlagt økonomileder. Avdelingen har ansvar for alle private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune. Hensikten med å etablere dette ansvarsområdet som en egen gruppe er å få større fokus på gjennomføringen, samt unngå muligheten for kryss-subsidiering.
Arbeidsleder og nestleder i Anleggsgartnergruppa
Foretakets formål og visjon er:
GRUNNMUREN
Formål: Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig
Visjon: Bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser
«Vi jobber for livet»
Eierstyring kommunale foretak
Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.
Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.
Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den
20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan dersom mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF. Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.
Begivenheter og utfordringer i løpet av året
Daglig leder har vært ansatt i hele 2016. Det ble i 2015 foretatt store driftsmessige endringer i administrasjonen som ble fulgt opp og forankret i 2016. Ledelsen var i 2016 preget av fortsatt stor faglig kompetanse, stabilitet og god ansiennitet innen alle ansvarsområder. Grunnet benchmarkingen i Tasta bydel ble de faste inntektene til parkvedlikehold redusert ytterligere for 2016 som i 2015. Det ble redusert ytterligere to administrative 100 % stillinger og oppgavene fordelt på øvrige i administrasjonen. Reduserte stillinger er gjennomført som innsparingstiltak og er godt forankret i samråd med tillitsvalgte i foretaket og hovedtillitsvalgte. I etterkant av dette arbeidet mener ledelsen å ha lykkes godt i alle nivå takket være ansvarlige og resultatorienterte ansatte. Tillitsvalgte og verneombud har også spilt en sentral rolle i dette arbeidet.
Det ble i 2016 videreført optimalisering og effektivisering i hele foretaket. Det ble også iverksatt tiltak i organisasjonen der flere ansatte i øvrig organisasjon har fått mer ansvar og arbeidsoppgaver.
I avdeling Bad og idrett er det åpnet en ny svømmehall på Kvernevik. Også der ble det innført samdrift med arbeidsleder som skal lede begge haller til tross for geografisk avstand mellom hallen og bad. Organiseringen er nå utprøvd i et år og foretaket ser behov for mindre justeringer i 2017. Evaluering og justeringsarbeidet vil fortsette basert på erfaringer fra 2016.
Vår hovedoppdragsoppdragsgiver er Stavanger kommune ved Idrettsavdelingen og Park og vei.
Foretaket opplever samarbeidet som godt og vi har i 2016 funnet frem til ytterligere innovative og gode løsninger for gjennomføring av våre tjenester:
- Vedlikehold og stell av friområder med metoder som ikke sliter på områdene, men som utvikler områdene frem mot mål om blomstereng
- Optimalisering av beredskapsarbeidet for at foretaket og oppdragsgiver kan yte flere tjenester innenfor rammer for dette arbeidet. Parallelt fokusere på målet som er best mulig vilkår for kommunens innbyggere når krisen oppstår.
- Fortsatt levere som regionens fremste entreprenør på miljøtiltak. Fortsatt være innovative på nye tjenesteløsninger som f.eks ugressbekjempelse, organisk materiale fra avfall til ressurs og redusere bruken av fossilt drivstoff..
- Levere tjenester av høy kvalitet til privatmarkedet. 2016 var året da private leveranser ble organisert under egen avdeling med det resultat at omsetningen økte 50%. Avdelingen leverer også resultat i tråd med budsjett. Det forventes ytterligere vekst i 2017. Inntjening på privatmarkedet skal finansiere bedre betingelser for våre offentlige leveranser.
Kostnadsreduserende tiltak
Det har som de tre foregående år vært avgjørende for foretakets økonomi å både redusere kostnadsnivået og øke inntektene. Tre administrative stillinger er de siste årene redusert og oppgaver er fordelt på øvrige i ledelsen. Det er også i 2016 foretatt ytterligere justeringer på tvers av avdelinger som syntes fornuftige for å optimalisere leveransene til våre oppdragsgivere. Dette arbeidet gir smidigere oppfølging av de ulike områder og gir klarere kommandolinjer internt og overfor bestiller. Både ansatte og ledere har bidratt godt i dette arbeidet.
De samme ansatte og ledere har også siden 2014 hatt større oppmerksomhet og fokus på nye produksjonsløsninger og arbeidsmetoder for å øke inntektene tilsvarende kuttene i våre rammer. Dette viktige arbeidet har tilført foretaket flere eksterne jobber, men også betydelig økning av leveranser til våre faste oppdragsgivere og andre virksomheter i Stavanger kommune.
Beredskapsarbeidet
Som trenden de siste år viser var også 2016 et år med store og små kriser. Beredskapen ble testet både i storm, flom, høyvann og islagte veier. Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid med både nødetater og oppdragsgivere. Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger. Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2016 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser. Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2017 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.
Miljøfremmende tiltak
På kort tid i 2016 økte foretaket andelen elektriske enheter fra 1 til 8. Derav har foretaket nå 2 el-biler, 4 mindre budbiler, 1 liten lastebil og en mindre enhet på renhold som i noen områder erstatter feiebil. Disse tiltakene viser med all tydelighet retningen foretaket har valgt å ta. Det er ønskelig å bytte flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff over til el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2017. Tiltaket er noe prematurt, men enhver investering vurderes opp mot tilgjengelige alternativer som kan gi en miljøgevinst. Omfanget av denne «innkjøpsregelen» dekker alle avdelinger og nivå. Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse. I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs». Dette prosjektet er forventet å bidra stort i vårt foretak mht å redusere Co2 utslipp.
