⇡ Hopp til meny

Årsrapport 2016

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Hverdagsmestring

I 2016 fikk ca. 580 brukere opplæring av hjemmesykepleien i å klare hverdagsaktiviteter selv. Foreløpige beregninger viser at nær 60 prosent av brukere som har fått opplæringstiltak, klarer seg uten pleie i hjemmet etter endt opplæring.

For å heve kompetansen på hverdagsmestring har ressurspersoner fra hjemmesykepleien deltatt i et internt læringsnettverk ledet av avdeling for hverdagsrehabilitering. Ressurspersonene har fått kunnskap om rehabilitering, endringsteorier og mestring. Virksomhetene har satt mål for hvordan de skal styrke arbeidet med hverdagsmestring mellom samlingene.

Samhandlingsprosjektet Felles bruker – felles innsats ble utvidet til Tasta, Hinna og Madla og Tjensvoll hjemmesykepleie i 2016. Modellen sikrer samhandling mellom fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmesykepleien. 25 brukere fikk tilbud om rehabilitering utenfor institusjon i 2016. Tilbakemeldingene er at dette er en god metode for å få til mer helhetlige tilbud til felles brukere. Brukergruppen har så langt i hovedsak hatt store, sammensatte behov.

Omorganiseringer i hjemmebaserte tjenester

For å sikre effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig ledelsesoppmerksomhet og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene, besluttet rådmannen i 2016 å trekke ut driften av bofellesskapene fra hjemmebaserte tjenester og etablere tre nye bofellesskapsvirksomheter. 2016 har vært brukt til å tilrettelegge for etableringen av de nye virksomhetene. Tre nye virksomhetsledere ble ansatt som prosjektledere fra 1. oktober og fram til omorganiseringen trådte i kraft 1. januar 2017.

Ved å organisere bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og ROP-lidelser som egne virksomheter, reduseres omfanget av tjenester som gis fra hjemmebaserte tjenester betydelig. Rådmannen besluttet derfor å redusere antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester fra seks til fire, med samme geografiske nedslagsfelt som de fire helse- og sosialkontorene. Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester ble samorganisert fra 1. januar 2017.

Opprettelsen av de tre nye bofellesskapsvirksomhetene og reduksjonen i antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester har vært en omfattende prosess og involverer 1 600 ansatte, 1 100 årsverk, 2 500 brukere og 330 boenheter.

Lassaveien bofellesskap

Ombyggingen av tidligere Lassahagen til to bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser ble ferdig høsten 2015. De seks beboerne i Lassaveien 2B flyttet inn i mars, mens de fire beboerne i Lassaveien 2A flyttet inn i mai. Planleggingen av siste byggetrinn med plass til fire brukere startet opp høsten 2016 med mål om ferdigstillelse i desember 2017.

Selveide boliger for personer med utviklingshemming

Som en oppfølging av flertallsvedtaket ved budsjettbehandlingen vedtok formannskapet i januar 2016 at det skulle opprettes en politisk ledet prosjektgruppe for å utrede prosjektet Selveide boliger for mennesker med utviklingshemming og videreutvikle Solborg-alternativet. Gruppen ble supplert med representanter fra organisasjonene. Prosjektgruppen startet arbeidet i februar og har avholdt syv møter i 2016.

Ny finansieringsmodell for alle bofellesskap

Den nye, forenklede finansieringsmodellen for alle typer bofellesskap ble ferdigstilt i 2016. Finansieringsmodellen ble vedtatt i kommunalstyret for levekår i april 2016. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling gir finansieringsmodellen større økonomisk forutsigbarhet for virksomhetene og mindre administrasjon. Finansieringsmodellen innføres fra 1. januar 2017. Modellen vil bli evaluert og eventuelt justert etter et fullt driftsår.

Gjennomførte brukerundersøkelser

Stavanger kommune gjennomførte fire brukerundersøkelser i tilknytning til hjemmebaserte tjenester i 2016. Resultatene fra undersøkelsene følges opp av den enkelte virksomhet.

Rundt årsskiftet 2015/2016 ble pårørende spurt om sin vurdering av bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming. Jevnt over var de pårørende godt fornøyd med tilbudet som gis i bofelleskapene, og utviklingen i pårørendetilfredshet fra 2008 er svært positiv.

For tredje gang ble det gjennomført en brukerundersøkelse ved aktivitetssentrene innen psykisk helse. Også her var brukerne gjennomgående svært fornøyde. Samlet vurdering fikk en skår på 81 av 100 poeng. Det er variasjon i brukertilfredsheten mellom aktivitetssentrene.

På senhøsten svarte beboerne i bofelleskap innen psykisk helse på spørsmål om blant annet trivsel, aktiviteter og opplevelsen av å få hjelp etter behov. Beboerne gir gode tilbakemeldinger, og skårene på indikatornivå ligger rundt 80 poeng eller høyere.

