Leve HELE LIVET – fra hjelpefelle til egenmestring
Hverdagsrehabilitering, som har vært en av hovedstrategiene i satsingen Leve HELE LIVET, ble evaluert våren 2016. Fra oppstart i 2012 til mars 2016 gjennomførte 620 personer hverdagsrehabilitering. Objektive målinger med kartleggingsverktøy viste at hverdagsrehabilitering har effekt på brukernes funksjonsnivå i alle aldersgrupper. Effekten er størst blant de yngste brukerne i alderen 60-69 år. Målinger som viser oppnådd aktivitetsnivå og tilfredstillelse, viste også at brukerne selv synes at hverdagsrehabilitering gir god effekt. 33 prosent av brukerne ble selvstendige i daglige aktiviteter og klarte seg uten tjenester etter hverdagsrehabiliteringen. Evalueringen viste også en nedgang i utgifter etter hverdagsrehabilitering.
I 2016 fikk 580 brukere vedtak om opplæring fra hjemmesykepleien i å klare hverdagsaktiviteter selv. Vel halvparten av disse ble avsluttet uten hjelp fra hjemmesykepleien. I alt fikk om lag 440 brukere hverdagsrehabilitering i 2016. Samlet sett har antall brukere av hjemmesykepleien blitt redusert ytterligere i 2016.
Tilpasning til tilgjengelige rammer
Oppdragsbrevet som ble utarbeidet for helse- og sosialkontorene for 2016, er brukt aktivt for å følge opp omstillingsarbeidet samt sikre lik forståelse og praksis mellom kontorene. For tjenesten avlastning er det i løpet av året utviklet verktøy som gir samlet oversikt over utbetalinger fra helse- og sosialkontorene til kommunal og privat leverandør. Det har vært viktig for å tilpasse forbruket til rammene. I tillegg har helse- og sosialkontorene gjennomført felles casesamlinger for å etablere enhetlig praksis.
Nye finansieringsmodeller
Ny, forenklet finansieringsmodell for alle typer bofellesskap ble ferdigstilt i 2016, og innføres fra 1. januar 2017. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling skal finansieringsmodellen gi større økonomisk forutsigbarhet for virksomhetene og mindre administrasjon for både bestiller og utfører. Modellen vil bli evaluert etter et fullt driftsår.
Sirkulasjon i korttidsplassene
Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov, som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Sirkulasjonen varierer. Rehabiliteringsplassene har hatt høy grad av utskriving til hjemmet. Foreløpige tall fra 2016 viser at over 80 prosent av brukerne reiser direkte hjem etter endt opphold.
Stavanger kommune har egne korttidssenger som skal sikre at utskrivningsklare pasienter tas imot fra dag en. Etterbehandlingsplassene på Mosheim sykehjem tok i mot nesten 520 pasienter i løpet av 2016. Gjennomsnittlig liggetid var 10,9 døgn. Overgangsplassene på Stokka tok imot drøyt 240 pasienter. Gjennomsnittlig liggetid var 9,3 døgn. Tallene viser at gjennomsnittlig liggedøgn er innenfor målsettingen om liggetid inntil 14 dager.
Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Alle henvisninger til fysioterapi og/eller ergoterapi avd. voksen sendes direkte til helse- og sosialkontoret for vurdering. 2016 var det første hele året med denne praksisen for henvisninger, og ordningen fungerer tilfredsstillende. Kriterier for tildeling av fysio- og ergoterapitjenester er utarbeidet for å sikre lik henvisningspraksis.
Antallet aktive individuelle planer har gått ned fra 605 i 2015 til 529 i 2016. Dette er en negativ utvikling til tross for at dette har vært et av målområdene i oppdragsbrevet til helse- og sosialkontorene.
Den nasjonale opptrappingsplanen for rehabilitering ble først presentert i desember 2016. En konkretisering av helse- og sosialkontorene sin rolle som koordinerende enhet har derfor blitt videreført til 2017.
Økt bruk av brukerstyrt personlig assistent/Fritt brukervalg BPA
Stavanger kommune innførte fritt brukervalg for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1. januar 2016. Kommunen inngikk avtale med fem eksterne leverandører, men endringer i løpet av året resulterte i at brukerne fra høsten 2016 har kunnet velge mellom tre eksterne leverandører i tillegg til den kommunale leverandøren. 60 brukere hadde per desember 2016 iverksatt BPA-tjeneste. 53 prosent av brukerne hadde valgt kommunal leverandør mens 47 prosent hadde valgt ekstern leverandør.
Brukere med alvorlige sammensatte lidelser
Kommunen etablerte i 2016 Austbø bofellesskap og Lassaveien bofellesskap for en mindre gruppe brukere med alvorlig og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre.
Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser
Housing First er en bo-oppfølgingsmodell som gir fleksible og helhetlige tjenester til bostedsløse personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser. I evalueringen som ble gjennomført i 2016 kom det frem at teamet gjennom det første året har nådd måltallet på ti brukere. Gjennomsnittlig oppfølging hos den enkelte bruker har vært 5-10 timer per uke fordelt på flere ganger i uken. Brukerne som er med i prosjektet, er fornøyd med tilgjengeligheten og fleksibiliteten i teamet. Ut fra behov i målgruppen og kapasitet i oppfølgingsteamet, utvides tilbudet med 5-10 nye kommunale boliger i løpet av det siste prosjektåret. Housing First-prosjektet skal evalueres på ny ved utløpet av prosjektperioden sommeren 2017.
Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer som for første gang tar kontakt med hjelpeapparatet. Målet med prosjektet er å hjelpe ungdommene til å snu en negativ utvikling, og forhindre utvikling av alvorlig rusproblem. Videre var et viktig mål i prosjektet for 2016 å identifisere og nå flest mulig ungdom i målgruppen gjennom godt informasjonsarbeid til samarbeidspartnere og ungdom. Totalt 110 henvendelser, hvorav 60 brukere, er fulgt opp i prosjektet.
De fleste ungdommene har rushistorikk av lengre varighet enn to år. I perioden med oppfølging i prosjektet har mange av brukerne enten trappet ned på rusbruk, hatt rusfrie perioder eller blitt helt rusfrie. I løpet av prosjektperioden har flere brukere kommet i aktivitet i form av skole eller arbeid, samt fått bistand til å finne passende bolig.
Boligsosialt arbeid – ny organisering
I 2016 ble Boligkontoret etablert som ny bydekkende virksomhet. Boligkontoret er samlokalisert med Stavanger boligbygg KF. Arbeidsoppgavene som er overført fra helse- og sosialkontorene til Boligkontoret i forbindelse med omorganiseringen, er søknadsbehandling, registrering og tildeling av kommunale boliger til vanskeligstilte, rusmiddelavhengige og eldre som har behov for omsorgsbolig. Oppgaveoverføringen innebar at boligkonsulentene ved helse- og sosialkontorene har fått endret arbeidssted.
Økonomi
Regnskapsresultatet for Helse- og sosialkontorene viser ett merforbruk på kr 7,7 mill. av en ramme på kr 617 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101.
Helse- og sosialkontorene har innenfor tradisjonelle hjemmebaserte tjenester, hjelp og pleie i hjemmet samt personlig assistanse, arbeidet intensivt og grundig med omlegging av tjenestetilbudet for å tilpasse seg de økonomiske rammene. Av figuren kan vi se at kostnadsutviklingen er bremset, og også redusert fra 2015 til 2016.
Helhetlig ledelse har vært prioritert. Økonomisøkelys har blitt samkjørt med de faglige prinsippene i prosjektet leve HELE LIVET i levekårsavdelingen. I første tertialrapport ble det varslet et sannsynlig merforbruk, men med en forutsetning om at dette skulle reduseres med mål om balanse mellom regnskap og budsjett ved slutten av året. Det endelige resultatet ble et mindreforbruk på kr 7,1 mill. for disse tjenestene.
Helse og sosialkontorene fikk i 2016 et merforbruk på kjøpte tjenester til ressurskrevende brukere innenfor avlastning, heldøgns omsorg og brukerstyrt personlig assistent. Det er 40 % økning i antall brukere det kjøpes tjenester for, sammenlignet med 2015.
Merforbruket ble på kr 9,2 mill. Figuren viser prosentvis fordeling av kostnad per bruker, sammenlignet med 2015. Fordelingen av kostnadene viser at den største økningen er innenfor de brukere med færrest og minst kostnadskrevende tjenester, nærmere bestemt brukere som har en kostnad under kr 2 mill. per år. Videre er det først og fremst tjenester til personlig assistent som stiger. Det kommunale tjenestetilbudet til personlig assistent er i samme periode redusert, og man må kunne forutsette at dette henger sammen med muligheten for fritt brukervalg.
Støttekontakt og hjemmeavlastning er en billig, og for brukeren ofte gode tjenester. Det er grunn til å anta at tjenestene benyttes som et godt alternativ til andre og betydelig dyrere tjenester. Merforbruket var for 2016 på kr 1 mill. for støttekontakt og kr 2,2 mill. for hjemmeavlastning.
Gebyr for utskrivningsklare ferdigbehandlede pasienter på SUS har vært varslet hele året som et potensielt merforbruk. Samlet merforbruk for 2016 ble på nær kr 3 mill., og for 2017 er dette tatt høyde for i budsjettet.
Helse- og sosialkontorenes administrasjon hadde samlet et mindreforbruk på kr 0,6 mill.
Samlet for helse- og sosialkontorene er merforbruket på kr 7,8 mill. og 1% av ett budsjett på kr 617 mill.