På tvers av kommunegrenser
Aldri før har foretaket hatt besøk av så mange kommuner i regionen. Ledelsen i foretaket har selv vært på tur og har innledet samtaler med både Finnøy og Rennesøy i forbindelse med den kommende kommunesammenslåingen. Årsaken til at foretaket er relativt raskt ute er å unngå at kommunene investerer hver for seg i tyngre kapitalkrevende utstyr eller kompetansekrevende ressurser. Tiltaket skal sikre et tidlig samarbeid på tvers og felles utnyttelse av utstyr og kompetanse inntil beslutninger og formelle avtaler om sammenslåing fattes.
Flere driftsenheter fra andre kommuner har tatt kontakt med mål om å dele erfaringer i driftstekniske spørsmål eller organisatoriske spørsmål. På den måten fordeles både gode og dårlige erfaringer. Den gjensidige kompetanseoverføringen har vist et behov for å etablere en felles arena som tar opp spørsmål på regionalt nivå. Målet er at kommunale tjenesteytere innen våre arbeidsområder mest effektivt kan tjene innbyggerne, gjerne uavhengig av kommunegrenser.
Etikk
Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.
Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.
Likestilling
Styret består av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2016. Ansattes representant var mann i 2016.
Daglig leder av foretaket er mann. Det er 3 kvinner i ledergruppen. Blant foretakets arbeidsledere er det 1 kvinne og 16 menn.
Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.
En kvinne og 1 mann er verneombud, herav mannlig hovedverneombud. Hovedtillitsvalgt er mann.
Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer denne vurderingen.
Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn.
Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter
Inkludering
Foretaket etterlever IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2016 hatt som målsetting å tilby arbeidstrening til ca 10 personer i samarbeid med NAV og andre instanser. Nytt av året er at det er etablert et samarbeid med IRIS da foretaket er valgt til å delta i et forskningsprosjekt hvor hensikten er å finne velfungerende metoder for å ivareta og integrere ansatte med særskilte behov. Da med hovedfokus på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn.
Helse, miljø og sikkerhet
Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som er sammensatt av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. Arbeidsgiveren har hatt ledervervet i 2016. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 6 AMU-møter i 2016.
Synergi
Det er registrert totalt 89 synergiavvik i 2016 for Stavanger natur- og idrettsservice KF.
Til sammenligning ble det registrert totalt 69 avviksmeldinger for hele 2015. Vi opplever at kombinasjon av manuelle avviksblokker og økt fokus på avviksprogrammet Synergi har gitt positive resultater og rapporteringsfrekvensen dermed er økende. Det har i 2016 vært mer fokus på oppfølging av innmeldte saker. Dette fokuset vil fortsette i 2017.
Sykefravær
Foretaket hadde i 2016 et sykefravær på 6,5 % totalt. Av dette er 1,3 % egenmeldt, noe som er stabilt fra tidligere år. Målsetningen er < 6 %. Dette målet står fast for 2017.
Sykefravær 2016 | |||||
---|---|---|---|---|---|
1.kvartal | 2.kvartal | 3.kvartal | 4.kvartal | Hittil | |
2015 | 6,5 % | 6,9 % | 6,3 % | 5,8 % | 6,3 % |
2016 | 6,8 % | 6, 0 % | 6,6 % | 6,5 % | 6,5 % |
Tabellen over viser skjematisk sykefraværet for hvert kvartal i 2016.
Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær. Hensikten med tilretteleggingen som blir gjort er økt tilstedeværelse/ nærvær i stillingen. I enkelte tilfeller anses det ikke som hensiktsmessig med ytterligere tilrettelegging og her har vi god dialog med den ansatte for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både den ansattes og foretakets interesser.
Oppdragssituasjonen
Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor Stavanger kommune.
Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.
Den faste kontrakten med Park og vei, Idrett og Stavanger Eiendom har gitt inntekter på kr 92,2 mill. (57,9 %) eksklusive refusjon for materialkjøp. I tillegg har Park og vei, Idrettsavdelingen, Stavanger Eiendom andre kommunale enheter eller selskap eid av Stavanger kommune bestilt tjenester for kr 42 mill. (26,9 %) utover den faste kontrakten. Disse tjenestene er tildelt foretaket direkte eller via anbudskonkurranser.
Det er i løpet av 2016 mottatt diverse inntekter og refusjoner knyttet til blant annet sykelønn, svangerskapspermisjoner og NAV refusjoner osv. på kr 3,1 mill. (1,9 %). Momsrefusjon utgjør en omsetning på kr 10,3 mill. (6,5%)
Foretaket har i løpet av 2016 hatt en økt satsing og fokus på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom etablering av en ekstern anleggsgartnergruppe. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 11,4 mill. (7,2%). Dette er en økning fra 2015 hvor ekstern omsetning utgjorde ca 5,5%.
Finansinntekter utgjør ca kr 0,2 mill. (0,1%)
Under er tabell som viser omsetning sammenlignet med 2015:
Inntektskilde | Omsetning 2016 (MNOK) | Andel 2016 | Omsetning 2015 (MNOK) | Andel 2015 |
---|---|---|---|---|
Stavanger kommune fast | 92,2 | 58 % | 88,6 | 62 % |
Stavanger kommune variabel | 42 | 26 % | 33 | 23 % |
Refusjoner | 3,1 | 2 % | 3,1 | 2 % |
Privat omsetning | 11,4 | 7 % | 8,3 | 6 % |
Finansinntekter | 0,2 | 0 % | 0,2 | 0 % |
Andre inntekter (mva) | 10,3 | 6 % | 9 | 6,3 % |
Total | 159,2 | 100 % | 142,2 | 100 % |
Det har gjennom 2016 vært en dreining i inntekter fra fastkontrakt til ekstrabestillinger. Det har vært en liten økning i fastkontrakt, som i hovedsak er grunnet helårseffekt av to nye svømmehaller som driftes av foretaket. For parkvedlikehold har det vært en reduksjon i kontrakten grunnet konkurranseutsetting av Tasta bydel.
