⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

5.3.1 Skole og SFO

Kvalitetsplaner

Arbeidet med å implementere Kvalitetsplan 2016 – 2020 for skole og SFO har pågått i 2016. Planenes utviklingsområder har vært tema på alle skoleledersamlingene som er gjennomført. Skolene har utarbeidet egne tiltaksplaner med utgangspunkt i de kommunalt vedtatte utviklingsområdene medborgerkompetanse og sosialt medansvar, lese- og skrivekompetanse og matematisk kompetanse.

Ungdomstrinnssatsing

Den nasjonale satsingen på å utvikle ungdomstrinnet er videreført. Gjennom denne satsingen får ungdomsskolene støtte til å øke sin kompetanse i arbeidet med å gjøre undervisningen mer praktisk, variert og relevant. Hinna, Kristianslyst og Revheim skole startet i fjerde pulje i Ungdomstrinn i utvikling i 2016.

Pedagogisk bruk av IKT

I desember 2016 vedtok kommunalstyret for oppvekst en revidert strategiplan for pedagogisk bruk av IKT i stavangerskolen 2017-2020. Planen skal understøtte kvalitetsplanene og bidra til at elevene utvikler sin digitale kompetanse og får best mulig læringsutbytte i fagene. Det er et mål at alle elever har likeverdig tilgang til de rette digitale verktøyene. Prosessen med å anskaffe nettbrett til alle elever på ungdomstrinnet nærmer seg fullført. I 2016 ble læringsplattformen G suite for Education etablert på alle skoler. Plattformen kan brukes på PC, nettbrett og smarttelefoner og gir elever og lærere tilgang til en serie av gratis produktivitetsverktøy for samarbeid i og utenfor klasserommet.

Arbeid med skolemiljø

Stavanger kommune har i 2016 fortsatt arbeidet med å skape gode læringsmiljøer. Viktige sider ved dette arbeidet ble presentert i saken Arbeid med elevenes psykososiale miljø i stavangerskolen, behandlet i kommunalstyret for oppvekst i juni (sak 60/16). Skoleledere og medlemmer av skolenes driftsstyrer og skolemiljøutvalg har deltatt på kurs om skolemiljø. Det har også blitt opprettet et mobbeombud for Stavanger kommune i regi av Kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Kompetanseutvikling

Nye kompetansekrav for lærere er innført. Kompetanseutvikling har hatt høy prioritet også i 2016:

  • 50 lærere har gjennomført videreutdanning i blant annet engelsk, leseopplæring, matematikk, naturfag og spesialpedagogikk gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet.
  • 43 lærere på barnetrinnet har deltatt på nettverkssamlinger der de har fått demonstrert og prøvd ut god, praktisk og variert matematikkundervisning. De har også fått kompetanse i å veilede kolleger på egen skole.
  • To skoleledere har gjennomført den nasjonale skolelederutdanningen.
  • Tre barnetrinnsskoler deltar i et etterutdanningsopplegg for å bli bedre til å gi elevene gode og læringsfremmende vurderinger og tilbakemeldinger.
  • 45 nyansatte lærere fikk særskilt oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannede lærere.
  • 18 skoler deltar i det statlige prosjektet 1+1: smågruppeundervisning på barnetrinnet.  Målet med prosjektet er å undersøke om undervisning i smågrupper vil gi elevene bedre tilpasset opplæring og større læringsutbytte. Prosjektet skal gå over fire skoleår.
  • 4 skoler har søkt og fått statlige midler til programmering som valgfag på ungdomstrinnet.

Satsing på elever med stort læringspotensial

En egen satsing på elever med stort læringspotensial er vedtatt i stavangerskolen 2016 – 2019. Lærere får kompetanseheving gjennom nettverkssamlinger. En digital veileder er utviklet for å gi hjelp og verktøy som skolene kan bruke i kartlegging og tilpasning for elevene.

Kompetanse for mangfold

Kvaleberg skole, Skeie skole og veilederkorpset for flerspråklig opplæring fullførte til sommeren 2016 sine prosjekter i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold. Både skolene og veilederne har gjennom deltakelsen i prosjektet høstet nyttige erfaringer om inkludering og tilrettelegging av opplæringen for flerspråklige. Erfaringene spres nå videre til de andre skolene i kommunen.

Forsøksordning med gratis deltidsplass i SFO

Stortinget bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO, med oppstart høsten 2016. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering, samt stimulere elevenes språkutvikling. Høsten 2016 fikk 77 elever gratis deltidsplass i SFO gjennom denne forsøksordningen.

Den kulturelle skolesekken

Det er fortsatt stor oppslutning om Den kulturelle skolesekken (DKS). Gjennomsnittlig fikk hver elev i stavangerskolen delta på 2,7 kulturarrangementer i regi av DKS Stavanger skoleåret 2015-2016. Dette er det samme som året før. Totalt ble det tilbudt 39 produksjoner fordelt på sjangrene dans, film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

Tidlig innsats

Stavanger kommune har i 2016 fått statlige midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Midlene finansierer 23,5 ekstra lærerårsverk på småskoletrinnet. Parallelt med den nasjonale satsingen forskes det på effekten av økt lærerinnsats.