I november/desember 2016 ble brukere som mottar hjemmesykepleie bedt om å vurdere blant annet innhold og kvalitet på tjenesten, pålitelighet og hvordan de ansatte utførte jobben. Foreløpige resultater tyder på gode tilbakemeldinger fra brukerne.

Brukerundersøkelsene omtales også i kap 9.1.

OBS-teamet som ny virksomhet

OBS-teamet (oppsøkende behandlingsteam) ble en egen bydekkende virksomhet fra 1. juni 2016. OBS-teamet er et ambulant behandlingsteam som skal gi hjelp til personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte tilleggsproblemer. Teamet lå tidligere til Hillevåg hjemmebaserte tjenester. Teamet hadde fram til juni 2016 en to-ledermodell med en statlig leder fra spesialisthelsetjenesten og en kommunal leder, men med omorganiseringen til en bydekkende virksomhet gikk teamet over til en en-ledermodell. Det innebærer at en kommunalt tilsatt leder er delegert myndighet til å lede både kommunalt og statlig ansatte og rapporterer i begge styringslinjer. Formålet med ny organisering er å sørge for enhetlig ledelse og bedre forankring og kjennskap til teamet i kommunen. Virksomheten er fullt ut statlig finansiert og hadde ved årets slutt er mindreforbruk på kr 0,3 mill. som overføres til 2017

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 3,8 mill. av en samlet budsjettramme (inkl. ABI-inntekter) på kr 788,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,5. Virksomhetene isolert, har et samlet merforbruk på kr 8,0 mill., noe som utgjør 101 % av vedtatt budsjettramme. Forskjellen i merforbruk mellom virksomhetsområdet samlet og virksomhetene isolert, skyldes forskjøvet oppstart av prosjektet Virtuell avdeling, som dermed gav kostnadsbesparende effekt på virksomhetsområdet.

Av virksomhetenes resultat på kr 8,0 mill., kan merforbruket knyttes til den tradisjonelle hjemmesykepleien med kr 11,6 mill. Samtidig gikk bofellesskapene for personer med psykisk utviklingshemming (PUH), psykisk syke/ROP-lidelse og bofellesskap for eldre med et mindreforbruk på til sammen kr 3,5 mill. Øvrige tjenester, med unntak av Stavanger hjemmehjelp som blir beskrevet i eget avsnitt, overholdt sine rammer i 2016. Virksomhetenes resultat vil omtales i det følgende:

Hjemmesykepleien har gjennom hele året jobbet systematisk med å tilpasse seg nivået på bestillingene fra Helse- og sosialkontorene (HSK), men resultatet viser om lag kr 11,6 mill. i merforbruk. Som tidligere omtalt i 1. og 2. tertial, har antall vedtakstimer blitt redusert gjennom hele 2016 og inntektsgrunnlaget til hjemmebaserte tjenester er dermed kraftig redusert. Kombinert med den ordinære dynamikken i form av tilgang og frafall av brukere gjennom året, som også er styrende for inntektsnivået, har det vært utfordrende å dimensjonere riktig nivå på bemanningen til enhver tid. Endring av turnuser tar naturligvis tid og dermed oppnås ikke økonomiske effekter samtidig som bortfallet av inntekter – som skjer umiddelbart. Dette illustreres ved at regnskapet for mottatte ABI-inntekter i 2016 er redusert med kr 12,0 mill. sammenlignet med 2015. Likevel er det gjort et betydelig omstillingsarbeid innenfor tjenesten – i tråd med reduksjonen i bestillingene. Netto lønnsutgifter fra 2015 til 2016, er redusert med kr 6,2 mill. noe som viser at det er gjort et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid innenfor hjemmesykepleien

Bofellesskapene har samlet sett et mindreforbruk på kr 3,5 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,1 av en samlet budsjettramme på kr 386,9 mill. Dette resultatet er noe bedre enn forventet ved rapportering per 2.tertial, hvor det ble meldt om økonomisk balanse ved årets slutt. Det er særlig innenfor bofellesskap til personer med utviklingshemming (PUH) at mindreforbruket er størst. Omstillingsarbeidet med lavere økonomiske rammer, parallelt med en omlegging av finansieringsordningen (fra aktivitetsbaserte inntekter til rammefinansiering), ble startet i 2015, og tiltakene har fortsatt med full effekt inn i 2016. Innenfor bofellesskap for psykisk syke/ROP-lidelser, viser regnskapet et merforbruk, noe som kan knyttes til økte behov og utfordringer hos enkeltbrukere.

For bofellesskap eldre, bydekkende tjenester (eks. brukerstyrt personlig assistent, Nattpatruljen, hverdagsrehabilitering etc.) og miljøtjeneste viser regnskapet samlet sett balanse i 2016. Av virksomhetenes samlede merforbruk på kr 8,0 mill., utgjør overført merforbruk fra 2015 kr 5,75 mill. Dette utgjør om lag 70 % av merforbruket. Driftsmessig er dermed virksomhetenes merforbruk i 2016 nede i kr 2,3 mill., eller om lag 0,3 % overskridelse av vedtatt budsjettramme.