Ellers ser vi en kraftig økning av både ekstrabestillinger fra Stavanger kommune og fra private og andre offentlige kunder.
Med tanke på vårt hovedformål om å sikre Stavanger kommune så gode og rimelige tjenester som mulig er det viktig å sørge for at tjenester utført for ande kunder ikke går ut over leveransen til Stavanger kommune. Dette ivaretas ved at det er opprettet en egen avdeling som ivaretar alle eksterne kunder. Samtidig sørger eksterne kontrakter for at foretaket får benchmarket sine priser og tjenester, og at utnyttelsen av maskiner og utstyr økes, noe som igjen kommer Stavanger kommune til gode med konkurransedyktige priser.
Foretaket har fortsatt arbeidet med å bedre forholdet til bestiller gjennom god dialog og åpenhet i samarbeidet, noe som har bidratt positivt for våre leveranser. Det er et meget godt og konstruktivt samarbeid med våre hovedbestillere i Stavanger kommune.
Framtidsutsikter
Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap. Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.
Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket og Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.
Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting. Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til. Avhengig av samfunnskonjunkturene fremover og eiers vilje til å satse på foretaket er det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene. Dette er mulig på grunn av fremtidig naturlig avgang fra organisasjonen, samt foretakets evne til utvikling og endring innenfor viktige ansvarsområder.
Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår. Sykefraværet er på nivå med de beste i bransjen og ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra søkere fra både privat og internt. Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder. Det er mulig at foretaket får økt andelen private oppdrag fra 10% til 20% og det vil i så fall bekrefte at parallellsatsingen på eksterne kunder er riktig og fremtidsrettet.
Det har de siste årene vært satset på innovasjon og nytenkning, noe som gjør at vi er langt fremme på miljøvennlige løsninger. Dette vil bidra til å øke porteføljen og sørge for en stabil oppdragssituasjon i fremtiden.
Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi og beredskap.
Styret/daglig leder
Styret har i 2016 behandlet 59 saker. Styrehonorar har utgjort:
Styremedlem | Styrehonorar |
---|---|
Styreleder (nåværende) | 45 480 |
Ansattes representant | 25 752 |
Andre styremedlen per medlem | 35 376 |
Daglig leder | 16 000 |
Økonomileder | 16 000 |
Personalleder | 16 000 |
Daglig leder
Det er i år 2016 utbetalt kr 950 393 til daglig leder Kurt Idland.
Arbeidsgivers utgift til andel pensjonspremie utgjør kr 88 335.
Årsregnskap 2016
Særregnskapet for Stavanger natur- og idrettsservice KF viser et netto driftsresultat på kr 6 369 234 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 6 369 234.
Det er et positive avvik mellom budsjett og netto driftsresultat på kr 6 369 234,- når en sammenligner budsjettert nullresultat med regnskapsmessig mindreforbruk før overføring til investeringsregnskap.
Det positive resultatet skyldes følgende forhold:
– Et negativt premieavvik på pensjon på ca kr 2 400 000 inklusive arbeidsgiveravgift som påvirket driftsresultatet positivt.
– Økt fokus på å hente inntekter for å dekke tidligere års reduksjoner. Det har vært arbeidet systematisk mot både Stavanger kommune og eksterne kunder, noe som har gitt en kraftig økning i inntekter.
– Oppstart av to nye svømmehaller.
– Reduksjon i faste kostnader grunnet reduserte stillinger i ledelse
– Stadig fokus på driftskostnader
Grunnen til et relativt stort overskudd i forhold til vedtatte nullbudsjett er altså sammensatt, men en god og sunn drift gjennom hele året er hovedårsak til et positivt resultat i 2016. Det ble foretatt et låneopptak fra Stavanger kommune på kr 3 000 000,- i 2016 for å dekke deler av investeringskostnadene i 2016.
Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2016 og utvikling siden 2011:
Regnskapsår | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
---|---|---|---|---|---|---|
Resultatregnskap: | ||||||
Driftsinntekter: | 159 281 | 142 193 | 146 452 | 143 276 | 144 716 | 143 687 |
Brutto driftsresultat: | -3 264 | 3 294 | -1 699 | -620 | 264 | -5 783 |
Netto driftsresultat: | 6 369 | -219 | 4 481 | 1 909 | 3 273 | -2 508 |
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk | 6 369 | 0 | 3 163 | 1 308 | 108 | -2 929 |
Balanse: | ||||||
Omløpsmidler: | 37 582 | 28 563 | 29 688 | 31 608 | 37 097 | 25 120 |
Anleggsmidler: | 202 185 | 176 048 | 172 872 | 152 704 | 145 383 | 126 749 |
Sum eiendeler | 239 767 | 204 611 | 202 560 | 184 384 | 182 480 | 151 870 |
Kortsiktig gjeld: | 25 831 | 20 133 | 19 524 | 20 240 | 23 897 | 20 019 |
Langsiktig gjeld: | 200 444 | 192 025 | 183 958 | 163 205 | 156 469 | 143 551 |
Egenkapital: | 13 492 | -7 547 | -922 | 938 | 2 113 | -11 699 |
Sum egenkapital og gjeld | 239 767 | 204 611 | 202 560 | 184 384 | 182 480 | 151 870 |
Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 13 492 000 pr 31. desember 2016. Dette er en forbedring på ca. kr 21 mill. sammenlignet med 2015. Denne forbedringen skyldes to ting: At bystyret i 2016 besluttet å styrke foretakets egenkapital med kr 15 mill. grunnet de store pensjonsforpliktelsene. I tillegg at foretaket gikk med et driftsmessig overskudd, også etter dekning av investeringer, som foreslås til styrking av disposisjonsfond.
Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, noe som er et resultat av økte pensjonsforpliktelser.
Styrets oppsummering
Styret vurderer foretakets arbeid i 2016 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet. Viktige prosesser er videreført fra 2015 og forankret i foretakets organisasjon gjennom hele året. Nye prosjekter er blitt igangsatt og gjennomført til tross for redusert kapasitet grunnet nødvendig nedbemanning.
Stabilitet, erfaring og kompetanse preger driften og er nok mye av forklaringen på oppnådde resultater gjennom hele året. Regionen og omgivelsene for øvrig er preget av uro og usikre tider for mange og det gjør de gode resultatene til foretaket enda bedre. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder.
Styret ønsker spesielt å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere. Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.
Takk til alle ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice KF. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid der styret fortsatt skal bidra der vi kan.
8.4.2 Årsregnskap
Årsoppgjør 2016
for
Stavanger Natur- og Idrettsservice KF
Org.nr.: 988194492
Driftsregnskap 2016
Noter | R-2016 | B-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|---|---|
Driftsinntekter: | |||||
Andre salgs- og leieinnteketer | 11 608 217 | 11 445 000 | 8 022 845 | ||
Overføringer med krav til motytelse | 2 | 147 563 142 | 126 551 620 | 133 942 664 | |
Overføringer uten krav til motytelse | 3 | 109 764 | 0 | 227 958 | |
Sum driftsinntekter | 159 281 124 | 137 996 620 | 142 193 467 | ||
Driftsutgifter: | |||||
Lønnsutgifter | 1,4 | 69 296 681 | 67 705 000 | 65 486 015 | |
Sosiale utgifter | 1,4 | 21 355 892 | 23 937 000 | 21 776 828 | |
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjen.prod. | 5 | 46 569 618 | 41 232 620 | 40 071 370 | |
Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj. produksjon | 6 | 3 496 947 | 3 115 000 | 3 979 110 | |
Overføringer | 7 | 10 444 239 | 207 000 | 9 304 473 | |
Avskrivninger | 8 | 4 853 574 | 0 | 4 870 221 | |
Sum utgifter | 156 016 950 | 136 196 620 | 145 488 017 | ||
Brutto driftsresultat: | 3 264 174 | 1 800 000 | -3 294 550 | ||
Finansposter: | |||||
Renteinntekter og utbytte | 10 | 190 456 | 200 000 | 206 543 | |
Sum eksterne finansinntekter | 190 456 | 200 000 | 206 543 | ||
Renteutgifter og låneomkostninger | 11 | 188 969 | 550 000 | 251 580 | |
Avdrag på lån | 11 | 1 750 000 | 1 450 000 | 1 750 000 | |
Sum eksterne finansutgifter | 1 938 969 | 2 000 000 | 2 001 580 | ||
Resultat eksterne finanstransaksjoner: | -1 748 514 | -1 800 000 | -1 795 037 | ||
Motpost avskrivninger | 8 | 4 853 574 | 0 | 4 870 221 | |
Netto driftsresultat: | 6 369 234 | 0 | -219 365 | ||
Interne finasieringstransaksjoner: | |||||
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk | 0 | 4 481 925 | |||
Bruk av disposisjonsfond | 0 | ||||
Sum bruk avsetninger | 0 | 0 | 4 481 925 | ||
Overført til investeringsregnskapet | 0 | ||||
Dekning av tidligere års merforbruk | 0 | ||||
Avsatt til disposisjonsfond | 0 | 0 | 4 262 560 | ||
Sum avsetninger | 0 | 0 | 4 262 560 | ||
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk | 6 369 234 | 0 | 0 |
Investeringsregnskap 2016
Noter | R-2016 | B-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|---|---|
Investeringer: | |||||
Kjøp av driftsmidler | 8 | 6 800 213 | 4 635 664 | 1 800 812 | |
Kjøp av aksjer og andeler | 0 | 0 | 345 096 | ||
Dekning av tidligere års regn.merforbruk | 425 059 | 364 336 | 1 318 437 | ||
Årets finansieringsbehov | 7 225 272 | 5 000 000 | 3 464 344 | ||
Finansiert slik: | |||||
Bruk av lånemidler | 3 000 000 | 3 000 000 | |||
Inntekter fra salg av anleggsmidler | 18 750 | 345 000 | |||
Sum ekstern finansiering | 3 018 750 | 3 000 000 | 345 000 | ||
Kompensasjon for merverdiavgift | 24 | 1 158 243 | 1 000 000 | 892 227 | |
Overført fra driftsdelen | 1 000 000 | ||||
Bruk av disposisjonsfond | 2 832 747 | ||||
Sum finansiering: | 4 176 993 | 5 000 000 | 4 069 974 | ||
Udekket/udisponert | 3 048 279 | 0 | -605 630 |
Komp. for mva avgift kr 1 098 234 er ikke 25 % av kjøpte driftsmidler,
Dette skyldet at det ikke er 25 % mva på alt som blir kjøpt, eks. bruktbiler og EL-biler
Balanse
Balanse | Note | 31.12.2016 | 31.12.2015 | |
---|---|---|---|---|
Anleggsmidler | ||||
Utstyr, maskiner og transportmidler | 8 | 23 691 377 | 21 744 738 | |