23 elever på 1. og 2. trinn fra 13 skoler har fått særskilt oppfølging gjennom prosjektet Eg vil lære! Her får risikoutsatte barn systematisk tverrfaglig oppfølging for å forebygge frafall senere i skoleløpet.

Finansiering og organisering av spesialundervisning

Forskningsprosjektet Spesialundervisning i storby i regi av KS Storbyforskning ble avsluttet høsten 2016. Prosjektet har studert sammenhengen mellom spesialundervisning og finansiering av spesialundervisning i de fire storbyene Stavanger, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Rapporten viser at selv om det er variasjoner i andelen elever med spesialundervisning i storbyene, er det relativt liten forskjell på hvor mye ressurser som brukes til spesialundervisning. I Stavanger får mange barn spesialundervisning tidlig i skoleløpet sammenliknet med de andre storbyene. Det er fortsatt begrenset informasjon om effekten av spesialundervisningen som settes inn. Funnene i rapporten tas med som viktige innspill i det pågående arbeidet med å utforme en ny og mer treffsikker ressursfordelingsmodell til skolene.

Skolebygg

Første skoledag i 2016 åpnet Stavanger kommune en egen innføringsskole for barn i grunnskolealder på det nyopprettede asylmottaket på Forus. Fram mot sommeren ble de fleste barnefamiliene flyttet ut fra mottaket og driften av den midlertidige skolen ble avsluttet i juni 2016. Fra høsten får alle nyankomne elever tilbud om opplæring på innføringsskolen på Johannes læringssenter.

Rådmannen har arbeidet med å skaffe tomt til ny skole i Storhaug bydel. Tomten som er under anskaffelse kan benyttes til fremtidig skolebygg på Storhaug. Parallelt er det sikret fire midlertidige klasserom i Brodds klubbhus på Midjord. Disse tas i bruk av Nylund skole fra og med skoleåret 2017-18.

Nytt undervisningsbygg for Eiganes skole ble innviet til skolestart høsten 2016. Bygget rommer også den franske skolen i Stavanger og skal i tillegg fungere som nærmiljøsenter i bydelen.

I løpet av 2016 er Lunde skole bygget om til en ren ungdomsskole og fra inneværende skoleår får barnetrinnselevene sin opplæring på Skeie skole. Tilsvarende omgjøringsprosess er startet på Gautesete skole. Tiltakene er oppfølging av vedtak fattet ved behandlingen av plan for skolestruktur 2015-2020.

Økonomi

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 12,3 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 378,5 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1 prosent. Den generelle rammereduksjonen i Handlings- og økonomiplan2016-2019 ble på kr 13,0 mill. fordelt med 90 % på skole og 10 % på SFO. Skolene har jobbet systematisk med å tilpasse aktiviteten til vedtatte rammer. I tillegg har barneskolene blitt tilført kr 17,0 mill. fra Utdanningsdirektoratet til tidlig innsats 1.- 4. trinn i 2016. Dette har gjort det økonomiske handlingsrommet for barneskolene større.

Totalt har 28 skoler et forbruk under 100 %, herav 5 skoler under 97 %. 13 skoler har hatt et forbruk over 100 %, herav 3 skoler over 103 %.

5.3.2 Kulturskolen

Norsk kulturskoleråds rammeplan Mangfold og fordypning skal gi kulturskolene i landet et ytterligere kvalitetsløft. Stavanger kulturskole har, med utgangspunkt i rammeplanen, arbeidet med å revidere og videreutvikle egne fagplaner.  Skolen har også opprettet nye fordypningsfag for elever som vil investere mer tid og egeninnsats i sitt fag på kulturskolen.

Fra høsten 2016 er kulturskolens talentutviklingsprogram innenfor musikk slått sammen med tilsvarende program ved Universitetet i Stavanger. Sekretariatet for det nye programmet er lagt til Stavanger kulturskole. Stavanger kommune har inngått en avtale med universitetet om årlige tilskudd til driften av programmet.

Kulturskolen har de siste årene hatt et stabilt elevtall på om lag 3 500. Innenfor mange fag er det kort ventetid for å få elevplass, mens noen få tilbud har noe venteliste. Arbeidet med å etablere nye lokaler for en bydelskulturskole på Hundvåg er videreført. Bydelskulturskolen skal stå ferdig til skoleåret 2017/18 og vil gi økt elevkapasitet ved kulturskolen.

Kulturskolen er fortsatt en viktig samarbeidspartner for Den kulturelle skolesekken og sto for 16 produksjoner i DKS-programmet skoleåret 2015 – 2016. Kulturskolen leverer produksjoner av høy kvalitet i alle sjangre.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. av en budsjettramme på kr 36,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,16. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak litt lavere ekstern husleie, samt at ett årsverk ble holdt vakant gjennom hele året.

