Bosetting av flyktninger
Sommeren 2015 vedtok bystyret at Stavanger kommune skulle bosette 250 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 2016. Stavanger kommune inngikk en avtale med IMDi om å bosette 370 flyktninger i 2016, herav 80 enslige mindreårige flyktninger.
Resultatet for 2016 ble 355 bosatte personer, derav 61 enslige mindreårige. 159 av de som ble bosatt var syriske kvoteflyktninger som kom direkte til kommunen fra flyktningleirer i utlandet.
Flyktningseksjonen har i 2016 arbeidet for å håndtere den store aktivitetsøkningen; bosettingstallet er nesten tredoblet sammenlignet med årene før. Arbeidet bestod i ansettelsesprosesser for å øke antall ansatte fra 13,7 til 19,5 årsverk, opplæring av nyansatte samt å leie ekstra kontorlokaler.
Flertallet av flyktningene ble bosatt i kommunale boliger. Flyktningseksjonen tildelte i alt 70 kommunale boliger til nyankomne flyktninger i 2016. Av disse var det 13 enslige mindreårige som flyttet i egen bolig fra barnevernsinstitusjonen for enslige mindreårige EMbo (etter fylte 18 år). Det var 42 flyktninger som selv skaffet privat bolig i Stavanger.
I 2016 begynte kommunen også å ta i bruk det private boligmarkedet i bosettingsarbeidet. Foreløpig har dette skjedd i to tilfeller. I tillegg har noen flyktninger flyttet inn hos partnere som bor i privat leiebolig.
Introduksjonsprogram og samarbeid med NAV
Introduksjonsprogrammet for flyktninger drives i tett samarbeid mellom Johannes læringssenter, NAV og Flyktningseksjonen. Flyktningseksjonen er ansvarlig for forvaltning, programveiledning og deler av innholdet. Det var 84 personer som avsluttet programmet i 2016 og av disse gikk 34 prosent videre til arbeid eller utdanning, med en fordeling på henholdsvis 17 prosent til arbeid og 17 prosent til utdanning. Dette er en nedgang fra 40 prosent i 2015, og det er antallet personer som gikk direkte i utdanning som er redusert. I tillegg gikk 20 prosent fra introduksjonsprogrammet videre til grunnskoleopplæring.
En prioritert oppgave i 2016 var å styrke samarbeidet mellom NAV og Flyktningseksjonen omkring deltakere i introduksjonsprogrammet. Samarbeidsavtalen mellom Flyktningseksjonen og Nav ble evaluert og revidert i løpet av året, og ny avtale ble signert.
Psykisk helse
Arbeidet med psykisk helsehjelp til flyktninger har vært prioritert også i 2016. Flyktningseksjonen har etablert godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i enkeltsaker, og konsulterer psykiatrisk ekspertise for egen oppfølging av enkeltpersoner ved behov. På slutten av året ble en psykolog i 100 prosent stilling ansatt. Psykologen skal arbeide med enslige mindreårige, familier og enslige flyktninger ved å formidle mestringsverktøy og lede selvhjelpsgrupper. Psykologen skal også undervise og veilede personalet, drive individuell korttidsterapi ved behov og vurdere henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
I 2016 har Flyktningseksjonen startet opplæring og sertifisering av medarbeidere i International Child Development Program (ICDP). ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse.
Økonomi
Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 21,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,5. Merforbruket skyldes økning i utgifter til drift som følge av vedtak om økt bosetting.