Fordring Stavanger kommune | 29 000 000 | 14 000 000 | ||
Egenkapitalinnskudd KLP | 8 | 2 832 400 | 2 407 341 | |
Pensjonsmidler | 9 | 146 662 221 | 137 896 712 | |
Sum anleggsmidler | 202 185 998 | 176 048 791 | ||
Omløpsmidler | ||||
Kundefordringer | 12 | 14 234 522 | 10 531 016 | |
Andre kortsiktige fordringer | 13 | 4 983 885 | 5 169 411 | |
Premieavvik | 9 | 8 860 025 | 7 455 039 | |
Kasse,bankinnskudd, bankkonto skattetrekk | 14 | 9 504 009 | 5 407 813 | |
Sum omløpsmidler | 37 582 442 | 28 563 279 | ||
Sum eiendeler | 239 768 439 | 204 612 070 | ||
Egenkapital | ||||
Disposisjonsfond | 18 | 6 429 814 | 6 429 814 | |
Ubundne investeringsfond | 0 | |||
Regnskapsmessig mindreforbruk (Drift) | 19 | 6 369 234 | 0 | |
Regnskapsmessig merforbruk Drift.) | 19 | 0 | 0 | |
Kapitalkonto | 20 | 3 741 966 | -13 976 894 | |
Udekket inv. regnskapet | -3 048 279 | |||
Sum egenkapital | 13 492 735 | -7 547 080 | ||
Langsiktig gjeld | ||||
Pensjonsforpliktelser | 9 | 182 229 102 | 174 863 384 | |
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelser | 9 | 5 014 930 | 5 212 301 | |
Langsiktig gjeld | 17 | 13 200 000 | 11 950 000 | |
Sum langsiktig gjeld | 200 444 032 | 192 025 685 | ||
Kortsiktig gjeld | ||||
Leverandørgjeld | 15 | 10 559 304 | 5 503 412 | |
Annen kortsiktig gjeld | 16 | 15 272 358 | 14 630 046 | |
Sum kortsiktig gjeld | 25 831 662 | 20 133 467 | ||
Sum egenkapital og gjeld | 239 768 439 | 204 612 070 | ||
Memoria konti | ||||
Ubrukte lånemidler | 0 | 0 | ||
Motkonto til memoriakonti | 0 | 0 | ||
0 | 0 |
8.4.3 Noter
Stavanger Natur og Idrettsservice er opprettet 1. januar 2006 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen etter kontinuitetsmetoden.
Regnskapet er satt opp i tråd med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak fastsatt av krd. 24. august 2006 med hjemmel i kommuneloven av 25.09.1992 nr. 107 § 46 nr. 8, §48 nr. 6 og §75.
Årsoppgjør 2016
- All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet fremgår av driftsregnskapet
eller investeringsregnskapet. - Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også for de
interne finansieringstransaksjonene. - Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for
vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet. - For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet.
- I den grad enkelte utgifter, utbetalinger eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskaps-
avleggelsen, er beste estimat brukt. - Årsregnskapet er for øvrig ført i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve
regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjon årsregnskapet gir. - Konsernbidrag til eier avviker fra forskriftens oppstillingsplan og vises under interne finanstransaksjoner og ikke under
overføringer. Dette for å gi et mer riktig bilde av selskapets drift. - Det føres ikke varelager i KF.
Note 1 – Ansatte, godtgjørelser mv.
2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
---|---|---|---|---|
Antall årsverk tre siste år: | 144 | 147,98 | 145 | 150 |
Det er i år 2016 utbetalt kr 950 393,80 til daglig leder Kurt Idland.
Arbeidsgivers utgift til andel pensjonspremie utgjør kr 88 335,35
Styreleder Bjarne Kvadsheim har mottatt kr 45 480. Ingebjørg Folgerø kr 35 376. Charlotte Hansen Søyland kr 35 376
Arnt Heiki Steinbakk kr 35 376, Anette Bull kr 2 948 og Kari Nessa Nordtun kr 2 948.
Petter Mallberg Næsheim har mottatt kr 25 752. Nils Fredrik Gjerpe kr 16 000, og Liv-Kristin Ims kr 16 000.
Det er utbetalt kr 132 950 i revisjonshonorar.
Ellers ingen ytelser til andre ledende personer, aksjeeiere mv., heller ikke lån og sikkerhetsstillelser.
Note 2 – Overføringer med krav til motytelse
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Salg til Stavanger kommune | 133 380 054 | 120 644 375 | |
Salg til kommunale foretak | 878 856 | 1 118 264 | |
Overføring fra Stavanger kommune | 10 278 419 | 9 080 727 | |
Refusjoner sykepenger og fødselspenger | 2 318 157 | 2 020 466 | |
Tilretteleggingstilskudd fra NAV | 0 | 0 | |
Refusjoner arbeidspraksis fra NAV | 707 655 | 1 078 831 | |
147 563 142 | 133 942 664 |
Note 3 – Overføringer uten krav til motytelse
Overføring | R-2016 | R-2015 |
---|---|---|
Refusjon seniortiltak | 109 764 | 227 958 |
Refusjon lønnsoppgjør | 0 | 0 |
Sum overføringer uten krav til motytelse | 109 764 | 227 958 |
Reguleringspremie samt AFP må dekkes av foretaket fra 2010.