5.3.3 Johannes læringssenter

For Johannes læringssenter ble 2016 et år med kraftig vekst i antall elever og deltakere innen alle opplæringsområder. Fra begynnelsen av året fikk senteret en stor oppgave med å gi grunnskoletilbud til barn og unge i to nyetablerte asylmottak i kommunen: Forus transittmottak og Stavanger mottakssenter. Et midlertidig skoletilbud ble etablert i asylmottakets lokaler på Forus, og kapasiteten ved grunnskoletilbudene for barn og voksne i Haugesundsgata ble utvidet. Voksne asylsøkere i Stavanger mottakssenter fikk tilbud om 175 timer norskopplæring, og 4- og 5-åringer fikk plass i innføringsbarnehagen.

Stavanger kommune bosatte 355 flyktninger i 2016. Dette er tre ganger så mange som tidligere år. Nær alle flyktningene fikk tilbud på Johannes læringssenter; enten innen barnehage, grunnskole for barn, grunnskole for voksne eller fulltids introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Blant de bosatte var det en del voksne med funksjonshemminger. Også senterets avdeling for spesialundervisning for voksne ble derfor engasjert i betydelig grad.

For å møte kapasitetsbehovet ble bemanningen økt, og noen av tilbudene lagt om.  Innen norskopplæringen for voksne har senteret deltatt i utvikling av to ulike digitale læringsverktøy; ett for lese- og skriveopplæring og ett for kommunikasjon mellom deltaker og lærer mens deltakeren er i arbeidspraksis.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et merforbruk på kr 0,24 mill. av en budsjettramme på kr 135,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,18. Resultatet inkluderer at kostnad til introstønad isolert sett hadde et merforbruk på knappe kr 1,4 mill. Driften av selve senteret hadde et mindreforbruk på kr 1,2 mill. og tilsvarer en forbruksprosent på 98,84.

Senteret fikk lavere inntekter fra betalingsdeltakere enn budsjettert, men større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som asylsøkere og bosatte flyktninger har rett til. Senteret fikk også styrket budsjettet fra integreringsmidler underveis i året for å dekke kostnader i forbindelse med økt bosetting.

5.3.4 PPT

PPT har prioritert arbeid rettet mot barn i førskolealder og tidlig skolealder. Arbeidet i prosjektet Rett hjelp tidlig har økt i omfang og innsats, og innsatsen i prosjektet Eg vil lære! ble videreført. PPT har deltatt på 93 stormøter, lesesirkler og konsultasjoner. Det blir gitt gode tilbakemeldinger på de ulike tiltakene.

Kunnskap om hvor viktig tidlig og rett innsats er for mange barn, har også i 2016 gitt flere henvisninger i førskolealder.  PPT planla og gjennomførte 196 overføringsmøter mellom barnehager og skoler. Skolene melder at overføringsmøtene ga viktig informasjon om det enkelte barn, slik at de fikk bedre mulighet til å legge til rette for en god skolestart. Før skolestart arrangerte PPT kursdag for alle 1.trinnslærere.

I 2016 ble 275 førskolebarn henvist til PPT. I tillegg fikk 157 førskolebarn tilbud hos logoped. Logoped-tilbudet ble gitt både individuelt og som “klubbtilbud”. 67 barn fikk tilbud om å delta i 11 ulike begreps-, fonologi- og artikulasjonsklubber.  Foresatte fikk lekser og veiledning.  Få barn ble henvist på nytt etter å ha mottatt dette tilbudet, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt og at det for noen kan ha fungert forebyggende på lese- og skrivevansker.

Ønske om og forespørsel om veiledning, konsultasjoner og kurs har gitt PPT mange bestillinger.  Det ble i 2016 arrangert flere kurs og kursrekker. Kursrekkene har hatt følgende tema: reguleringsvansker, tilknytning og emosjonelle vansker og tiltak for barn med autismespekterdiagnose. Alle kursene har vært fulltegnet med inntil 100 deltakere per gang. I tillegg har PPT på forespørsel holdt kurs om skolevegring, mobbing, psykisk helse, matematikkvansker, lese- og skrivevansker, ASK og bruk av IKT i undervisningen.  PPT har hatt ansvar for nettverk for leseveiledere. Enkeltskoler har bedt om særskilt oppfølging. PPT har i løpet av året veiledet mange praksisstudenter fra embetsstudiet i psykologi og fra ulike masterprogram, noe som har tilført tjenesten faglige innspill og inspirasjon.

Også i 2016 har det vært utfordrende for PPT å tilpasse virksomheten til strammere økonomiske rammer. I samme periode har saksmengden økt.  Flyktningsituasjonen ved oppstart av året ga PPT mye å gjøre. Flerspråklig team er opprettet, og teamet samarbeider med Johannes læringssenter om konsultasjon og kurs. PPT har et lavterskeltilbud for elever som har vansker med å komme seg på skolen. Tilbudet har vært etterspurt og i 2016 gjennomførte skolevegringsteamet 63 konsultasjoner. Etter to konsultasjoner er om lag halvparten av elevene tilbake på skolen.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,8 mill. av en budsjettramme på kr 41,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,84. Samlet var innsparingskravet på kr 1,2 mill. i 2016. Merforbruket skyldes økt forbruk på lønn, da blant annet antall nye saker har økt med 17 % fra 2015 til 2016.