⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt av Stavanger bystyre den 29. oktober 2012. Stavanger bystyre behandlet et forslag om revidering av finansreglementet 14. november 2016, men forslaget ble ikke endelig vedtatt. Nye forslag ble foreslått implementert og dette arbeidet er igangsatt.

Formål med finansforvaltningen

  1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
  2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.
  3. Stavanger skal ta mål av seg å være en foregangskommune på grønn (klimavennlig) finansforvaltning.
  4. Minst 10 % av investeringsrammen i risikoklasse 5 skal plasseres i grønne fond. (Nytt punkt, foreslått implementert i revideringsprosessen av eksisterende finansreglement.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2016 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Figur 3.18 Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva

Langsiktige finansielle aktiva

2016 ble volatilt både hva gjelder geopolitikk og finansielle markeder, med endringer i den politiske maktbalansen, men også svingninger i handel med renter, valuta og råvarer. Flyktningkrisen, situasjonen i Syria, Brexit, Hillary vs. Trump og medias dekning av dette er kanskje det som har preget bildet mest internasjonalt.

I Norge har søkelyset vært rettet mot den fortsatte lave oljeprisen og reduserte investeringer i tilhørende industrier, samt økende arbeidsledighet. Det har vært tøffe finansielle restruktureringer både for involverte banker mot denne sektoren, men også mot andre sektorer som bygg og anlegg. Aksje-/obligasjonseierne i større selskaper har fått merke både utvanning av eierskap og forskyvning/manglende rentebetalinger på gjeldsforpliktelsene.

Det fremkommer også geografiske forskjeller dersom en sammenligner situasjonen i Stavanger og Vestlandet mot f.eks. Østlandet. Eiendomsmarkedet i Oslo har opplevd god vekst mens på Vestlandet har det motsatte vært tilfelle. Det mest positive for 2016 må være veksten i sjømat-sektoren som har vært positiv for hele kysten. Denne sektoren har skapt mange nye arbeidsplasser og hjulpet flere arbeidsledige inn i nye jobber. Selv med globale og nasjonale utfordringer ble 2016 et godt år på Oslo Børs. Hovedindeksen konkluderte med en oppgang på 12 %,  hvor den globale referanseindeksen sluttet 5,3 % opp.

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2016 var på kr -2 mill., realiserte tap på -9,6 mill. Den direkte avkastningen, renter og utbytter av plasseringene, var på kr 19,9 mill. som samlet førte til en verdiskapning på kr 8,3 mill. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 1,7 %, dette er 0,46 % under referanseindeksen. Nytt for 2016 er forslag om nytt vedtak i forbindelse med revidering av eksisterende finansreglement, der en ønsker å investere mer i «grønn» finansforvaltning. Forslaget inneholder en minimumsramme på 10 % av total beløp i aktiva klasse 5.

Stresstesten viser et mulig tap på kr 39,3 mill. på kommunens samlede finansforvaltning pr 31. desember 2016. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer (kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31. desember 2016 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 51,8 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin. Kursreguleringsfondet inngår som et element i kommunens disposisjonsfond som per 31. desember 2016 har en saldo på kr 347 mill.

AktivaklasseMarkedsverdi,
mill kr
Resultat
i %
Resultat
i mill. kr
%-vis andel
av porteføljen
 
Bankinnskudd 81 588 293 3,3 %315 % 
Bankobligasjoner 33 164 900 3,0 %1.16 % 
Industriobligasjoner 134 540 500 4,5 %4.725 % 
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjoner 205 674 979 -0,2 %-0.539 % 
Akjsefond 68 872 024 -3,6 %-2.113 % 
Egenkapitalbevis 8 484 646 55,8 %2.82 % 
Sum 532 325 341 1,71 %9100 % 
Tabell 3.30 Oversikt plasseringer
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen

Per 31.desember 2016 er låneporteføljen på 7.725 mill¹. mot kr 7.363 mill. per 31. desember 2015. Kommunens kortsiktige finansiering dvs. med forfall under 12 mnd., er ved utgangen av 2016 på 1,4 mrd. med resterende gjeld med lengre forfallsstruktur. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,49 % for 2016, mot 2,84 % for 2015.

Stavanger kommune hadde ved årsskifte 68 % av brutto gjeld sikret med fast rente. Rentesensitiviteten for porteføljen er ved årsskiftet ca. 10 mill. Dette tilsvarer økningen i rentekostnad per år dersom renten skulle, over 1 år, øke med 1 %, (basert på brutto lånegjeld).

KreditorGjeld pr. 31.12.2016% av totalgjeldRente
Kommunalbanken AS 1 365 18 %1,63 %
Husbanken 1 880 24 %1,78 %
Obligasjonslån 3 090 40 %1,28 %
Sertifikatlån 1 390 18 %1,25 %
Sum 7 725 100 %2,49 %
Tabell 3.31 Lånetyper, inklusiv særskilte långivere, per 31. desember 2015 i Stavanger Kommune. Tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

¹Beløp eksklusiv finansiell leasing, forpliktelse av egenkapital i kommunale foretak, og annen langsiktig gjeld.