Note 4 – Lønnsutgifter
Det er registrert følgende lønnsutgifter de to siste årene inklusiv sosiale utgifter:
Lønnsutgifter | R-2016 | R-2015 | |
---|---|---|---|
Lønn ansatte | 69 296 681 | 65 486 015 | |
Sosiale utgifter: | |||
Arbeidsgiveravgift | 10 987 797 | 10 479 069 | |
Pensjonskostnader | 10 404 329 | 11 304 925 | |
Forsikringer | -36 234 | -7 165 | |
Sum | 21 355 892 | 21 776 828 | |
Sum lønnsutgifter | 90 652 573 | 87 262 843 |
Note 5 – Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon
Kostnadsart | R-2016 | R-2015 | |
---|---|---|---|
Kontorkostnader | 3 508 748 | 3 273 858 | |
Annonser/reklame/representasjon | 34 675 | 132 034 | |
Kurs/reiser | 392 954 | 401 555 | |
Transportutgifter | 6 759 708 | 6 316 216 | |
Energi | 401 316 | 384 785 | |
Husleie/avgifter | 867 354 | 926 346 | |
Møbler/inventar/utstyr | 1 474 302 | 305 221 | |
Vedlikehold/materialkjøp | 26 364 014 | 20 942 620 | |
Eksternt renhold | 1 793 436 | 1 792 357 | |
Konsulenttjenester | 4 973 111 | 5 596 378 | |
46 569 618 | 40 071 369 |
Note 6 – Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Kjøp fra kommunen | 1 312 107 | 1 096 933 | |
Husleie | 1 733 420 | 1 756 837 | |
Kjøp fra foretak | 242 929 | 320 720 | |
Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker | 164 055 | 223 746 | |
Regnskapshonorar Stavanger kommune | 176 080 | 804 620 | |
3 628 592 | 4 202 856 |
Note 7 – Overføringer
R-2015 | R-2016 | ||
---|---|---|---|
Momskompensasjon | 10 338 419 | 9 080 727 | |
Overføring til Stavanger kommune | 0 | 0 | |
Overføring til andre | 1 764 | 0 | |
Tap på krav | 0 | 0 | |
Erstatning | 0 | 0 | |
10 340 183 | 9 080 727 |
Note 8 – Spesifikasjon av varige driftsmidler og avskrivninger
Biler | Anleggsmaskiner | Inventar, utstyr, maskiner | Biler, lang nedskrivning | Totalt | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Anskaffelseskostnad 1/1 | 22 450 475 | 32 032 206 | 10 655 957 | 1 261 585 | 66 400 223 | ||
Tilgang | 954 000 | 4 237 875 | 1 023 338 | 585 000 | 6 800 213 | ||
Avgang | 0 | ||||||
Akk. avskrivninger 31/12 | -19 746 908 | -22 563 839 | -6 815 655 | -382 638 | -49 509 040 | ||
Bokført verdi 31/12 | 3 657 567 | 13 706 242 | 4 863 640 | 1 463 947 | 23 691 397 | ||
Årets avskrivning | 1 134 184 | 2 626 432 | 831 665 | 261 312 | |||
Avskrivningssats | 10 % | 10 % | 10 % | 20 % |
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Egenkapitaltilskudd KLP pr 31/12 | 2 407 341 | 2 062 245 |
Note 9 – Spesifikasjon av pensjon
Stavanger Natur og Idrettsservice sitt pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse KLP.
Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningene til fremtidige AFP-pensjoner. Som en del av den årlige pensjonsutgiften er det i år innbetalt kr 3,7 mill. til reguleringspremie.
Selskapet har hatt utgifter til AFP med kr 2,5 mill. eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Selskapet får ikke dekket utgiftene til reguleringspremie og AFP fra Stavanger kommune.
Økonomiske forutsetninger 2014 | 2016 | 2015 |
---|---|---|
Diskonteringsrente | 4,00 % | 4,00 % |
Forventet lønnsvekst | 2,97 % | 2,97 % |
Forventet G regulering | 2,97 % | 2,97 % |
Forventet avkastning | 4,60 % | 4,65 % |
Årets netto pensjonskostn spesifisert | R-2016 | R-2015 | |
---|---|---|---|
Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 9 264 826 | 9 866 205 | |
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse | 7 146 002 | 6 862 115 | |
Brutto pensjonskostnad | 16 410 828 | 16 728 320 | |
Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -6 337 378 | -6 081 394 | |
Netto pensjonskostnader | 10 073 450 | 10 646 926 | |
Adm.kostnader | 590 897 | 627 661 | |
Sum amortisert premieavvik | 940 624 | 1 151 823 | |
Netto pensjonskostnader (inkl adm.kostn.) | 11 604 970 | 12 426 410 | |
Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik | R-2016 | R-2015 | |
Pensjonsmidler pr. 31.12.2016 | 146 662 221 | 137 896 712 | |
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.2016 | 182 229 102 | 174 863 384 | |
Netto pensjonsforpliktelser | 35 566 881 | 36 966 672 | |
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse | 5 014 930 | 5 212 301 | |
Akkumulert premieaavvik pr.1.1 | 6 533 775 | 9 163 998 | |
Årets premieavvik | 2 171 988 | -1 478 398 | |
Sum amortisert premieavvik | 940 624 | 1 151 823 | |
Akkumulert premieavvik pr. 31.12 | 7 765 139 | 6 533 777 | |
Arb.giv.avg. av akkumulert premieavvik | 1 094 885 | 921 263 | |
Premieavvik ink.arb.giv.avg pr. 31.12 | 8 860 024 | 7 455 040 | |
Spesifikasjon av estimatavvik | R-2016 | R-2015 | |
Faktisk forpliktelse | 172 952 194 | 165 238 289 | |
Estimert forpliktelse | -174 863 384 | -165 471 645 | |
Estimatavvik forpliktelse IB 1.1. | -1 911 190 | -233 356 | |
Akkumulert avvik tidl år IB 1.1. | 1 911 190 | 233 356 | |
Amortisert avvik i år | 1 911 190 | 233 356 | |
Gj st samlet avvik forpliktelse UB 31.12 | 0 | 0 | |
Estimerte pensjonsmidler | 137 896 712 | 131 520 427 | |
Faktiske pensjonsmidler | -135 213 325 | -129 750 015 | |
Estimatavvik midler IB 1.1. | 2 683 387 | 1 770 412 | |
Akkumulert avvik tidl år IB 1.1. | 0 | 0 | |
Amortisert avvik i år | -2 683 387 | -1 770 412 | |
Gj.samlet avvik midler UB 31.12 | 0 | 0 |
Det er gjort endring i regnskapsforskriften § 13 om regnskapsføring av pensjon i kommuner og fylkeskommuner. Estimatavvik skal balanseføres fullt ut fra og med 2011.
Premieavviket skal fra og med 2014 amortiseres på 7 år.
Andel egenkapitaltilskudd i felles kommunal pensjonsforsikring er per 31. desember 2016 kr 2 832 400.
Årets premie er redusert med overføring fra premiefond med kr 998 465.
Note 10 – Finansinntekter
Finansinntekter | R-2016 | R-2015 |
---|---|---|
Renter av bankinnskudd | 190 456 | 206 543 |
Note 11 – Finansutgifter
Finansutgifter | R-2016 | R-2015 | |
---|---|---|---|
Forsinkelsesrenter, andre renteutgifter | 188 969 | 251 580 | |
Avdrag på lån | 1 750 000 | 1 750 000 | |
1 938 969 | 2 001 580 |
Note 12 – Kundefordringer
Kundefordringer | R-2016 | R-2015 | |
---|---|---|---|
Kundefordringer Stavanger Kommune | 10 121 878 | 8 401 544 | |
Kundefordringer foretak | 301 268 | 296 408 | |
Kundefordringer IKS | 17 580 | 118 172 | |
Eksterne kundefordringer | 914 892 | 1 949 923 | |
Avsetning tap på utestående fordringer | -242 036 | -242 036 | |
11 113 582 | 10 524 011 | ||
Herav nærstående parter | 10 423 146 | 8 697 952 |
Note 13 – Andre kortsiktige fordringer
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Fordring lønn | 50 638 | 94 094 | |
Refusjon sykepenger/svangersk. | 653 857 | 508 364 | |
Til gode mvakomp 6. Termin | 2 768 315 | 3 080 060 | |
Til gode forskuddsbetalte utgifter | 368 789 | 428 206 | |
Anordning inntekter | 1 142 256 | 1 058 687 | |
4 983 855 | 5 169 412 | ||
Spesifikasjon anordning inntekter: | |||
Inntekter Stavanger kommune | 85 672 | 227 415 | |
Forskuddsbetalt utgifter | 245 944 | 696 855 | |
331 616 | 924 270 | ||
Note 14 – Kasse, bank
Av foretakets bankinnskudd er kr 2 707 473 avsatt på en egen konto for skattetrekk, av dette beløpet utgjør kr 2 707 473 skyldig skattetrekk per 31. desember 2016.
Note 15 – Leverandørgjeld
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Leverandørgjeld Stavanger kommune | 1 343 287 | 430 135 | |
Leverandørgjeld foretak | 3 188 | 14 742 | |
Leverandørgjeld IKS | 6 622 | 988 | |
Ekstern leverandørgjeld | 9 206 207 | 5 057 547 | |
Leverandørgjeld utland | 0 | 0 | |
Sum | 10 559 304 | 5 503 412 | |
Herav nærstående parter | 1 346 475 | 444 877 |
Note 16 – Annen kortsiktig gjeld
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Avsatte feriepenger | 7 550 622 | 6 918 689 | |
Skyldig arbeidsgiveravgift | 2 450 251 | 1 930 358 | |
Arbeidsgiveravgift avsatte feriepenger | 1 064 637 | 975 535 | |
Skyldig skattetrekk | 2 502 935 | 2 360 221 | |
Skyldig påleggstrekk | 0 | 16 474 | |
Mva | 385 179 | 391 061 | |
Velferdskasse | 228 051 | 185 171 | |
Forsikringstrekk | 24 209 | 0 | |
Sum anordninger | 1 025 052 | 1 893 633 | |
15 230 936 | 14 671 141 | ||
Spesifikasjon anordning utgifter: | |||
Anordning utgifter Stavanger kommune | 0 | 472 167 | |
Anordning renter lån Stavanger kommune | 4 655 | 2 388 | |
Anordning utgifter eksterne leverandører | 539 326 | 381 578 | |
Anordning lønn | 727 015 | 1 037 501 | |
1 270 996 | 1 893 633 |
Note 17 – Langsiktig gjeld
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Gjeld til Stavanger kommune 1/1 | 13 700 000 | 15 450 000 | |
Avdrag på lån | -1 750 000 | -1 750 000 | |
Nytt låneopptak | 3 000 000 | 0 | |
Lånesaldo / UB 31.12 | 14 950 000 | 13 700 000 |
Note 18 – Disposisjonsfond
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
I.B | 6 429 814 | 5 000 001 | |
Bruk av disposisjonsfond | 0 | -2 832 747 | |
Avsetning | 0 | 4 262 560 | |
U.B | 6 429 814 | 6 429 814 | |
Herav avsetning til pensjon/premieavvik | 5 000 001 | 5 000 001 |
Note 19 – Regnskapsmessig mindreforbruk
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Årets mindreforbruk | 6 058 551 | ||
Årets merforbruk | 0 | ||
Totalt mindreforbruk til disponering | 6 058 551 | 0 |
Note 20 – Kapitalkonto
R-2016 | R-2015 | ||
---|---|---|---|
Debet | |||
IB | 37 721 632 | 36 376 095 | |
Nåverdi årets pensj.opptjening | 9 264 826 | 9 866 205 | |
Påløpt rentekostnad av pensjonsforpliktelse | 7 146 002 | 6 862 115 | |
Utbetalte pensjoner | 7 133 920 | 7 103 225 | |
Amortisert estimatavvik | 2 683 387 | 1 770 412 | |
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse | 5 014 930 | 5 212 301 | |
Bruk av lån | 3 000 000 | 0 | |
Regnskapsmessig avskr. | 4 853 574 | 487 221 | |
Anleggsmidler nedskrevet / solgt | 0 | 475 565 | |
Amortisert estimatavvik | 0 | 0 | |
Sum debet | 76 818 271 | 68 153 139 | |
Kredit | |||
IB | 21 744 739 | 25 289 713 | |
Utbetalte pensjoner | 7 133 920 | 7 103 225 | |
Tilbakef. Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforp. | 5 212 301 | 4 787 122 | |
Forventet avkastning på pensjonsmidlene | 6 337 378 | 6 081 394 | |
Premieinnbetaling ekskl. adm. kostnader | 12 245 438 | 9 168 528 | |
Amortisert estimatavvik | 1 911 190 | 233 356 | |
Egenkapitalinnskudd | 425 059 | 345 096 | |
Tilgang - anlegg | 6 500 213 | 1 800 812 | |
Avdrag lån | 1 750 000 | 1 750 000 | |
Styrking egenkapital | 15 000 000 | 0 | |
UB | -1 441 966 | 9 086 382 | |
Sum kredit | 76 818 271 | 65 645 628 |
Note 21 – Vesentlige forpliktelser
Stavanger Natur og Idrettsservice har inngått leasingavtale med Ford Credit Forso Norge.
Avtalen er klassifisert som operasjonelle og er inngått for en periode fra 5 måneder til 60 måneder.
Note 22 – Endring i arbeidskapital
12/31/2016 | 12/31/2015 | Endring | |
---|---|---|---|
Balanseregnskapet: | |||
Omløpsmidler | 37 582 441 | 28 563 280 | 9 019 161 |
Kortsiktig gjeld | 25 831 672 | 20 133 466 | 5 698 206 |
Arbeidskapital | 11 750 769 | 8 429 814 | 3 320 955 |
Drifts- og investerignsregnskapet: | |||
Inntekter driftsregnskap | 159 281 124 | ||
Inntekter investeringsregnskap | 4 176 993 | ||
Bruk av lån | |||
Renteinntekter | 190 456 | ||
Sum anskaffelse av midler | 163 648 572 | 163 648 572 | |
Anvendelse av midler | |||
Utgifter driftsregnskap | 156 016 950 | ||
Utgifter investeringsregnskap | 7 225 272 | ||
Avskrivninger | -4 853 574 | ||
Renteutgifter | 188 969 | ||
Avdrag på lån | 1 750 000 | ||
Sum anvendelse av midler | 160 327 617 | 160 327 617 | |
Endring i ubrukte lånemidler | |||
Anskaffelse - anvendelse midler | 3 320 955 |
Note 23 – Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet
Fra og med 2014 skal merverdiavgift vedr. anleggsmidler føres som inntekt direkte i investeringsselskapet.
Sum mva-komp. Mottatt vedr anleggsmidler i 2016 er: kr 1 158 242,50
Hovedsakelig kjøp av EL-biler og bruktbiler som er uten MVA.
8.4.4 Revisors beretning
Til Stavanger bystyre
UAVHENGIG REVISORS BERETNING FOR STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF FOR 2016
Uttalelse om revisjon av særregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert særregnskapet for Stavanger Natur- og Idrettsservice KF som viser et netto drifts-resultat på kr 6 369 234 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 6 369 233. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og noter til særregnskapet, herunder en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper.
Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Stavanger Natur- og Idrettsservice KF per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i sam-svar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregn-skapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvri-ge etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbe-vis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon i foretakets årsrapport, men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av særregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av særregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelaten-de inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informa-sjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kom-munal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinforma-sjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på særregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
- Identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i særregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
- Opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll.
- Evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
- Evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i særregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt særregnskapet gir uttrykk for de underliggende trans-aksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling.
Vi kommuniserer med kontrollutvalget og styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Konklusjon om budsjett
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at bud-sjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i års-beretningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og for-skrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.